Vegg i vegg med Nidarosdomen i Trondheim ligger Erkebispegården. I kjelleren der, i det innerste hvelvet, er skattene som nå er hentet frem.
Ett og et halvt kilo rent gull, purpurrød fløyel, perler og edelstener.
Nå er kongekrone, septeret, rikseplet og rikssverdet fraktet til Oslo.
Nå ligger de på kong Haralds båre i Slottskapellet, slik de gjorde på hans far kong Olavs båre i 1991.
I Slottskapellet kan folk frem til gravferdsdagen gå forbi båren og ta farvel med ham som var Norges konge i over tre tiår.
– Det siste symbolet på at monarken er borte
– Ved monarkens død spiller kronen og sverdet en helt sentral rolle.
Det sier Øystein Ekroll, førsteamanuensis ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider.
– Sverdet symboliserer at kongen forsvarer landet, og kronen symboliserer kongen som landets hersker.
– De blir lagt på monarkens kiste som det siste symbolet på at monarken nå er borte, men de blir så ført tilbake hit og går videre til neste monark.
De skjøre, historiske skattene tas svært sjelden ut av utstillingsmonteren.
De hentes ut for å følge båren når en monark dør. Da blir regaliene plassert på båren.
De tas også frem ved de store merkedagene i det norske monarkiet, som når en ny monark – eller et nytt kongepar – skal signes.
Kronene til både kongen og dronningen sto ved høyalteret da kong Harald og dronning Sonja ble signet i Nidarosdomen i 1991.
Kroningen avskaffet i Norge
Kong Haralds farfar kong Haakon ble den fjerde og siste norske kongen som hadde kronen på hodet.
Så ble kroning avskaffet i Norge.
– Kroningsseremonien ble tatt ut av Grunnloven etter kroningen av kong Haakon og dronning Maud. Så det er ingen som har hatt kronen på hodet siden 1906, men kronene er der ved signingsseremonien, sier Ekroll.
Ettersom Stortinget hadde opphevet kroningsparagrafen 50 år tidligere, fantes det ingen grunnlovsfestet seremoni for å innvie den nye kongen da kong Haakon døde i 1957, og kong Olav overtok tronen etter sin far.
Kong Olav uttrykte derfor et personlig ønske om å bli signet i Nidarosdomen for å få Guds velsignelse over kongegjerningen.
Igjen ble kongekronen hentet frem i Nidarosdomen, men for første gang uten å bli plassert på den nye kongens hode. I stedet sto den symbolsk fremme i den store katedralen.
Til sammen fire konger er kronet med kronen som nå skal fraktes til Oslo, og den har stått fremme ved to signinger:
Da kong Olav V ble signet i Nidarosdomen, og da kong Harald hadde arvet tronen etter sin far og ble signet i 1991.
Betalt av kongen selv for over 200 år siden
Riksregaliene skal være symboler på kongens makt og verdighet og på monarkiet som statsform.
Ordet regalie stammer fra det latinske ordet «Rex» og betyr «det som er en konge verdig», skriver Kongehuset på sine nettsider.
Kongens regalier består foruten kongekronen og rikssverdet av:
- Rikseplet – som er formet som en jordklode med et kors oppå.
- Kongens septer – en utsmykket stav som er et gammelt symbol på den verdslige makten til kongen.
- Salvingshornet – kongene ble opprinnelig salvet til sin gjerning. Ved salving skulle monarken få kraft fra den hellige ånd til å bære byrdene som konge.
Den første norske konge som ble kronet, var Magnus Erlingsson i 1163. De opprinnelige norske regaliene forsvant imidlertid etter reformasjonen, og ingen vet hvor de ble av, ifølge Ekroll.
Men i Grunnloven av 1814 het det at kongen skal krones i Trondhjems domkirke, det som i dag er Nidarosdomen.
Så da kong Carl Johan skulle krones i 1818, sørget han selv for at Norge fikk nye regalier, deriblant kongekronen.
– Han bestilte og fikk laget riksregalier for egen regning i Stockholm, og fikk dem sendt til Trondheim i 1818, slik at de var der da han kom for å bli kronet, sier Ekroll.
Fikk sverdet fra Napoleon
Det norske rikssverdet var kong Carl Johans eget sverd, som han ga til samlingen av Norges riksregalier.
Han var opprinnelig en fransk general og hadde selv fått sverdet av den franske keiseren Napoléon Bonaparte i 1804.
Kong Carl Johan skal ha båret sverdet under slaget ved Leipzig i 1813, da han var med på å beseire sin tidligere keiser Napoleon.
I forbindelse med at det skulle bli Norges rikssverd, ble sverdet omarbeidet og dekorert.
I tillegg til at rikssverdet ble brukt under kroningsseremoniene frem til kroning ble avskaffet i Norge, har det helt siden kong Carl Johan døde i 1844 ligget ved siden av kongekronen på monarkens kiste.
Utstilt
Til vanlig er riksregaliene utstilt i Erkebispegården i Trondheim.
Nå skal kronen og sverdet smykke kong Haralds båre, når Norge tar farvel med monarken.
