Norge slapp ut tilsvarende 44,1 millioner tonn CO₂ i 2025.
Det er en nedgang på 500 000 tonn, eller 1,2 prosent, fra året før.
Både Equinors gassterminal på Melkøya og oljeraffineriet på Mongstad hadde delvis driftsstans i fjor. Dette står for over halvparten av utslippskuttene.
Nedgangen er betydelig mindre enn året før. I 2024 gikk utslippene nemlig ned med 4 prosent.
– Utslippene fortsetter å synke, men nedgangen er noe svakere enn det vi har sett de siste par årene, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner i Statistisk sentralbyrå (SSB)
Dette er foreløpige tall fra SSB. Det endelige regnskapet kommer mot slutten av året.
Mest kutt på veiene
De største kuttene kom i veitrafikken, ifølge SSB. Der gikk utslippene ned med over 8 prosent.
– Overgangen til flere elbiler fortsetter å redusere forbruket av bensin og diesel, sier Bothner.
I andre store utslippskategorier pekte pilene i feil retning:
Utslipp fra industri og bergverk økte med 1,6 prosent. For jordbruk var det en svak økning i klimagassutslipp på 0,9 prosent
I 2025 ble Norges første karbonfangstanlegg åpnet på sementfabrikken i Brevik. Anlegget fanget bare utslipp tilsvarende 58.000 tonn CO₂, mens målet på sikt er å fange 400.000 tonn i året.
Størst utslipp fra olja
I fjor startet produksjonen på det energiminister Terje Aasland (Ap) kaller en katedral i Barentshavet: Johan Castberg, Norges nordligste oljefelt.
Det førte med seg 228.069 tonn CO2-utslipp, i tillegg til mindre mengder andre klimagasser, ifølge Equinor. Til sammenligning var utslippene 50.000 tonn i 2024.
Oljeproduksjonen nådde i 2025 sitt høyeste nivå på 16 år.
Til sammen sank utslippene med 0.9 prosent. På sokkelen var det en liten økning i utslippene, mens på landanlegg sank de, ifølge SSB.
Samme sektor kunne året før vise til større kutt, i stor grad på grunn av elektrifisering av sokkelen.
Utvinning av olje og gass er den største kilden til klimagassutslipp i Norge og står for rundt en fjerdedel av utslippene.
Mesteparten av utslippene fra olje og gass kommer ikke når det produseres, men når det brukes. Men kun det som skjer innenfor Norges grenser regnes med på vår utslippsstatistikk. Fossil energi er som kjent hovedårsaken til klimaendringene.
Så mye har vi kuttet – og så mye gjenstår
Klimagassutslipp endrer Norge. Temperaturene stiger og 2025 var det varmeste året registrert i Norge. Det regner mer og skisesongen blir kortere. Og større endringer er på vei, avhengig av hvor mye utslippene kuttes globalt.
Siden 2018 har vi hatt en gradvis nedgang i klimagassutslipp, ifølge SSB. Sammenlignet med 1990 har utslippene 13,9 prosent.
Men det er fortsatt langt til målene Norge har forpliktet seg til:
- Innen 2030 skal Norge kutte minst 55 prosent av utslippene sammenlignet med 1990
- Innen 2035 skal Norge kutte minst 70–75 prosent
- Innen 2050 skal Norge kutte 90–95 prosent og være et lavutslippssamfunn
Det er altså under fire år til første frist.
– Er det realistisk?
– Ja, det er realistisk, sier klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
– Det er fordi vi samarbeider med våre naboland om å nå det målet. Så noe kuttes i Norge, noe i andre land. Men vi må òg kutte mer på hjemmebane. Utslipp blir i stadig større grad en kostnad for industrien vår. Derfor er det viktig å få fortgang på omstillingen, sier han.
– Trenden er tydelig på vei nedover
Bjelland Eriksen er fornøyd med at utslippene fortsetter å synke. Norge har kutta mer de siste fem årene enn de foregående 20, sier han.
– Regjeringen har kalt klimaendringene for vår tids største utfordring. Er kutt på 1,2 prosent et godt nok svar på den utfordringen?
– Det er ikke godt nok alene. Og det er et tegn på at vi må fortsette å jobbe med å få fortgang på prosjekter i industrien, i transportsektoren, i sjøfarten, som kan kutte utslipp enda raskere. Det er det vi går på jobb hver dag for å få til.
At en stor andel årets kutt kommer fra driftsstans, er ikke unaturlig, mener han.
– Utslippene svinger litt opp og ned, og at man har driftsstans noen år i industrien er ikke unaturlig. Det viktige er å se hvor trenden er på vei. Og trenden er tydelig på vei nedover.
Raser mot «mikroskopiske kutt»
Akkurat nå foregår intense forhandlinger mellom regjeringen og de rødgrønne partiene om revidert nasjonalbudsjett – og den store striden står om nettopp utslippskutt:
– Dette er mikroskopiske kutt, og det kommer fordi Ap mangler politisk vilje til å sette Norge på kurs mot nullutslipp.
Det skriver partileder i MDG, Arild Hermstad, som mener regjeringen må levere faktiske utslippskutt hvis de vil ha støtte til budsjettet.
– Senterpartiet åpnet budsjettforhandlingene med å bruke 5 milliarder på billigere bensin. Det er som å slukke en brann med bensinkanne.
– Nå må regjeringen rydde opp og sørge for at tiltakene går motsatt retning. Norge trenger heller en kraftsatsing på klima, kollektivtransport og natur.