Går feil vei: Flere innvandrergutter dropper ut

Nesten halvparten av innvandrergutter som ikke er født i Norge, fullfører ikke videregående skole. Bare 56 prosent fullfører innen seks år.
Frafallet blant innvandrergutter har økt de siste to årene, etter en periode med bedring.
Til sammenligning fullfører 74 prosent av innvandrerjentene og 82 prosent av alle elever i Norge videregående opplæring.
IMDi peker på kort botid i Norge, svake norskkunnskaper, manglende grunnskolefullføring og lite foreldrestøtte som mulige risikofaktorer.
Flere elever NRK møter, sier de kjenner gutter som har sluttet fordi de heller vil jobbe, tjene penger eller ikke kom inn på ønsket skolelinje.
Rapporten viser også at innvandrere oftere har økonomiske utfordringer, høyere arbeidsledighet og større risiko for å stå utenfor arbeid og utdanning.

Utenfor en videregående skole i Fredrikstad møter NRK flere gutter med ulik etnisitet.

De har en klar plan om å fullføre skolegangen, men kjenner alle noen som har sluttet.

– Ja, jeg kjenner noen som har droppet ut og heller vil tjene penger, og ikke vil studere i det hele tatt, sier Israel Plamedi Bachilemba, som går første året på videregående.

Og nå er det flere i denne gruppen som velger å forlate skolen før de har fullført det videregående løpet.

Frafallet øker igjen

En ny rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Imdi, viser at det er størst frafall fra videregående skole blant innvandrergutter.

Dette er altså barn og ungdom som er født i et annet land, men og har kommet til Norge og fått opphold her.

Av innvandrerguttene fullfører bare 56 prosent videregående skole.

Det er noen flere enn for ti år siden, og tallene var i bedring. Men trenden har snudd igjen de to siste åra, med flere som dropper ut.

Innvandrerjentene gjør det noe bedre. Her fullfører 74 prosent, mens snittet totalt for alle elever er på 82 prosent.

Imdi-direktør Libe Rieber-Mohn mener det er flere risikoårsaker.

– Kort botid i Norge og lave språkkunnskaper vil ha betydning. Det samme vil det ha om du har greid å gjennomføre grunnskolen, og om man har foreldre som kan gi god støtte, sier Libe Rieber-Mohn.

Hun ser at innvandrerjentene kan ha et noe annet utgangspunkt enn guttene.

– Innvandrerjenter i noen grupper opplever mindre frihet enn guttene og er dermed mer hjemme, men vi må undersøke mer hva det er som gjør at jentene lykkes bedre med skolearbeidet, påpeker Rieber-Mohn..

Dette er hovedpunktene i rapporten, som legges fram torsdag 27. august 2026.

Innvandrernes barn, som er født og oppvokst i Norge, gjør det bedre enn sine foreldre innen utdanning og arbeidsliv. Det gir dem også bedre økonomi.
Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage har økt fra 78 prosent til 91 prosent, mot 95 prosent blant ikke-minoritetsspråklige barn.
48 prosent av Norskfødte med innvandrerforeldre var i høyere utdanning i 2025. Andelen blant innvandrere og i den øvrige befolkningen var henholdsvis 24 og 39 prosent.
Det er en økning i den norske innvandrerbefolkningen som er i jobb. De siste årene har vi sett en stor økning blant kvinner i jobb eller utdanning. I 2025 var 67,5 prosent av innvandrere sysselsatt, mot 79,5 prosent av den øvrige befolkningen.
Innvandrere hadde i snitt noe høyere sysselsettingsnivå i 2025 enn i 2015. I denne perioden har også forskjellene i sysselsetting mellom innvandrere og den øvrige befolkningen blitt mindre.
Innvandrere fra Afrika har hatt høyest vekst i andel sysselsatte de siste ti årene, fra en andel på 44 prosent i 2015 til 62 prosent i 2025.
Den sosiale integreringen går bra for de fleste. Innvandrerne sier selv at de deltar aktivt i samfunnet, har høy tillit til mennesker og samfunnets institusjoner, er godt integrert og føler seg akseptert.

Utfordringsbilde:

Innvandrere opplever oftere utfordringer med økonomi og levekår enn den øvrige befolkningen. Innvandrere har i snitt lavere medianinntekt og er overrepresentert blant personer med vedvarende lavinntekt.
47 prosent av innvandrerbarn og 25 prosent av norskfødte barn med innvandrerforeldre lever
i husholdninger med vedvarende lavinntekt, mot 5 prosent i befolkningen for øvrig.
I 2025 fullførte kun 56 prosent av innvandrerguttene videregående opplæring innen seks år. Det er en nedgang fra 60 prosent i 2024. Tallene for gutter i den
øvrige befolkningen har gått fra 72 til 82 prosent i samme tidsperiode.
Innvandrere er sterkt overrepresentert i gruppen som står utenfor arbeid, utdanning eller opplæring. Mens dette gjaldt hele 22,7 prosent av unge innvandrere i 2024, var tilsvarende tall 7,3 prosent for unge i befolkningen ellers.
Arbeidsledigheten blant innvandrere er fire ganger så høy som i den øvrige befolkningen. I mai 2026 lå andelen arbeidsledige på 4,8 prosent blant
innvandrere, mens tilsvarende andel i resten av befolkningen utgjorde 1,2
prosent.
Personer med innvandrerbakgrunn er i gjennomsnitt overrepresentert på statistikken over ungdomskriminalitet.
Innvandrerne er også overrepresentert som ofre for kriminalitet.

Kilde: Imdi, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Forventer at elever følges opp

I Imdi tror direktør Libe Rieber-Mohn at løsningen for å få ned frafallet blant innvandrergutter, er å se dem tidlig.

– Det aller viktigste er tidlig innsats. Skolefrafall skjer ikke over natten, men starter lenge før. Skolen må sørge for at alle opplever mestring, at de blir sett, akseptert og inkludert, slår hun fast.

Hun får følge av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

– Det er alvorlig når ungdom ikke fullfører videregående opplæring. For å motvirke dette må skolene fange opp utfordringer før de får tid til å utvikle seg, sier Nordtun.

Hun peker på at regjeringen har tydeliggjort at kommunene og fylkeskommunene må følge opp elever med fravær fra dag én.

– Vi må ha en skole som skaper gode og inkluderende fellesskap og mestring for alle. Alle elever skal oppleve en mer praktisk og variert skolehverdag som motiverer, svarer kunnskapsministeren til NRK.

– Begynner å tenke på jobb

På videregående i Fredrikstad går også Sirae Mekdad, som er født i Norge av palestinske foreldre.

Han tenker at foreldrenes situasjon er avgjørende for om innvandrerbarn lykkes i den norske skolen.

– Det er vanskelig å integrere seg hvis foreldrene ikke snakker særlig norsk og kanskje er arbeidsledige og går på Nav, sier han.

Sirae mener det da fort kan ende med at en gutt vil jobbe i stedet for å gå på skole.

– De begynner å tenke at de heller vil hjelpe familien sin og støtte dem med å tjene penger. Men jeg tror ikke det er veien å gå, konkluderer han.