– Jeg begynte å bli plaget med hælen for tre år siden og skuldra begynte jeg å kjenne i fjor.
Det sier Marie Louise Sotnes (40) som er kokk på Produksjonskjøkkenet i Trondheim kommune.
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at kvinner sliter mest med helsa på grunn av jobb.
Dette kommer fram i den siste Levekårundersøkelsen om arbeidsmiljøet i 2025.
Kvinnedominerte yrker er mest utsatt
Hele seks av ti ansatte har én eller flere jobbrelaterte helseplager, og yrkene som er mest utsatt er kvinnedominerte.
Blant disse finner vi yrker som er dominert av både kvinner og menn, men samlet sett jobber 22 prosent av kvinner mot ni prosent av menn i disse yrkene.
– Jeg tenker det er et problem når flertallet har jobbrelaterte plager.
Det sier Ketil Sivertsen, fylkesleder for Fagforbundet Trøndelag.
– Disse tallene er en bestilling på at vi må gjøre mye mer enn vi gjør i dag for å forebygge jobbrelaterte plager.
Helt i toppen av statistikken troner kokkene og kjøkkenassistentene.
– Det er tungt arbeid så jeg kan jo forstå det, sier Sotnes.
Måtte sykmelde seg
Betennelsen i hælen kommer og går, men på et tidspunkt måtte Sotnes sykmelde seg i en måneds tid på grunn av smertene i hælen.
– Jeg fikk jo ikke til å gå på foten.
Selv om smertene forsvant etter jobbpausen kommer de likevel tilbake med jevne mellomrom nå.
– Jeg kjenner det blir verre ettersom hva jeg gjør på jobb, sier kokken som har jobbet på kommunekjøkkenet siden 2018.
Helseplagene som går igjen mest i statistikken fra SSB er smerte i nakke, skuldre og rygg.
Disse smertene rammer 41 prosent av kvinner, mot 30 prosent av menn.
Det er kun ett helseproblem menn er mest plaget med og det er nedsatt hørsel eller øresus.
Krevende arbeidsforhold
Årsaken til at kvinner plages mest med helsa på jobb kan ha en sammenheng med at kvinner er mest utsatt for arbeidsmiljøbelastninger.
Kvinnedominerte yrker som helse- og sosialtjenester er særlig utsatt.
– Vi går og trør på betonggulv hele dagen, sier Sotnes som er vant til at det blir mye fram og tilbake på jobb.
I tillegg til mye gåing, innebærer kokkelivet mye ståing og løfting.
– Det blir mye ensformet og repetitivt arbeid, sier Sotnes.
Undersøkelsen viser at kvinner er mer utsatt for hudirriterende stoffer eller biologisk materiale på jobb, samt løfting i ubehagelige stillinger.
Kvinner jobber også stående mer enn menn og de repeterer eller jobber i mer ensidige bevegelser.
Damene jobber også oftere med hodet bøyd frem eller i stillinger fremoverbøyd uten støtte.
– Dette kan være en del av forklaringen på at kvinner har flere jobbrelaterte plager i nakke, skuldre og øvre del av ryggen, skriver Støren.
Økning av psykiske plager
Det er også flere psykiske belastninger for kvinnedominerte yrker i jobber som innebærer å arbeide med sårbare grupper som pasienter og pårørende.
Psykiske plager som nervøsitet, angst eller rastløshet på grunn av jobb har også øket med fire prosent siden siste undersøkelse i 2022.
Også to prosent flere har søvnproblemer, blir nedtrykt eller deprimert av jobben.
– Risikerer å miste folk
Sivertsen frykter konsekvensene av for dårlige arbeidsforhold blir at folket på jobb blir brukt opp.
– Det slår ut på helsa til folk og de klarer kanskje ikke å jobbe til pensjonsalder.
Han sier man risikerer å miste folk som ikke klarer jobben og at flere velger å omskolere seg.
Forebyggende løsninger
Sotnes sier noen arbeidsvakter er mer belastende enn andre. En slik vakt er pakkevakt.
– Pakkevakt innebærer at vi handler til alle institusjonene, pakker det opp og har det i vogner og kjører ut til de forskjellige sykehjemmene i Trondheim.
Dette er en vakt det er greit å slippe å ha mange dager på rad, sier Sotnes som mener rullering på vaktene kunne hjulpet på å forebygge helseplager på jobb.
Ellers har hun lært noen gode øvelser hos legen for å forebygge smertene.
– Forebyggende trening tror jeg er det aller viktigste man kan gjøre.
Sivertsen sier det er flere ting som må på plass for å hindre at så mange får helseplager på jobb.
– Det må sørges for nok bemanning, nok pauser, god ergonomi og god arbeidsflyt.
Han nevner også viktigheten av at ansatte har medvirkning på egen arbeidstid og gode arbeidstidsordninger, samt at det må stilles med godt verneutstyr og skotøy til de i yrkene som trenger dette.