Lohkh saemiengïelesne.
Det var en forsmak på det som ventet henne.
Da de høye, hvite dørene inn til Statsrådssalen gikk opp på Ingrid Alexandras 18-årsdag fredag 21. januar 2022, ble et nytt kapittel i historien om kongeriket Norge skrevet.
Hun som en gang skal bli Norges dronning, var på myndighetsdagen sin for første gang med i statsråd – det ukentlige møtet mellom monarken og regjeringen på Slottet.
Ingrid Alexandra la hånden mot hjertet. Hilste «god dag, statsråd» mot regjeringens medlemmer.
Femte generasjon i det norske kongehuset i statsråd.
Den gang var det bare for å lære og observere. Fast sete i statsråd ville hun først få sammen med pappa kong Haakon når kong Harald var borte, og hun var blitt kronprinsesse Ingrid av Norge.
Nå er tiden inne.
Det skjer etter en dramatisk tid.
Dramatikken
Da jubelen eksploderte etter norske praktmål under fotball-VM i sommer, satt arveprinsesse og broren, prins Sverre Magnus, på tribunen i USA.
Kanskje var det også en eksplosjon av lettelse å spore.
De kom rett fra mors sykeseng til fotball-VM for å være nasjonens ansikt under den store festen.
Mor kronprinsesse Mette-Marit takket for å ha fått livet i gave.
Prinsesse Ingrid Alexandra hadde tidligere hastet hjem fra studiene i Australia for å være sammen med familien da moren var blitt livstruende syk av lungesykdommen.
Friske lunger kom i tide. Den risikofylte operasjonen gikk bra. Det var optimisme å lese ut fra situasjonen da prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus kunne reise til USA og kastet seg om halsen på hverandre i vill jubel.
Men sommeren tok en dramatisk vending.
Igjen måtte familien samle seg, nå om bestefar kong Harald.
Da meldingen om at kongens tilstand var blitt svært alvorlig, nådde folket, dro hele familien til Rikshospitalet.
Fredag morgen sovnet kong Harald, konge av Norge i 35 år, stille inn.
I det øyeblikket kong Harald døde, ble kronprins Haakon Norges nye konge, og Ingrid Alexandra er landets nye kronprinsesse.
Livsløpet
Det følger et historisk sus med den nye kronprinsessen. Kronprinsesse Ingrid Alexandra er den første jenta som er født som tronarving i Norge. Født til å en dag bli Norges dronning.
«En gjerning var bestemt for deg fra du åpnet øynene første gang,» sa bestefar kong Harald i sin tale til henne på konfirmasjonsdagen.
Da hun kom til verden klokken 09.13 den 21. januar 2004, var det en stolt, nybakt far som møtte pressen på Rikshospitalet i Oslo. Daværende kronprins Haakon smilte og lo da han fortalte at han og kronprinsessen hadde fått en liten datter – en prinsesse.
Han var, som foreldre flest, nærmest sprekkeferdig av stolthet.
– Hun er det vakreste og fineste pikebarnet i hele verden, sa han.
Det ble født 57.000 barn i Norge i 2004. Bare ett av dem skulle arve landet. Og måtte ha regjeringens formelle godkjennelse av navnet.
«I samråd med Hans Majestet Kongen har vi bestemt at hun skal hete Hennes Kongelige Høyhet Prinsesse Ingrid Alexandra, og jeg vil be om statsrådets tilslutning til det,» het det fra daværende kronprins Haakon da han møtte regjeringen i statsråd dagen etter fødselen.
Det er vanskelig å si når den lille jenta skjønte at hun var prinsesse – selve arveprinsessen. Det har alltid vært en del av henne.
Hun var fire måneder da hun var med på Slottsbalkongen på 17. mai for første gang – da på mammas arm.
Få år senere tøyset hun og laget grimaser mot fotografenes kameralinser da det var familiefotografering med pressen i hagen hjemme på Skaugum.
Som femåring ble hun kongelig miljøambassadør. Det aller første offentlige oppdraget var med Miljøagenter på Slottsplassen for å markere Verdens miljødag i 2009 – et engasjement for klima og miljø hun fortsatte å bære med seg i oppvekst og ungdomsår.
Seks år gammel debuterte hun på den internasjonale rojale scenen, da hun var brudepike i kronprinsesse Victoria av Sveriges bryllup.
Et fulltallig pressekorps fulgte henne på første skoledag.
