– Vi har forgjeves forsøkt å advare både FHI, politikere og helsevesenet, sier lege og forsker Gunhild Nyborg.
Sammen med infeksjonsmedisiner Arne Søraas jobber hun som forsker ved Koronastudien ved Oslo universitetssykehus, der de forsker på senfølger av covid-19.
Nå er begge bekymret for at viruset har påført nordmenn skader som helsevesenet ikke har fanget opp.
– Det ble advart om dette. Hvordan disse advarslene har blitt håndtert, må granskes, sier Arne Søraas.
– Kan skade hjerte og blodårer
I det siste har det dukket opp en rekke urovekkende signaler om at noe har skjedd med nordmenns hjertehelse:
- Ferske tall fra FHI viser en økning i antall hjertesyke på 9 prosent siden 2021. Antallet personer som får høyt blodtrykk eller hjertesvikt har økt, og økningen kan ikke forklares med en aldrende befolkning.
- Samtidig har medisinbruken mot hjerte- og karsykdommer blant unge voksne eksplodert de siste årene.
- Nylig fortalte NRK om en norsk studie som viser at covid-19 er koblet til økt risiko for en umerkelig, kronisk skade på hjertet.
– Vi vet at koronaviruset kan skade cellene på innsiden av blodårene og gi betennelse både der og i hjertemuskelcellene. Det er kjent at dette øker risikoen for mange typer hjerte- og karsykdommer. Det vi ser nå i dødelighetsstatistikken og legemiddelbruken i Norge, er som forventet, sier Nyborg.
Les også Norsk studie: Koronasmitte knyttes til skjult hjerteskade
– Ikke overrasket
Nyborg er ikke overrasket over utviklingen. Hun mener tallene stemmer overens med det et samlet internasjonalt forskningsmiljø har advart mot i flere år.
– Vi vet fra et stort antall internasjonale studier at denne risikoen for hjerte- og karsykdom er økt etter at man har hatt covid-19. Jeg så den første urovekkende studien på dette i juli 2020, sier Nyborg.
Nyborg viser til en lang rekke lignende studier som bekrefter det samme bildet. Dette er noen av dem:
- Rammer blodårene: Denne studien viser at covid-19 ikke bare gir en generell betennelse i kroppen, men at viruset fysisk infiserer blodårene i hjertet.
- Overdødelighet blant unge:Norsk studie som Nyborg og Søraas selv har gjennomført. Den peker på en overdødelighet blant barn og unge i Norge perioden 2022-25, og antyder at senfølger av covid-19 er årsaken.
- Økt risiko for hjerte- og karsykdom: En stor svensk befolkningsstudie, som viser en økt risiko for ulike hjertelidelser, selv blant de som hadde et mildt sykdomsforløp.
Rapport: – Covid en langvarig risikofaktor
En rapport fra den europeiske kardiologforeningen (ESC), konkluderer også med at covid-19 har en tydelig og langvarig innvirkning på hjerte- og karsystemet.
European Society of Cardiology regnes som en av verdens mest innflytelsesrike aktører innen feltet hjertehelse.
Rapporten slår fast at covid-19 må anses som en langvarig risikofaktor for hjertet, selv blant de som bare har hatt mild sykdom.
Selv om faren er liten for hver enkelt av oss, betyr det likevel at flere vil bli syke i en befolkning, mener kardiologene i ESC. De antyder at 2 til 5 % av de som smittes med covid-19, risikerer å få hjerterelaterte senskader.
I fjor intervjuet NRK forskeren David Putrino, som regnes som en av verdens mest anerkjente eksperter på senfølger av covid-19. Også han varslet at land som Norge ville oppleve en økning i antallet hjertesyke.
– Covid-19 er en sykdom som også rammer hjerte- og karsystemet. Hvis vitenskapen har rett, vil vi se en økning i disse sykdommene i fremtiden, advarte Putrino.
Forskningen viser at covid-19 er en systemisk sykdom som rammer flere av kroppens organer – ikke en ren luftveisinfeksjon som influensa, mener Nyborg.
Hun understreker at det er behov for ytterligere forskning på feltet.
– Vi vet for eksempel for lite om hvor mye risikoen for hjerte- og karsykdommer øker etter infeksjon med de nyeste variantene, eller etter at man får covid flere ganger.
– Kan ikke alene brukes til å fastslå årsaken
NRK har bedt FHI svare på kritikken.
Smitteverndirektør Kristian Tonby ønsker ikke å stille til et intervju, men svarer i en e-post.
Til tross for et voksende antall studier som viser en sammenheng mellom covid og hjertesykdom, mener han at det ikke er grunnlag for å trekke bastante konklusjoner.
– Forekomsten og dødeligheten av hjerteinfarkt og hjerneslag fortsetter å gå nedover i Norge når vi justerer for at befolkningen er blitt eldre. Det passer dårlig med påstanden om at gjennomgått covid-19, noe som gjelder hele befolkningen i Norge, gir økt risiko for disse sykdommene, skriver Tonby.
At flere unge voksne bruker hjerte- og karmedisiner etter pandemien, eller at flere får høyt blodtrykk og hjertesvikt, kan ikke automatisk kobles til covid-19, mener smitteverndirektøren.
– Økning i bruk av legemidler, eller forekomst av sykdom på befolkningsnivå kan ikke alene brukes til å fastslå årsaken til utviklingen, mener Tonby.
Ber om uavhengig gransking
Svarene fra FHI får Arne Søraas til å reagere.
