Huseigarar på bygda betalar dyrt for ein rein Oslofjord

Mina og Ole Christian viser fram renseanlegget — PRIVAT ANLEGG: Ole Christian Dokkeberg og Mina Holm bur i eit hus som ikkje kan knytast til det offentlege avløpsnettet. Difor har dei eit privat reinseanlegg i hagen. Foto: Reidar Gregersen / NRK

Mange tusen husstandar på Austlandet må skifte ut eller utbetre gamle private reinseanlegg, også der eigarane meiner anlegga fungerer.
Krava kjem som del av arbeidet med å redusere forureining i nedbørsfeltet til Oslofjorden, der 118 kommunar er omfatta.
Kommunane har pålegg om å sjå til at alle private reinseanlegg som er meir enn 30 år gamle, bytast ut innan 2033. Huseigarane har sjølve ansvaret for å følge opp.
I Lillehammer har fleire huseigarar fått pålegg, varsel om tvangsmulkt og store kostnader; eitt par måtte betale 260.000 kroner for nytt anlegg.
Kommunen erkjenner at informasjonen til innbyggarane burde kome tidlegare, etter mange spørsmål og stor usikkerheit blant huseigarane.
Ifølge Nibio er det svært vanskeleg å dokumentere at gamle anlegg fungerer godt nok, fordi utsleppa blandar seg med avrenning i grunnen.

Blant dei som allereie nå har gjort sitt for reinare vatn, er Mina Holm og Ole Christian Dokkeberg i Lillehammer.

Dei fekk pålegg om å skifte ut det private reinseanlegget sitt i fjor, og i sommar var det gjort.

To nye tankar er grave ned i hagen. Til saman kosta alt 260.000 kroner. Eit stort innhogg i økonomien for paret.

Ole Christian legg ikkje skjul på at han synest det var lite rom for å diskutere løysingar.

– Vi fekk berre beskjed om at anlegget var for gammalt, og at det ikkje reinska godt nok lengre.

Dei fortalde historia si først i avisa GD.

Renseanlegg — Slik ser det nye anlegget ut. Med fleire kamre som skil ut ulike avfallsstoff. Foto: Reidar Gregersen / NRK

I Noreg finst det i overkant av 320 000 små og private avløpsanlegg.

Alle anlegg som er meir enn 30 år gamle må bytast ut innan 2033. Og det er huseigaren si plikt å sørge for at det skjer.

Det hamnar i Oslofjorden

Dei aller fleste av oss har bustadar som er knytt til eit offentleg avløpsnett. Men på bygda har framleis mange sine eigne private reinseanlegg. I samband med den nye tiltaksplanen for Oslofjorden, ber regjeringa kommunane igjen sørge for at gamle reinseanlegg blir skifta ut eller utbetra. Og at dei får fortgang i arbeidet.

Nyleg avgått klima- og miljøminister, Andreas Bjelland Eriksen (Ap), seier til NRK at gamle, private avløpsanlegg er med på å forureine.

Og at det er viktig at gamle anlegg blir bytta ut. I heile nedbørsfeltet til Oslofjorden.

Heile 118 kommunar ligg i nedbørsfeltet til Oslofjorden.

Planen har høyringsfrist denne veka.

Men det er ikkje første gong kommunane blir bedt om å skjerpe seg.

Fart på arbeidet

Lillehammer kommune har sjølv vedteke å følge kravet som kom i 2019, om å sørge for å få bytta ut gamle anlegg.

Her er det 1500 private reinseanlegg. Og til nå har 150 huseigarar fått eit krav om å skifte ut sitt. Men det er berre starten.

Mange hundre har fått brev i posten om at det må skje helst innan 2030, og at dei sjølve må følge opp.

Mina og Ole Christian ved elva — Mina Holm og Ole Christian Dokkeberg bur like ved elva Rinna. Ei av elvene i Lillehammer som treng å bli reinare, ifølge kommunen. – Vi vil jo ikkje forureine, seier paret. Men dei synest det har vore krevjande. Foto: Reidar Gregersen / NRK

Det vil seie at dei må skaffe eit firma som går over anlegget og ser om det er godt nok. Og deretter kan bytte det ut eller skifte delar av det.

Fleire har også vorte truga med tvangsmulkt. Slik som Ole Christian og Mina.

– Og det vil vi sjølvsagt ikkje ha, seier Ole Christian. Han synest at toppen av alt var at kommunen tok 10.000 kroner for å behandle byggesøknaden til anlegget.

