– Hver eneste dag går jeg rundt og tenker på om jeg ligger ute på det mørke nettet, og eventuelt hva som ligger ute, begynner Cecilie Iversen.
– Det har jo vært en ganske stor påkjenning, psykisk, legger hun til.
NRK møter henne på kafeen Veiviseren i Lørenskog sentrum.
Snart et halvt år har gått siden hackere brøt seg inn i datasystemet i kommunen med over 50.000 innbyggere. Der stjal de over 1,3 millioner filer.
I juli gikk alarmen for alvor.
Da ble det oppdaget at det var stjålet svært mye sensitiv informasjon om innbyggerne.
Hackerne hadde fått tak i journalnotater som psykologer hadde skrevet om problemene til 1300 barn og 800 voksne.
Og blant mye annet:
- Bekymringsmeldinger til barnevernet
- Oversikter over barnevernssaker
- Inkassosaker
Opplevde mobbing og overgrep
Notatene som ble stjålet fra Psykologisk hjelpetjeneste for barn og unge, stammet fra tiden før 2015.
Cecilie var et av barna som fikk hjelp fra psykologene i denne perioden.
Da det ble kjent at mappene fra psykologtjenesten var hacket, fikk hun raskt en vond følelse.
NRK, som i sommer lastet ned hele det stjålne materialet, har kunne bekrefte at navnet hennes finnes der.
Som voksen har hun engasjert seg i foreningen Mental Helse, og hun forteller at hun er åpen om problemene hun hadde som barn.
– Jeg har opplevd både mobbing og overgrep som det mest alvorlige. Jeg har også hatt et stort ønske om å ta livet mitt, og jeg har også prøvd å gjøre det, forteller hun ærlig.
Frykter andre kan lese
Cecilie forteller hun har fått god hjelp de siste årene og har klart å bygge seg opp.
Nå har hun både familie, venner og kjæreste rundt seg, og har det veldig bra.
Likevel er det veldig tungt å tenke på at dokumentene om henne kan være mulig å finne på det mørke nettet.
– Jeg frykter at andre skal få tak i det. Og at de eventuelt kan bruke det mot meg på et senere tidspunkt, sier hun.
Faren for at noen vil bruke opplysningene til å prøve å svindle eller presse henne, er en ting.
– Men også at andre som ikke kjenner meg kan lese om meg, sier hun.
Nå har det gått to måneder siden hun sendte en innsynsbegjæring til kommunen. Der ba hun om å få vite om hun har havnet på det mørke nettet, og i så fall hva om henne som ligger der?
Så langt har hun ikke fått noe annet svar enn at henvendelsen er mottatt.
Mange har bedt om svar
– Jeg syns det er veldig lenge å vente. Jeg skulle helst ønske at jeg fikk svar nesten med en gang.
– Hva slags svar fikk du fra kommunen på hvor lenge du må vente?
– De vet ikke hvor lang tid det tar. Så kanskje jeg ikke får svar i år, sier hun oppgitt.
Bak store dataskjermer i rådhusets sjette etasje sitter de ansatte som skal hjelpe innbyggerne med svar.
Innsynssenteret med 10 årsverk åpnet for fullt i juli.
Så langt har over 1600 personer kontaktet innsynssenteret. Av disse har drøyt 600 fått svar. Av personene som har fått svar, skal det være mange som ikke er nevnt i det lekkede materialet.
Ennå har ikke kommunen noe tall på hvor mange personer som er rammet og som dermed har krav på å bli informert av kommunen.
– Jeg kan ikke gå ut med noe antall per nå, fordi vi fortsatt holder på med kartleggingene. Men med et omfang på 1,3 millioner filer, så er det mange berørte, sier Lillian Jahr Oterholt som leder senteret.
NRK fant i sommer den stjålne informasjonen på det såkalt mørke nettet.
Ut fra det vi kunne se må det ligge sensitiv informasjon mange tusen navngitte personer i filene. Dermed står kommunen nå foran en stor jobb med å informere de berørte.
Røde opplysninger
I arbeidet med å kartlegge det enorme datamaterialet bruker kommunen en såkalt trafikklysmodell.
Personopplysningene sorteres etter alvorlighetsgrad.
Opplysninger som navn og personnummer ligger i gult eller grønt.
Mer sensitive personopplysninger havner i rød kategori, som skal prioriteres først.
– Rødt kan bety helseopplysninger, fortrolige adresser, familierelasjoner ... vold eller annet som enten er en fare for sikkerheten eller for helse eller for relasjoner, forklarer Oterholt.
– Vi sier på nettsidene våre at de som er særlig berørt, vil bli kontakta av kommunen.
Og det vil de.
Men vi er nødt til å få bruke litt tid på det, for at vi skal få varsla de det er alvorligst for først, sier hun.
Hvor lang tid det kan ta å få varslet de som skal, kan hun ikke svare på nå.
– Vil dere rekke dette i år?
– Jeg syns det er vanskelig å anslå noe tid på det, svarer Lillian Jahr Oterholt.
I budsjettet som administrasjonen har foreslått for neste år er det satt av penger til å drive innsynssenteret ut 2027. Men kommunedirektøren har uttalt at det ennå er for tidlig å si om dette vil være lenge nok.
– Kan det tenkes at det kan ta år å komme gjennom?
– Jeg har ikke lyst til å gå inn på de detaljene der, sier Oterholt.
Datatilsynet bekymret
Datatilsynet poengterer at de berørte har krav på å få info raskt.
– I utgangspunktet har de krav om å få informasjon så fort som mulig, sier spesialrådgiver Eirik Gulbrandsen.
Det er likevel ingen spesifikke tidsfrister for hvor raskt.
På spørsmål fra NRK om han er bekymret for om varslingsarbeidet går raskt nok, må spesialrådgiveren i Datatilsynet medgi at han nok er det.
Gulbrandsen sier det vil være krevende for de berørte å måtte vente lenge på en avklaring.
Det er noe Cecilie Iversen kan bekrefte.
– Jeg må gå rundt og være livredd hver eneste dag, sier hun.
Trettitreåringen tror at mange har det på samme måte som henne.
– Det er sikkert mange som har mye mer informasjon om seg ute, enn det det eventuelt finnes om meg, sier hun.
Hun mener det også finnes mange alvorligere saker også, og nevner barnevernssaker og grove psykiatrisaker som eksempler på det.
– Så jeg tenker veldig mye på de andre også.
– Det er nok mange som er i en verre situasjon enn meg, sier hun.