7-årsdagen i 2011 ble feiret i utlandet da den daværende kronprinsfamilien tok fri fra jobb og tok barna ut av skole og barnehage for å dra på en omstridt to måneder lang reise for å se andre kulturer og levemåter.
Ingrid Alexandra var åtte da hun gjestet programmet Julemorgen på NRK og var ikke i tvil da hun fikk spørsmål om hva hun ville bli når hun blir stor.
– Da vil jeg bli kronprinsesse!
Lærte av bestefar
Skoleringen har vært i gang lenge. De nærmeste har lært henne opp gradvis. Både far og bestefar har gitt arven videre.
Lært henne representasjon og hva hun selv kan gjøre ut av jobben hun er født til.
– Jeg har jo ikke gått på noen dronningskole. Men jeg lærer mye av bestefar gjennom alt han gjør, og ting han forteller om. Og så tenker jeg at i vår rolle er ikke det viktigste å bli fortalt hva man skal gjøre, men heller å gjøre det til sitt eget, sa daværende prinsesse Ingrid Alexandra da hun fylte 18.
Det skapte kritikk da hun før oppstart i 5. klasse byttet fra offentlig til privat skole. Avgjørelsen om å sende landets arveprinsesse til Oslo internasjonale skole til en prislapp på over 100.000 kroner i året, vakte reaksjoner.
Ungdomstiden var skjermet. Familien var opptatt av at hun skulle få en så vanlig oppvekst som mulig. Få leve den emosjonelle berg-og-dal-banen som tenårene kan være, uten alles øyne på seg.
Da hun fylte 18 og ble myndig i januar 2022, tok hun det første store steget ut i offentligheten.
Ingrid Alexandra besøkte statsmaktene og fikk en innføring i arbeidet til Stortinget, Statsministerens kontor og Høyesterett – den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt.
Signerte med navnet sitt og et hjerte i gjesteprotokollen på Stortinget.
Det var en slags studietur for henne som er landets fremtidige statsoverhode.
En innføring i styret hun er født til en dag å lede.
En «duracell» og beskytter
En «duracell» som ikke gir seg. Uredd, kreativ og beskyttende. En som hadde gått i krigen for brødrene sine, hennes store forbilder. Slik er Ingrid Alexandra beskrevet av dem som kjenner henne best.
Glad i fysisk aktivitet. «En skikkelig tøffing» som tar en utfordring og ikke er redd for å si sin mening, har bestemor dronning Sonja beskrevet.
I året hun fylte 18 år, fikk hun oppfylt sitt høyeste ønske: Å hoppe i fallskjerm. Hun kastet seg ut fra over 6000 meters høyde sammen med soldater fra Forsvarets spesialkommando.
Da hadde hun, som når hun en dag blir Norges dronning, blir øverstkommanderende i Forsvaret, allerede fløyet jagerflyet F-16.
Hun styrte selv spakene deler av turen. Så kongeriket fra luften. Over Evenes, over «Norges nasjonalfjell» Stetinden – mot Bardufoss, ned mot Lofoten og tilbake i havområdene rundt Bodø.
I forkant av 18-årsdagen hadde hun fått et eget kontor på Slottet. Dus-rosa blomster, en hvit gyngestol og hvit kakkelovn. En moderne høyttaler og en tavle.
Da hun i anledning myndighetsdagen stilte til sine første personlige intervjuer, var det der hun tok imot NRK. Litt nervøs. Ikke så glad i å snakke om seg selv.
Hun kalte seg bestebarnebarnet. Fortalte om sin kjærlighet for Norge og om lidenskapen for surfing og å stå på ski.
Nordmenn fikk vite at hun er glad i å diskutere, og at moren hennes ville at hun skulle utdanne seg som lege.
Valget av utdanning var åpent. Men jobben har alltid vært bestemt.
– Jeg er veldig takknemlig for den muligheten jeg har, og tenker at jeg kan gjøre veldig mye med det. Man kan selvfølgelig drømme seg bort og undre seg på hvordan et helt annet liv hadde vært. Det gjør jo jeg også. Men det er ikke det livet jeg lever, så det er vanskelig å forestille seg å ikke være i den rollen jeg er i, sa hun i 18-årsintervjuet.
Soldaten og kongelig skolering
«Plikt og ære. Alltid frem!»
