I dag er det mannlige ordførere i Tromsø, Bodø, Rana og Alta. Kun i Harstad har det vært kvinnelig ordfører de siste tre årene.
Men etter kommunevalget om ett års tid, kan det se helt annerledes ut.
Nå popper det opp den ene kvinnelige ordførerkandidaten etter den andre.
Særlig i Arbeiderpartiet er det full kvinnedominans, med kvinner på topp både i Rana, Narvik, Bodø, Sortland og Harstad.
Også partiet Høyre har kvinner på topp i mange av de samme byene.
I Tromsø og Alta er situasjonen en annen. Der stiller herrene på topp for begge de største partiene.
I Bodø stiller 29 år gamle Selma Bodøgaard opp som listetopp og ordførerkandidat mot det som blir en av få mannlige kandidater i sittende ordfører 61 år gamle Odd Emil Ingebrigtsen (H).
– Jeg tror at jeg er valgt for mer enn bare alderen min, sier Bodøgaard.
Selv om hun er under halvparten så gammel som Ingebrigtsen tror hun sjansene er gode for ordførerbytte ved neste valg. Samtidig tror hun valgkampen kan bli krevende.
– Selvfølgelig har jeg sjanse mot Ingebrigtsen. Det blir vanskelig og han er en flott ordfører som jeg respekterer, men jeg skal prøve mitt beste, sier Bodøgaard.
Hun syns det kan være flere positive ting med alder også.
Småbarnsmor på valgkamp
Bodøgaard er høygravid og sju måneder på vei. Det betyr valgkamp neste sommer med et lite barn på «slep».
– Det blir selvsagt tøft å drive valgkamp med et lite barn, men jeg har et veldig stort og godt nettverk rundt meg. Så det ser jeg bare på som positivt, mener Bodøgaard.
Bodø-politikeren høster ros fra sin partifelle i Narvik.
– Det som Selma gjør er kjempetøft. Hun er et viktig forbilde.
Det sier Tina Denstad som i går vant nominasjonskampen i Narvik Arbeiderparti.
Hun ligger an til å overta etter sittende ordfører Rune Edvardsen (Ap). Også Høyre stiller med kvinnelig motkandidat i Line Eidum.
Forrige gang Narvik hadde kvinnelig ordfører, var for 15 år siden.
Fremdeles en kamp
Denstad mener samfunnet er i endring, men understreker at menn må våge å ta et steg tilbake slik at kvinner slipper til.
– Den jobben som har vært gjort over år ser jo ut til å lønne seg nå. Og så har kanskje damene har begynt å skjønne at vi kan noe – vi er gode nok, sier Narvik-politikeren.
Også andre steder i Nordland og Troms står kvinnene klare for neste års valgkamp. I Rana stiller Elin Dahlseng Eide opp som ordførerkandidat for Arbeiderpartiet, og vil trolig kjempe mot Anita Sollie i Høyre om det vervet etter valget.
Arbeiderpartiet stiller med sittende ordfører Else Marie Stenhaug som listetopp, mens Høyre har pekt ut Nina Dons-Hansen som sin motkandidat i Harstad.
Men selv om det er flere kvinnelige ordførerkandidater, mener Denstad likestillingskampen er langt fra over.
Møter mer hets
Denstad forteller at kvinnelige politikere ofte opplever mer hets. Selv i en alder av 44 år blir hun fortsatt omtalt som ung i politikken.
Som eksempel løfter hun frem medieromtalen rundt den nye samferdselsministeren Kamzy Gunaratnam som ikke har førerkort.
– Det er ingen tvil om at både kjønn og etnisitet er med på å øke hetsen. Vi må være flinkere til å støtte hverandre og si tydelig ifra om at det ikke er greit, mener Denstad i Narvik.
Professor i statsvitenskap ved UiT, Hilde Bjørnå, sier det har blitt jobbet med likestillingen over flere år i de ulike partiene.
Hun opplyser at flere partier som regel har annenhver mann og kvinne på listene.
– Det handler først og fremst om hvem det er partiet vil selge som sin toppkandidat. Og hvis de anser at det er en kvinne, så er det det. Det er ikke noen trend som jeg har lagt merke til, sier Bjørnå.
Hardt politisk klima på sosiale medier
Professoren sier at det harde debattklimaet på sosiale medier kan være krevende å stå i og kan skremme folk fra å stille til valg.
Hun påpeker at selv om både menn og kvinner utsettes for politikerhets, kan hetsen være forskjellig og oppleves ulikt.
– Det vi har sett i forskning er at både kvinner og menn er utsatt for hets. Men kvinnene synes kanskje og det er mer alvorlig, også fordi det går mer på kropp og fremferd. Det blir mer personlig, og tas, sier Bjørnå.
Samtidig understreker professoren at sosiale medier fungerer som et tveegget sverd i den moderne valgkampen.
– De positive sidene er jo at du når ut med et budskap og kan fortelle situasjonen akkurat sånn som den er, ufiltrert. Mens det negative er at det er et hardere klima med mye hets som kan bidra til at folk velger å ikke stille som representant, forklarer hun.