– Dødsfall fra hjerte- og karsykdom har i 50 år vist en konstant fallende trend i Norge. Men akkurat fra 2021 stopper dette fallet, og vi ser en ny trend, der nedgangen nesten har stanset, sier Søraas.
Han peker på at det er FHI sitt ansvar å undersøke dette.
– At de ikke gjør det, men fokuserer på at vi fortsatt har bevart en svakt nedadgående trend og derfor fortsatt opplever «rekordlave tall», viser at de ikke tar problemstillingen på alvor, sier Søraas.
Han legger til at det er riktigere å se på hjerte- og karsykdommene samlet, og ikke enkeltvis.
Grafikken nedenfor viser hvordan dødeligheten plutselig økte i starten av pandemien, og senere flatet ut etter mer enn 50 års sammenhengende nedgang.
Den røde linjen viser hvor mange dødsfall som ville vært ventet, dersom den positive utviklingen før pandemien hadde fortsatt:
– Vi som forskere har advart om dette også før tallene fra Norge kom på bordet. Advarslene var godt faglig begrunnet, men ble ikke tatt hensyn til. Jeg mener derfor det nå bør gjennomføres en uavhengig gjennomgang av hvordan advarslene ble håndtert, sier Søraas.
– Har ikke fulgt med på forskning
Både Nyborg og Søraas mener Folkehelseinstituttet har sovet i timen.
– Jeg har tidligere ikke sett at FHI har forholdt seg til denne forskningen, foruten i intervjuer gjennom de siste årene, der de har sådd tvil rundt det som er lagt frem av forskning på feltet internasjonalt, sier Nyborg.
Hun mener forskningskapasiteten i et lite land som Norge er begrenset, og at det er avgjørende at FHI følger med på forskningen i utlandet.
–Det virker som om de ikke helt tror på resultatene, hvis ikke de selv eller deres kolleger i nordiske folkehelseinstitutt står bak forskningen, sier Nyborg.
– Det ser ut til at FHI tidlig bestemte seg for at senskader etter covid-19 for det meste er noe folk innbiller seg. Noe som er basert på frykt, noe de kan tenke seg friske fra, og som man ikke trengte å sette av forskningsressurser til. Denne holdningen strider imot de mange tusen artiklene som er publisert på feltet internasjonalt, fortsetter hun.
Begge kritiserer måten FHI har håndtert smittevern underveis i pandemien.
– FHI kunne valgt en annen linje, med mer testing og anbefaling til de med covid om å holde seg hjemme. Det ville redusert hvor mange som ble smittet og hvor ofte, sier Søraas.
– Stemmer ikke
Påstandene fra Nyborg og Søraas blir tilbakevist av Folkehelseinstituttet.
– FHI legger vekt på både internasjonal og norsk forskning. Når resultater fra enkeltstudier omtales, er det vår rolle å vurdere styrken og kvaliteten på den samlede dokumentasjonen. Vitenskapelig usikkerhet, og behovet for kritisk vurdering av studier er ikke det samme som å avvise forskningen, skriver smitteverndirektør Tonby i e-posten.
Han viser til at FHI også gjennomfører egne forskningsprosjekter om mulige senfølger etter covid-19.
– Påstanden om at FHI tidlig har bestemt seg for bestemte forklaringer eller konklusjoner om senfølger etter covid-19, stemmer ikke. Forskningen på årsaker, forekomst, og konsekvenser av senfølger etter covid-19 er fortsatt under utvikling, og resultatene peker ikke alltid i samme retning, mener Tonby.
Mener vaksinen beskytter
Både Nyborg og Søraas tar til orde for at flere burde få tilbud om vaksinen. I dag anbefaler FHI sprøytestikket kun til de over 75 år, og til de som er i risikogrupper.
– Det finnes nå mange store studier fra ulike land som viser at de som er vaksinert, har vesentlig lavere risiko for å få en ny hjerte- og karsykdom i månedene og dels årene etter covid-19, enn de uvaksinerte, forteller Nyborg.
Hun mener forskning viser at vaksinen er trygg for alle aldersgrupper, også barn og unge.
– Jeg har vært bekymret for at den norske befolkningen er blitt påført alvorlige helseplager som kunne vært forebygget til relativt lave kostnader gjennom vaksine. Vaksinen forebygger også mot andre typer senskader, sier koronaforskeren.
FHI har tidligere ment atforskningen ikke gir noen tydelige svar på om vaksinen gir beskyttelse mot langtidsvirkninger av sykdommen.
– Når FHI gir vaksineanbefalinger, inngår kunnskap om både sykdomsrisiko, vaksineeffekt, bivirkninger og mulige senfølger i vurderingene, mener smitteverndirektør Tonby.
Nyborg er ikke enig.
– I forbindelse med vaksineanbefalingene har FHI bare nevnt senskader én gang, og da over tre sider i en rapport fra 2024, der en av sidene er sladdet. Av den synlige teksten, er hverken kardiovaskulære senskader eller evidensen som finnes på vaksinenes effekt mot slike, omtalt, sier hun.
Koronasmitten i Norge er nå svært lav ifølge målinger fra FHI.
Søraas håper det fortsetter.
– Luftveisvirus pleier å spre seg mest høst og vinter, men koronaviruset har også hatt bølger på andre årstider. Det gjør meg derfor optimistisk at vi ikke har så mye spredning denne sommeren. Men jeg kommer selv til å vaksinere meg til høsten, sier han.
Virusvarsleren