Det viktigste vi ikke vet om klimafremtiden, er hvor mye CO₂ vi kommer til å slippe ut i årene fremover.
Jo mer CO₂ vi slipper ut, jo sterkere blir den globale oppvarmingen.
Klimaforsker ved Cicero, Bjørn Samset, sier at derfor må vi gjøre noen gjetninger om hvordan verden vil utvikle seg.
– Kanskje klimapolitikken virker veldig godt og vi kutter utslipp veldig fort. Kanskje klimapolitikken ikke virker i det hele tatt, det blir mange store kriger og lignede. Da blir det veldig høye utslipp, sier Samset.
«Business as usual»
Forskerne har laget hundrevis av slike scenarioer, basert på forskjellige antagelser om hvordan vil kommer til å oppføre oss fremover.
Disse blir brukt av FNs klimapanel for å se hvordan verden vil kunne se ut med ulike nivåer av utslipp.
Noen scenarioer har tatt for seg en verden der vi raskt får kontroll over utslipp, andre tegner opp en middelvei og noen viser hvor ille det kan gå om vi ikke tar oss sammen. Andre viser mer teoretiske ytterpunkter.
Av de mest brukte, er det som kalles RCP 8,5 det som har tegnet det verste bildet av hvordan verden kunne utviklet seg.
RCP 8,5 er ofte blitt kalt et «business as usual»-scenario. Andre har kalt det et skrekkscenario.
Og resultatet av det scenarioet har vært en verden som i år 2100 er 4,5 til 5 grader varmere enn førindustriell tid.
Ikke lenger sannsynlig
Forskere har i flere år pekt på at det verste scenarioet ikke lenger er sannsynlig, skriver Washington Post.
I april kom det som mange oppfattet som dødsstøtet for RCP 8,5.
I en forskningsartikkel skriver en gruppe forskere at scenarioet er «blitt usannsynlig, basert på trender i prisene på fornybar energi, utviklingen av klimapolitikk og de nye trender i CO₂-utslipp».
Med andre ord: Verden har, og er i ferd med, å kutte så mye utslipp at skrekkscenarioet er utdatert.
Bjørn Samset sier at resultatet er at scenarioet neppe blir tatt med når FNs klimapanel skal i gang med å lage sin neste hovedrapport.
– Det er fordi at grønn teknologi har kommet veldig godt i gang. Utslippene øker fortsatt, men nå øker de med kanskje opp mot 1 prosent i året, mot 3–4 prosent i året, slik de gjorde på tidlig på 2000-tallet, sier han.
– Sånn sett er jo verden absolutt godt framover. Det er et positivt tegn at det nå er mer relevant å tenke på de midtre scenarioene, legger Samset til.
President Donald Trump
Etter at det ble kjent at forskerne vil gå bort fra RCP 8,5, brukte president Trump anledningen til å angripe klimaforskning generelt.
På Truth Social skrev han med store bokstaver «FEIL! FEIL! FEIL!» og angrep det han kalte «klimaalarmistisk nonsens».
– Den kommentaren, den har ikke rot i virkeligheten i det hele tatt, sier Bjørn Samset.
Han kaller Trumps ord for et rent politisk utspill fra en som ønsker å slå politisk mynt på å avvise klimaendringene.
– Enten forstår han ikke hva dette handler om, eller ønsker ikke å gi inntrykk av at han forstår det. Det er jo ikke godt å si, sier Samset.
– Ikke trekke det for langt
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) sier det er godt nytt at klimascenarioet er lagt bort.
– Det viser jo at klimapolitikk og energipolitikk virker. Det å bygge mer fornybar energi tar forventningene i økte utslipp ned, og da blir klimaendringene mindre enn det de ellers ville blitt, sier han.
Samtidig mener han at vi ikke skal trekke det for langt.
– Det er fortsatt sånn at vi har større klimaendringer enn det som er ønskelig for oss som samfunn foran oss. Derfor er det viktig at vi fortsetter å forsterke klimapolitikken fremover, sier klimaministeren.
Også Bjørn Samset er nøye med å understreke at verden fortsatt har enorme klimautfordringer.
– En ting er hvor mye vi slipper ut, noe annet er hvor sterkt klimaet reagerer på utslippene. Der er det en del forskere som sier at kanskje vi har undervurdert hvor sterkt klimaet endres, sier han.
Rekordstore områder tatt av skogbranner i år – ventes å bli verre