– Etter min oppfatning er det overveiende sannsynlig at vaksinen i sjeldne tilfeller kan gi et postvaksinasjons-syndrom, sier Elling Ulvestad.
Han er avdelingssjef ved mikrobiologisk avdeling på Haukeland sykehus og professor ved Universitetet i Bergen.
Tirsdag avga han sin erklæring i Frostating lagmannsrett.
Der har en sykepleier gått til sak mot staten. Han mener han har fått ME som følge av koronavaksinen han tok i 2021.
Saksøker staten: «Jon» meiner han fekk ME av covid-vaksine
For at sykepleieren skal ha krav på erstatning er det ikke nødvendig å bevise at det med sikkerhet er vaksinen som har ført til ME.
Det er tilstrekkelig å sannsynliggjøre at det er mulig at det er en sammenheng mellom vaksinasjonen og diagnosen.
Dersom lagmannsretten konkluderer med at det kan være en slik sammenheng er det opp til staten å bevise at en annen årsak er mer sannsynlig.
– Ekstremt sjelden tilstand
Ulvestad forteller at det i Norge har blitt satt omtrent 14 millioner doser med covid-vaksiner.
Samtidig er det rapportert 67 tilfeller knyttet til langvarig utmattelse til bivirkningsregisteret, forteller han.
– Det betyr at dette er en ekstremt sjelden tilstand.
Når utmattelsen skyldes vaksinasjon kaller Ulvestad dette «postvaksinasjon-syndrom».
Verdens helseorganisasjon anerkjenner ikke dette som en diagnose.
– Det er det ikke nok forskning til å anerkjenne, forteller Ulvestad.
Ulvestad forklarer videre at det er vanskelig å påvise med sikkerhet at vaksinen kan føre til utmattelse.
– De aller beste studiene er eksperimentelle studier der du gjør såkalte randomiserte, kontrollerte utvalg.
– Men det er umulig å gjøre på dette materialet, sier professoren og viser til at en slik studie måtte ha blitt gjennomført før vaksinen ble gjort tilgjengelig.
– Peker i samme retning
Legen forteller at man i fravær av store eksperimentelle studier må se på observasjonsstudier og kasus-kontrollstudier.
Han viser i retten til flere studier som er gjort på sammenhengen mellom vaksinasjon og utmattelse.
– Disse studiene sannsynliggjør at det er en årsak-virkning-sammenheng.
– I alle studiene står det at det er ikke er konklusive funn, men at man må forske videre og i større studier. Da vil jeg tenke at hypotesen ikke er bekrefta per i dag?, spør Christine Larsen Kalsvik.
Hun fører saken for staten.
Ulvestad gjentar at den eneste måten å med sikkerhet slå fast en slik sammenheng er en randomisert studie.
– Det er den eneste måten å fastslå en sikker årsak-virkning-relasjon på.
– Men så langt jeg har sett på disse 40 studiene som er oppsummert, så peker de i samme retning.
– Ingen sammenheng på befolkningsnivå
– Det er et langt, langt skritt fra å referere mindre studier til å etablere årsakssammenheng og sykdomsmekanismer, forteller Jone Furlund Owe.
Han er overlege ved Haukeland der han tidligere var ansvarlig for utredning av CFS/ME.
Forskningsrapportene Ulvestad lener seg på ikke gir godt belegg for at vaksinen kan gi ME.
– Han refererer små studier som er hypotesedannende.
– De store og gode studiene viser ingen sammenheng på befolkningsnivå mellom CFS/ME og vaksiner.
Owe forteller at det er infeksjoner som er den vanligste utløsende faktoren for ME.
– Vi vet at oppunder 70 prosent blir utløst av infeksjoner.
– Men vi vet ikke noe om sykdomsmekanismen.
Sykepleieren som har gått til sak mot staten fikk vaksinen 18. februar 2021. Han ble dårlig i etterkant av vaksinen, men var tilbake på jobb etter noen dager.
I slutten av april tok han kontakt med legen etter å ha blitt dårligere. At det gikk så lang tid mener Owe ikke peker på at vaksinen er grunnen til at sykepleieren fikk ME.
– De ti ukene som gikk mellom vaksinasjon i februar og symptomdebut er ikke en sykehistorie en forventer ved CFS/ME.
– Kan være ulike mekanismer
Også Anne Hege Nymoen Aamodt avga erklæring i retten. Hun er professor og overlege og har blant annet forsket på hodepine etter covid-infeksjoner og covid-vaksine.
I retten forteller om en studie hun gjorde på 31 pasienter med nyoppstått hodepine i 2021.
Mange av deltakerne hadde hodepine i lang tid etter vaksinasjonen. Noen av de led også av utmattelse.
Aamodt forteller at de i gruppen som hadde gjennomgått covid-infeksjon fant forhøyet nivå av en type protein.
– Hos de som hadde gjennomgått vaksinasjon fant vi høyere verdier av en annen type protein.
En av dommerne i lagmannsretten spurte hva en kan lese ut av en slik forskjell.
– Det tyder på at det er litt forskjellige mekanismer i disse gruppene.
– Men vi kan ikke si sikkert hva det betyr.
Kan bli anket til høyesterett
Saken er den første som handler om erstatning etter bivirkninger av covid-vaksiner som blir behandla i en lagmannsrett.
I løpet av de nærmeste månedene skal også tre andre saker bli behandla i lagmannsretter.
– Man håper at de kan gi et entydig svar, og at kanskje en av de kan gå til Høyesterett så vi kan få en god avklaring, sa Kalsvik i retten mandag.
En rekke saker er også satt på pause i påvente av at disse fire sakene skal bli behandlet.