2007: Forureiningslova vart endra. Alle reinseanlegg som var etablerte før det, skulle miste utslippstillatelsa si. Huseigarane måtte søkje kommunen om ei ny.
2007: Samtidig krev EU sitt vassdirektiv at også Noreg skal ha god økologisk tilstand i bekkar, elver, innsjøar og kyststrok.
Etter 2007: Få kommunar prioriterer å sette av folk til å kontrollere private reinseanlegg. Dei har mange andre viktige oppgåver å følge opp.
2019: Klima og miljødepartementet krev fortgang. Dei gjev nasjonale føringar. Kravet til kommunane er å få rydda opp i gamle anlegg innan 2033.
Frå 2020: Saka på dagsorden i fleire kommunar
Nokre kommunar pålegg folk å skifte reinseanlegga sine.
2026: Ny handlingsplan for Oslofjorden. Igjen blir kommunane bede om å skjerpe innsatsen.
2033: Siste frist for å ha skifta eller utbetra gamle anlegg.

Kilde. Vassportalen

Mange spørsmål

Leiar for vatn og avløp i Lillehammer kommune, Anniken Reitan Borgestrand stadfestar at det har komme mange spørsmål.

Og at mange er veldig usikre på kva dei må gjere.

Derfor har kommunen arrangert to store informasjonsmøte. Der huseigarar har fått informasjon om kva dei må gjere og kvifor dei må gjere det.

– Dei møta burde dei hatt i fjor, om ikkje før, seier Ole Christian Dokkeberg. For dei var det for seint, det nye anlegget var alt på plass.

Anniken Reitan Borgestrand innrømmer at dei burde gjeve meir informasjon tidlegare.

– Vi undervurderte nok kor sterkt dette påverka folk.

Fleire har nå også fått utsetting på framdrifta. Men om nokre år må alle vere ferdige.

Vanskeleg å dokumentere

Eit av spørsmåla som går att, er om det er mogleg å ta eigne prøver frå avløpet for å dokumentere at det gamle anlegget er godt nok.

Informasjonsmøte — Lillehammer kommune har hatt to store informasjonsmøte for folk med private reinseanlegg. Der har mange vore sinte og meint kommunen er urimeleg. Foto: Inger Johanne Solli / NRK

Men ifølge seniorrådgjevar Guro Hensel i Nibio er det så å seie umogleg å dokumentere om eit gamalt anlegg fungerer. Fordi vatnet renn vidare ut i grunnen og blandar seg med anna avrenning.

– Så da er det slik at anlegget i seg sjølv må kunne dokumentere at det følger dei forskriftene som kom i 2007.

Det betyr blant anna stor nok kapasitet, og at det er tilpassa grunnen der det er etablert. Og det er stort sett ikkje eldre anlegg, seier Guro Hensel.

Både private og offentlege reinseanlegg er der for at vi skal få reint vatn i bekkar, elver og innsjøar. Avfallsstoffa kjem inn i anlegget, og reint vatn renn ut att.

1. Næringsstoff. Fosfor og Nitrogen
Kjem frå bæsj, tiss, matrestar og såpe/vaskemiddel.
Må bort fordi det er super-mat for algar i vatnet. Med for mykje rotne algar i vatnet forsvinn oksygen og fisken døyr.

Mesteparten av fosforet fjernast ved å tilsette kjemikaliar som får stoffa til å klumpe seg og søkke (kjemisk reinsing).

2. Organisk materiale. Bæsj, papir og matrestar.
Dersom det blir for mykje av det, blir det masse bakterievekst som et opp alt oksygenet i vatnet.

Reinseanlegget brukar eigne «snille» bakteriar som et opp det organiske materialet. Rister og basseng der partiklane kan søkke til botn som slam.

3. Tarmbakteriar og smittestoff (Patogener)
E. coli-bakteriar, virus og parasittar som finnast i avføring frå menneske.

Det må bort for å hindre spreiing av sjukdommar. Slik at folk trygt kan bade i vatnet, og for å beskytte drikkevasskjelder.
Fjernast i stor grad saman med det organiske slammet,

4. Søppel og faste gjenstandar (Slam og grovavfall)
Som toalettpapir, våtserviettar, hår, q-tips, feitt og plastsøppel som folk skyl ned.
Det tettar røyr, pumper og forureinar strender og vassdrag fysisk.
Silingsrister fangar opp alt det grove søppelet helt i starten av reinseprosessen.