Jeg blir ikke å finne på Arendalsuka i år. Jeg drar heller til fjells.
Den norske Arendalsuka var opprinnelig en god idé. Inspirert av den svenske modellen skulle den være en møteplass der politikere, næringsliv, akademia og sivilsamfunn kunne bryne argumenter MOT hverandre.
I mange år fungerte det faktisk ganske godt, men etter min mening har arrangementet gradvis utviklet seg til noe helt annet.
I stedet for en arena for åpen debatt har store deler av programmet blitt en festival for politisk korrekt konsensus.
Stadig flere arrangementer består av paneler der alle i praksis mener det samme. Den virkelige motforestillingen er ofte fraværende.
Det mest bekymringsfulle er likevel en utvikling jeg har merket de siste årene: Flere arrangementer åpner ikke lenger for spørsmål fra salen.
Dialog erstattes av regisserte innlegg fra inviterte deltakere, som i stor grad representerer de samme miljøene, institusjonene og perspektivene.
Da er det ikke lenger en debatt, det er en monolog, nesten med et religiøst preg.
Når de kritiske spørsmålene filtreres bort, mister arrangementet noe av sin viktigste funksjon: å teste ideer mot virkeligheten, ikke mot tro eller håp.
Derfor har jeg valgt å ikke reise til Arendal i år.
Ikke fordi jeg er uenig i alt som sies der, men fordi jeg mener at gode ideer blir bedre av motstand, ikke av applaus fra mennesker som allerede er enige.
I stedet skal jeg bruke dagene på noe som gir meg langt «høyere avkastning».
Tre grunnertil at hagen eller fjellet er et mye bedre alternativ:
1.Du møter naturens virkelighet, ikke et nøye kuratert narrativ.
2. De beste idéene kommer ofte når telefonen ligger i sekken og ingen prøver å overbevise deg om hva du skal mene.
3. En tur i skogen eller noen timer i hagen gir sannsynligvis både lavere blodtrykk, bedre humør og flere originale tanker enn enda et panel der alle nikker til hverandre.
Kanskje er det nettopp det vi trenger mer av: mer selvstendig tenkning.