Soldat Alexandra stemte i da mottoet til kompaniet i Ingeniørbataljonen runget over den snødekte plassen i Skjold leir i Målselv i Indre Troms.
I surt regnvær trådte hun av etter 15 måneders førstegangstjeneste med vernedyktighetsmedaljen på brystet.
Hun hadde så vidt fått av seg uniformen og den blå bereten da hun virkelig entret den store rojale scenen.
Et par skritt bak besteforeldrene, ved mammas side, gikk hun ut på Slottsplassen i strålende april-sol. Hun som er født til en dag å bli Norges dronning.
Hun smilte og neiet da hun hilste på den islandske presidenten.
Oppdraget var historisk. Det var prinsessens første statsbesøk.
Tre generasjoner i det norske kongehuset sammen om oppdraget.
– Det er veldig hyggelig, sa kong Harald til NRKs «Året med kongefamilien».
– Og så tror jeg det er nyttig for henne å være med foreldrene sine på sånne oppdrag. Hun kan se og lære og behøver ikke å spørre hele tiden: «Hva gjør jeg nå?». Hun kan følge med og se hvordan dette foregår, sa han.
– Og så føler man at fremtiden er sikret, som er veldig hyggelig, la dronning Sonja til, mens kongen nikket.
Et par måneder etter statsbesøket fra Island, holdt prinsesse Ingrid Alexandra sin første audiens alene.
En spent prinsesse sto klar for å ta imot miljøagenter fra Barnas klimapanel på kontoret sitt på Slottet.
– Skal jeg si kom inn, lurte prinsesse Ingrid Alexandra da hun ventet på at det skulle banke på døra.
Få dager senere var det Frankrikes president Emmanuel Macron og den franske førstedamen som gjestet Slottet.
Iført tiaraen hun fikk til 18-årsdagen, fulgte hun like bak kongen og dronningen for å ta imot presidentparet.
Studenten returnerte hjem
På sensommeren i fjor satte hun kursen mot Australia for å studere.
På Universitetet i Sydney tok hun fatt på en treårig bachelor i samfunnsfag, med fordypning i politisk økonomi og internasjonale relasjoner.
Fulltidsstudent. Og heltidsprinsesse – selv når hun er så langt unna kongeriket man kan komme.
– Jeg trives veldig godt så langt, så jeg er glad for at jeg har begynt her, sa prinsessen til NRK etter få måneder i sitt nye hjemland, men innrømmet at hjemlengselen melder seg.
– Var det et bevisst valg å flytte så langt hjemmefra når prinsessen skulle ut og studere?
– Jeg tror det var mange gode universiteter jeg kunne ha valgt. Og så tror jeg at Sydney var riktig valg for meg. De har et utrolig bra universitet med gode lærere og et fint studentmiljø, sa hun og vektla det internasjonale miljøet.
Men å være langt hjemmefra var også vanskelig. Milevis unna sto familien og kongehuset i flere krevende saker.
I vinter sto storebror Marius Borg Høiby for retten i Oslo tingrett. Tiltalen var omfattende, blant annet voldtekter, vold mot kjærester og nakenfotografering av kvinner uten samtykke.
Høiby nektet straffskyld for de mest alvorlige tiltalepunktene.
Samtidig ble mor kronprinsesse Mette-Marit stadig sykere.
Prinsesse Ingrid Alexandra valgte å avbryte studietilværelsen og komme hjem til Norge. I høst begynte hun som utvekslingsstudent fra Australia, på Universitetet i Oslo.
Underskriver eden
Hun rakk mange år i lære hos bestefar kong Harald. Ingen visste bedre enn ham hva det betyr å arve tronen.
– De skal jo arve monarkiet. Det er en stilling, og det er en jobb, men det er mer enn det, har kong Harald sagt.
Vær deg selv, var rådet han ga som bestefar og konge med lang livserfaring, til henne som er født til å bli den første kvinnelige monarken i Norge på over 600 år.
Når hun nå er blitt kronprinsesse Ingrid av Norge, skal hun – som sin oldefar, bestefar og far – skrive under på den kongelige eden.
Der står det: «Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende.»
– Noen mener at monarkiet er gammeldags og udemokratisk. Hva svarer du på det, spurte NRK da Ingrid Alexandra fylte 18 år.
– Jeg tenker jo at det ikke er vår oppgave å bestemme. Det må vi la være opp til demokratiet rett og slett. Så får vi gjøre vår del.
