– Man føler seg litt lite nyttig. Som at det ikke er behov for oss mer.
Tina Strøm (42) står på en traktor ute på et jorde og sorterer poteter.
Hun har fått sesongjobb på gården til en barndomsvenninne.
– Siden jeg er frilanser har jeg mulighet til å jobbe her. Det hadde jeg ikke kunnet ellers.
Tina er takknemlig for at hun har en jobb å gå til i ukene fremover.
Men helst skulle hun ha vært et helt annet sted.
Roper varsko – igjen
Norsk film, med Joachim Trier i spissen, har aldri stått høyere på den internasjonale filmhimmelen.
Vi er inne i en gullalder, ifølge kulturminister Lubna Jaffery.
Men her til lands har film- og TV-bransjen lenge ropt varsko:
– Det konsumeres film og TV som aldri før. Men vi som er med å lage det, har ikke jobb, sier Tina.
Hun har femten års fartstid som frilanser innenfor film og TV, og har jobbet som rekvisitør på flere store produksjoner.
I mange år ble hun kontaktet så ofte om oppdrag at hun jevnlig måtte takke nei.
Men med unntak av fire dagers arbeid, har hun nå ikke hatt frilansoppdrag på ett og et halvt år.
– Det føles ikke godt. Det føles litt som en sorg.
– Redd for at dette er slutten
For Tina opplevdes endringen som plutselig.
Hun savner stabilitet og økonomisk forutsigbarhet. Og å kunne være kreativ og å jobbe i team.
Flere av Tinas kollegaer er i samme situasjon som henne, forteller hun.
Men mange er skeptiske til å helt bytte beite, ved å ta en full stilling med tre måneders oppsigelsestid:
– Vi må være tilgjengelige når behovet oppstår. Hvis ikke vil det si at vi er ute av TV-bransjen.
Det siste året har Tina også jobbet som dekoratør i butikk. I tillegg har hun tatt maskinførerbevis.
Men hun har ikke klart å legge fra seg håpet om at telefonen snart ringer.
– Jeg håper at jeg får muligheten til å fortsette å jobbe med film og TV i flere år. Men jeg må innrømme at jeg er bekymret for at dette er slutten.
– Folk holder pusten
Elisabeth O. Sjaastad, leder i Norsk Filmforbund, beskriver tilstanden i norsk film- og TV-bransje som en krise.
Det har over lengre tid vært produksjonstørke, blant annet på grunn av færre bestillinger fra internasjonale strømmetjenester som Netflix, HBO/Max og Amazon Prime Video. Men også norske TV-kanaler som NRK og TV 2.
Mangelen på aktivitet og jobber tærer på folk, ifølge henne.
– Mange ser etter jobber i andre bransjer. Vi står i fare for å miste kritisk kompetanse.
Ifølge en undersøkelse fra i fjor hadde 30 prosent av norske filmarbeidere sluttet på et år. 60 prosent av de gjenværende vurderte å gi seg.
– Har flere av dem nå forlatt bransjen?
– Absolutt. Vi kan ikke tallfeste det med en stor undersøkelse. Men vi opplever jo at medlemmer melder seg ut og oppgir at de har sluttet i bransjen, sier Sjaastad.
Lederen sier at hun ukentlig hører historier om dyktige fagfolk som ikke klarer å holde ut lenger.
– Selv de flinkeste folka, med lengst erfaring i bransjen, kan ikke leve på luft og kjærlighet. De må faktisk kunne betale regningene sine.
Les også Norge sier nei takk til en milliardindustri
Bransjeorganisasjonene har hatt møter med kulturminister Lubna Jaffery, Kulturdepartementet og Norsk filminstitutt (NFI) og etterspurt strakstiltak.
Gjentatte ganger, ifølge Sjaastad.
Redningen kan komme med det nye statsbudsjettet 7. oktober, sier hun.
– Det er store forhåpninger til at det kommer løsninger på flere utfordringer der. Og ikke minst mer penger til Filmfondet, som er altfor lite.
Kulturminister Jaffery skriver til NRK at hun deler bransjens bekymring.
Og at hun skjønner at de er utålmodige.
Hun tror de store endringene bransjen har gjennomgått de siste årene løses best med langsiktig og helhetlig politikk.
Ikke med kortsiktige strakstiltak, skriver hun.
NFI: Vil ha flere produksjoner i Norge
I sommer ble Stortinget enige om at insentivordningen for film- og serieproduksjon skal styrkes og forbedres.
Ordningen har fått kritikk for å gi lavere refusjon enn mange andre land.
Og for at den ikke kan kombineres med andre tilskudd.
– Hvordan endringene kommer til å se ut, er det for tidlig å si noe om, skriver Jaffery.
Nå har NFI anbefalt Kulturdepartementet at ordningen i større grad skal bidra til produksjon i Norge.
Det sier direktør Kjersti Mo.
Men det betyr ikke at de vil prioritere norsk film framfor internasjonale produksjoner.
– Vi vil fortsatt ha internasjonale produksjoner til Norge. Vi mener at vi bør legge større vekt på hva produksjonene faktisk bygger her over tid, sier hun.
– Altså arbeid for norske fagfolk, kompetanse, kapasitet og verdiskaping. Det kan både norske og internasjonale produksjoner bidra til.
NFI anbefaler også å utrede om insentivordningen kan kombineres med andre tilskudd.
– Det norske produsenter sier til oss, er at de heller bruker insentivordninger i andre land og reiser dit for å produsere. Det bør vi se nærmere på, sier Mo.
– For oss handler det om å bygge den kompetansen og kapasiteten vi trenger for å kunne fortelle våre egne historier. Også i fremtiden.