Ny rapport: Kystverket vil dekkje til nazi-ubåt

U-864 animasjon — Ubåtvraket U-864 har lege på havbotnen utanfor Fedje sidan 1945. Kystverket meiner no tildekking er det beste langsiktige miljøtiltaket.

Den tyske ubåten vart senka utanfor Fedje i 1945 med store mengder kvikksølv om bord.

I februar 2003 vart vraket funne utanfor øya Fedje i Vestland.

Trass i for mange diskusjonar og utgreiingar, ligg vraket framleis på havbotnen.

2003: Sjøforsvaret sin KNM Tyr finn vraket av U-864. Kvikksølv påvist ved vraket
2004: Ein byrjar å ta årlege prøvar av fisk og krabbe i området rundt vraket.
2005: Kystverket undersøker vraket og held fram med det fram til hausten 2006.
2006: Kystverket anbefaler å dekke til vraket og området rundt, på bakgrunn av vurderingar gjort dei tre siste åra.
2007: Fiskeri- og kystministeren bestemmer at vraket skal dekkast til, men bestiller nye utgreiingar etter høyring i Stortinget.
2008: Utgreiing frå DNV. Kystverket tilrår tildekking men meiner heving er mogleg.
2009: Regjeringa Stoltenberg bestemmer at vraket skal hevast i staden for tildekkast, og forureina havbotn skal dekkast til.
2010: Regjeringa Stoltenberg vil at heving av ubåtvraket skal greiast ut grundigare, og foreslår også å greie ut tildekking og alternativ som kombinerer heving og tildekking.
2011: Fiskeri- og kystdepartementet tek imot Kystverket si utgreiing av ulike alternativ for miljøtiltak rundt ubåtvraket.
2013: Kystverket tømmer vrakdelane for dieselolje.
2014: Regjeringa foreslår å løyve 150 millionar kroner til støttefylling for å sikre ein ustabil skråning under baugen på vraket. Dette er ifølge Kystverket det tiltaket som må gjerast først, uansett om ein vel å heve eller dekke til ubåtvraket.
2018: Regjeringa foreslår i statsbudsjettet for 2019 å sette av midlar til arbeid med tildekking av ubåtvraket. Transport- og kommunikasjonskomiteen ber om ei vurdering om det finst ny informasjon eller teknologi som tilseier at heving av heile eller delar av lasta er miljømessig forsvarleg, før tildekkingsarbeidet skal byrje.
Pr. juni 2018 hadde staten brukt 140 millionar kroner på utgreiingar og 120 millionar på stabiliseringsoperasjonen.
2019: Rambøll gjer vurderinga for Kystverket og konkluderer at tildekking er godt begrunna, og at det ikkje finst ny informasjon om faktiske metodar for heving. Kystverket konkluderer at tildekking av vraket og lasta er den beste løysinga.
2020: Regjeringa set ned eit ekspertutval som skal vurdere om det finst ny informasjon om kva løysing som er best for ubåtvraket. Utvalet fekk frist til 1. november 2021.
2021: Ekspertutvalet får utsett frist til 1. juli 2022.
2022: Ekspertutvalet leverer sin rapport 20. september.

Kjelde: www.regjeringen.no

No står striden mellom dei som meiner vraket og kvikksølvet bør hentast opp, og Kystverket, som tilrår å dekkje til vraket og den forureina sjøbotnen for å redusere miljørisikoen på lang sikt.

Ubåtvrak ved Fedje — Ubåten har vore på havbotn sidan den var senka i 1945. Foto: KYSTVERKET / SCANPIX

Ei ny rapport viser at tildekking kan redusere miljørisikoen, medan fjerning av kvikksølvet inneber større risiko for spreiing og høgare kostnader.

– Rapporten gir viktig ny kunnskap om tilstanden til vraket og kva tiltak som kan redusere miljørisikoen på lang sikt. Vi skal no gå grundig gjennom tilrådingane frå Kystverket, seier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Kvinne med langt brunt hår smiler ut mot siden med en gul båt i bakgrunnen. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste) — Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss. Foto: Gunnar Sætra / NRK

Skal vurdere rapporten

Nærings- og fiskeridepartementet vil no gå gjennom rapporten og tilrådingane frå Kystverket.

Deretter vil departementet, i tråd med vedtaket i Stortinget, bestille ei tilleggsutgreiing frå Kystverket om heving av ubåten med last og/eller fjerning av torpedoane.

For å få eit betre grunnlag for vidare avgjerder gav Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 Kystverket i oppdrag å vurdere om delar av kvikksølvlasta kan fjernast før ei eventuell tildekking av vraket og sjøbotnen, eller om det er betre å gå direkte til tildekking.

Fedje-ubåt 2013 — Slik ser ubåten ut på havbotn utanfor Fedje.

Hans Petter Mortensholm, beredskapsdirektør i Kystverket, seier at kunnskapsgrunnlaget om ubåten er oppdatert.

– Vi har gjort nye kartleggingar av vraket og sett på spreiing av forureining under ein slik operasjon. Vi har fått i oppdrag frå departementet å vurdere miljørisikoen, og tilrår at tildekking er det beste tiltaket no.

Hans Petter Mortensholm, Kystverket — Hans Petter Mortensholm, beredskapsdirektør i Kystverket. Foto: Torstein Gamst/Pixlight

Fare for spreiing

Undersøkingane til Kystverket viser at begge alternativa kan redusere miljørisikoen vesentleg på lang sikt.

Samstundes inneber uttak av kvikksølvlasta større risiko for spreiing av forureining under sjølve gjennomføringa og høgare kostnader enn direkte tildekking.

Rapporten viser òg at det teknisk sett er mogleg å hente ut kvikksølvbehaldarar frå delar av vraket ved hjelp av fjernstyrte undervassystem.