15 år gamle Leonard Udklit har cerebral parese, og begrenset evne til å snakke.
For at han enkelt skal kunne kommunisere med andre, er han helt avhengig av hjelpemiddelet «Tobii», et nettbrett som han styrer med øynene.
Leonard sitt nettbrett, er et eksempel på alternativ og supplerende kommunikasjon, forkortet ASK.
Gir dem en stemme
I Norge kommuniserer rundt 20.000 mennesker gjennom ASK-hjelpemidler.
ASK er deres kontaktlinje ut til verden, og deres stemme.
Likevel blir ikke ASK anerkjent som et språk i Norge, slik som for eksempel tegnspråk.
Det fører blant annet til at lærere på skolen ikke kan noe om ASK-språklige sin språkutvikling.
Måtte lage språket selv
Leonard var under to år gammel da han fikk sin første Tobii.
Verken Statped, PPT eller Nav ga moren opplæring av språket.
– Alt om ASK har jeg måtte lære meg selv eller fra andre foreldre. Jeg måtte selv lage symboler og pekebøker til Leonard da han var liten.
Det forteller Leonards mor, Lise Udklit.
Også i dag må familien fortsatt selv stå for opplæringen av lærere, assistenter og avlastere.
– Min erfaring er at de ASK-barna som klarer seg best, er de som har ressurssterke foreldre, sier hun.
Har allerede rettigheter
Kulturdepartementet, som har ansvar for språkloven, svarer i en e-post til NRK at barn som Leonard allerede har rettigheter knyttet til ASK gjennom opplæringsloven.
– Siden ASK er en samlebetegnelse for ulike verktøy som brukes til å kommunisere, og ikke er et eget språk på samme måte som norsk og samisk, er ASK ikke omfattet av språkloven, skriver statssekretær Trude Storheim.
Det betyr at Leonard har rett til å bruke hjelpemiddelet i skoletiden.
– Rettighetene i opplæringsloven gjelder bare på skolen. Men Leonard slutter ikke å kommunisere når skoledagen er over, sier Lise Udklit.
Lise Udklit trekker fram et eksempel.
– Når Leonard blir eldre og skal til legen, kan han ikke dra dit uten en forelder eller en assistent. For det er ingen som kjenner språket hans, unntatt oss.
Krever handling
Nå jobber flere organisasjoner for at nettopp ASK skal bli en del av språkloven.
– ASK-språklige har rett til å bruke kommunikasjonshjelpemidlene sine i opplæringa, men de får ingen språkopplæring. Det betyr at de ikke får utviklet språket sitt slik de har potensial til.
Det sier Tone Mjøen, medlem i rettighetsgruppa Isaac Norge.
– Staten har ikke tatt ansvar for deres språk, legger Mjøen til.
Foreslo å ikke følge opp
Tidligere i år foreslo regjeringen å ikke følge opp et anmodningsvedtak om at ASK skal innlemmes i språkloven.
Det sa Stortinget nei til, og regjeringen er dermed forpliktet til å komme tilbake med et forslag om hvordan ASK skal innlemmes i språkloven.
– Departementet vil svare på Stortingets oppmodingsvedtak på vanlig måte, i budsjettproposisjonen som kommer til høsten, sier statssekretær Storheim.