Solen står lavt over Skibotn, tolv mil sørøst for Tromsø.
Omgivelsene har knapt forandret seg i den samiske kystbygda siden sommeren 1986.
Da var Astrid Båhl en 27 år gammel kunststudent, som fordypet seg i symboler, bøker, håndverkstradisjoner og farger.
– Da så jeg en utlysning i avisen Sámi Áigi. Det var en konkurranse om å lage det samiske flagget, og jeg tenkte med én gang at dette var noe for meg, sier hun.
Kappløp mot klokka
Astrid skjønte raskt at et samisk flagg måtte hente inspirasjon fra naturen.
Fristen på én måned gikk fort. Siste dagen satt hun fortsatt med skissen på 10 x 15 centimeter.
Var den egentlig god nok?
Klokka tikket.
– I hastverk syklet jeg så fort jeg kunne til postkontoret, for å rekke å levere den før posten dro avgårde den dagen.
I ettertid tror Astrid at tidsnøden var en velsignelse.
– Det var egentlig bra at jeg hadde dårlig tid. Jobber du for lenge med et motiv, begynner du lett å endre på ting, pille på detaljene og overtenke. Til slutt risikerer du å ødelegge alt, sier hun.
Debatten om flagget
Rose-Marie Huuva, Karen Kitti og Máret Sárá satt i arbeidsgruppen som mottok forslag til både samisk flagg, nasjonalsang og nasjonaldag.
Totalt fikk de tilsendt 74 flaggforslag.
Under den 13. nordiske samekonferansen i Åre i 1986 sto valget mellom to finalister.
Mens de norske representantene ville beholde det eksisterende, uoffisielle flagget, mente flertallet, bestående av representanter fra Sverige og Finland, at tiden var inne for et nytt flagg.
Natt til 15. august sydde Huvva det første samiske flagget på et hotellrom i Åre. Dagen etter heiste de flagget på konferansen.
– Det var et ganske omfattende arbeid, spesielt var det en utfordring å få til den rundingen som skal være i midten. Det var ikke så lett, men det gikk bra, har Huuva tidligere fortalt til NRK.
40 år med samenes flagg
– Jeg satt på kjøkkenet med mamma da jeg hørte navnet mitt på radioen. Jeg trodde rett og slett ikke det var sant, forteller Astrid.
I premie fikk hun 2000 finske mark.
– Det var en fin sum for en student, men den største premien var jo selvfølgelig æren, forteller hun.
Hun er ydmyk da hun blir spurt om hvordan det er å bli kalt «Sameflaggets mor».
40 år etter at flagget vaiet for første gang, synes hun fortsatt det er stas å se igjen skissen fra den sommeren i 1986.
Også på alle mulige slags gjenstander.
– Denne kjøpte jeg nylig her i Skibotn, sier Astrid mens hun setter en kaps med det samiske flagget på hodet.
Hun smiler og tar seg en slurk kaffe.
– Nå mangler jeg bare en kopp med flagget.
