– Det er ikke alltid man orker å være kritisk når man vil slappe av.
Vilje Loss Rian slenger seg på sofaen etter en lang skoledag. Hun vil egentlig bare koble av hjernen i noen minutter, men algoritmene på mobilen tar ikke pause.
Hver gang videregåendeeleven sveiper, dukker det opp nye videoer av ekstreme treningsregimer, perfekte dietter og uoppnåelige kroppsidealer.
– Én eller to videoer om trening påvirker oss kanskje ikke. Men når det kommer hver gang man åpner appen, så påvirker det oss hele tiden, forteller venninnen Silje Linnea Bye.
De to elevene på idrettslinja ved Frederik II videregående skole vet utmerket godt at algoritmene gir dem skreddersydd innhold. De vet at bildene og videoene ofte er laget for å påvirke dem.
Likevel taper fornuften mot følelsene.
Urealistisk
Unge i alderen 16-19 år bruker i snitt fire timer daglig på sosiale medier, viser tall fra Norsk mediebarometer 2025. Innholdet de konsumerer er i større grad enn før bestående av kropp, trening, hudpleie og kosttilskudd.
– Det kan skape mye usikkerhet, nettopp fordi mye av det som blir presentert, er urealistisk, sier Lilliana Del Busso.
Hun er forsker ved Høgskolen i Østfold. Sammen med Henry Mainsah (Oslo Met) og Lin Prøitz (Høgskolen i Østfold) har hun forsket på ungdom, sosiale medier og kritisk mediebevissthet rundt helse.
Forskningen deres avdekker et tydelig paradoks: Selv om ungdommene vet at kroppsidealene de møter er urealistiske, stikker skammen, lysten og normen om «det perfekte» dypere.
De lar seg påvirke på et rent følelsesmessig plan, og den rasjonelle delen av hjernen må vike.
Influensere med ekstreme kostholdsplaner og treningsregimer setter spor – selv om fornuften sier at ingen kan leve sånn.
I studien samlet forskerne 18 ungdommer. De fikk skrolle på sosiale medier og fortelle hva de så, og hva innholdet fikk dem til å føle.
En anonym gutt på 14 år, som i studien har fått navnet Pelle, setter ord på det slik;
Ingen «quick-fix»
Denne drakampen kjenner flere av ungdommene NRK har snakket med seg igjen i.
– Det kan være litt vanskelig å skille mellom hva som er ekte og hva som er falskt, selv om vi ofte vet at det ikke er ekte, forteller Luna Victoria Larsen Asbjørnsen.
Ana Othilie Spernes forklarer hvor raskt skammen og sammenligningen kan dukke opp i hverdagen:
– Hvis man sitter og spiser, og så kommer man over en video der noen spiser salat og veldig sunt, og så spiser man kanskje noe litt mindre sunt, da er det klart at man kjenner på det.
Ifølge forsker Lilliana Del Busso finnes det ingen rask løsning på utfordringen dagens ungdom står overfor.
Hun understreker at det å koble på følelsene i det vi gjør, faktisk er en forutsetning for å kunne ta fornuftige valg.
– Jeg vet ikke om vi kan finne én løsning og si hva det er. Men vi er opptatt av å ta utgangspunkt i ungdommens opplevelse, og få en forståelse for hvordan vi kan snakke med dem, sier Del Busso.
Veien videre handler altså ikke om å be ungdom skru av følelsene, men om å endre samtalen rundt det innholdet algoritmene serverer.
Tren opp feeden
Men mens vi venter på den store samtalen, har videregåendeeleven Elvira Caroline Dwyer et mer praktisk triks i ermet for å ta tilbake kontrollen over mobilen.
Kroppspresset forsvinner ikke med det første, men man kan trene opp sin egen feed.
– Det hjelper å trykke på «ikke interessert» sånn at man slipper å se det. Og heller like eller lagre det du faktisk er interessert i, og det som er positivt, forteller hun.
Hun har brukt funksjonen så konsekvent at «for you»-siden hennes nå nesten er helt fri for urealistisk kroppspress.
Men videregåendeeleven har også ett siste råd til de gangene innholdet likevel treffer:
– Man må vite og fortelle seg selv at det jo sikkert ikke er sånn det egentlig er, avslutter hun.