– Wow, de har gratis wifi, jubler Justinas Jančauskas.
NRK møter han og kompisen Karolis Piščikas, som tar toget for første gang på mange år.
Det er ikke tilfeldig at de har gitt togreising en ny sjanse.
Litauen har nemlig innført halv pris på alle togreiser i to måneder, som et direkte tiltak mot høye drivstoffpriser.
I nesten to måneder har det vært svært begrenset med skipstrafikk gjennom det viktige Hormuzstredet, som følge av USA og Israels krig mot Iran i regionen.
Rundt 20 prosent av verdens daglige oljeforbruk fraktes sjøveien gjennom stredet. Når det uteblir, går drivstoffprisene i taket.
Derfor sparer de to unge mennene mye på å la bilen stå, når de skal fra Vilnius til hjembyen Varėna.
– For to og en halv euro får du ikke engang to liter med drivstoff, så du kan like gjerne ta toget og reise 100 km for samme pris, sier Jančauskas.
Etter dagens kurs, er 2,5 euro litt over 27 norske kroner.
De merker at flere gjør som dem.
– Etter at prisene ble satt ned, ser jeg faktisk at mange flere bruker toget. Jeg tror det motiverer folk at de kan spare litt penger, sier Piščikas.
Det er nettopp dette regjeringen i Litauen håper på.
Selv om mange tog fremdeles går på diesel i Litauen, satser regjeringen stort på elektrifisering av jernbanen. I 2026 skal de rulle ut 15 nye elektriske og batteridrevne tog.
Regjeringen håper derfor at tiltaket vil få flere over på skinnene.
Oljeavhengighet påvirker verktøykassa
Litauen er ikke alene om å gi store priskutt i kollektivtransporten.
Men lavere kollektivpriser er først og fremst et økonomisk fornuftig grep i land hvor elektrifiseringen av kollektivtransporten har kommet langt, forklarer professor i moderne historie, Dag Ove Skjold.
I land som har mindre økonomiske muskler og hvor kollektivtransporten også er mer oljedrevet, så skjer det motsatte.
Egypt, som er svært avhengig av olje fra Gulf-landene, økte prisene i kollektivtransporten med opp til 25 prosent i slutten av mars.
I Sørøst-Asia har land som Vietnam, Nepal og Filippinene også økt billettprisene.
Skeptisk til billigere kollektivtransport
Tilbake i Vilnius koster den ti minutter lange togturen til flyplassen nå omtrent fem kroner.
Det er passasjer Inga Labutytė-Atkočaitienė storfornøyd med.
– Det er skikkelig billig!
Hun synes det er bra at regjeringen kom med et så konkret og umiddelbart tiltak.
Togselskapet LGT Link i Litauen skriver til NRK at de har sett en passasjerøkning på 30 prosent siden prisreduksjonen kom 1. april.
Den litauiske regjeringen opplyser at det er snakk om rundt 80.000 flere som nå tar toget, sammenlignet med samme periode i fjor.
Priskuttet vil vare ut mai, og er beregnet å koste statskassen rundt 1,5 millioner euro.
Den litauiske regjeringen håper de lave prisene vil gjøre at folk lar bilen stå. Men er det egentlig det som skjer?
Nei, ifølge økonom Nils Fernley ved Transportøkonomisk institutt.
– Billig kollektivtransport gir en veldig økning i etterspørselen i alle land. Men det er stort sett nyskapt trafikk. Det er gående og syklende som begynner å reise kollektivt, sier Fernley.
Selv gratis kollektivtransport har liten effekt på biltrafikken, forklarer han.
– Det å velge bil til en reise handler sjelden om at det er det billigste alternativet. Det er fordi det er det mest fleksible, enkle og tilgjengelige alternativet for folk.
– Alle kjører bil
Nettopp det kjenner de som skal fylle tanken bare en drøy time unna togperrongene i Vilnius på.
For flere av de mindre stedene i Litauen har ikke togdekning.
– Jeg kom hit for å fylle bensin, men i dag er det dyrt, så jeg skal bare fylle litt, sier Saulius.
NRK møter han på en noe sliten bensinstasjon utenfor byen Ukmerge, nordvest for hovedstaden.
Her er det bil som gjelder, og Saulius bruker sin hver dag.
Selv om myndighetene har gitt noen lettelser i drivstoffprisene også, mener han at de skulle ha gjort mer.
– Alle kjører bil, vi har ikke noe alternativ, sier han, og legger til at han bruker opp til 200 euro ekstra på bensin i måneden etter at krigshandlingene brøt ut i Midtøsten.
De andre vi møter på gata i Ukmerge beskriver den samme situasjonen.
– Vi reiser mye med bil, så vi merker det veldig på budsjettet.
Aiste Šulinskienė kjører 20 kilometer hver vei for å komme til jobben sin. I tillegg bruker hun bilen til å hente og bringe barna til fritidsaktiviteter.
Likevel synes hun ikke regjeringen burde kutte mer i drivstoffprisene.
– Verden er jo som den er, og jeg vet ikke om vi får endret så mye på det. Staten må uansett få inn skattepengene sine for å opprettholde systemene.
Etterlyser felles togsatsing i Europa
Den litauiske regjeringen mener det er riktig å gjøre større kutt i togprisene enn i drivstoffprisene.
– Det ble evaluert hvilket tiltak som kunne ha størst merverdi og hva som ville fremme grønn transport, samtidig som det ville gi de minste kostnadene for staten. I tillegg tilbyr vi også subsidier til kjøp av elbiler.
Det skriver samferdselsministerens rådgiver Lukas Paškevičius til NRK.
Men opposisjonspolitiker Tomas Tomilinas mener begge strategiene er feilslåtte.
– Det er for lite og for seint. Jeg har ikke tro på et par måneder med halv pris.
Tomilinas tilhører partiet Demokratenes forbund «For Litauen» (Demokratų sąjunga «Vardan Lietuvos») og sitter i miljøkomiteen i Seimas, Litauens versjon av Stortinget.
Han mener Litauen og andre europeiske land må innføre mer langsiktige tiltak.
– Vi trenger langt større og modigere løsninger, for disse krisene vil oppstå igjen. Vi er generelt sett helt avhengige av fossilt brensel i Europa.
Han mener det må bli lettere å reise innad i og mellom EU-land.
– Det må investeres i sammenkoblinger, og spesielt togforbindelser. Det er meningsløst at systemene i de ulike EU-landene fortsatt er så forskjellige; det er for eksempel svært vanskelig å få kjøpt én sammenhengende billett, slik man kan med fly.