– To skoler? Det hadde jeg ikke orket.
– Ikke jeg heller. Jeg hadde kanskje klart det én dag. Så hadde jeg sovnet i timen dagen etter.
6.-klassingene Andrea og Ådne reagerer når klassekameraten Mihailo «Misha» Shentiabin forteller om skolehverdagen sin.
For mens vennene bare går på skole i Norge, har Misha i fem år fulgt skoleløp i to land samtidig.
Når undervisningen var ferdig på skolen i Lillehammer, fortsatte dagen foran dataskjermen hjemme med lærere og klassekamerater i Ukraina.
Kjent fenomen
Misha er langt fra alene.
Ifølge Utdanningsdirektoratet gikk det 10.190 fordrevne ukrainske barn i norsk grunnskole i skoleåret 2025/2026.
Flere av dem følger skolegang både i Norge og Ukraina. Hvor mange det gjelder, finnes det ingen fullstendig oversikt over.
Fenomenet er kjent både for IMDi og Utdanningsdirektoratet.
– De fleste ukrainere har midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Derfor er mange usikre på hvor lenge de får bli, og om de må tilbake til Ukraina, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i IMDi.
En rapport fra forskere ved Oslo Met peker på den samme usikkerheten. Forskerne beskriver den som en viktig årsak til at noen familier velger å holde det ukrainske skoleløpet i gang.
Mange foreldre er usikre på hva som vil skje med barnas skolegang dersom familien må reise tilbake til Ukraina. Noen frykter at barna må gå om igjen skoleår dersom de ikke har fulgt ukrainsk undervisning.
Samtidig peker forskerne på at to skoleløp kan bli en belastning for barna og gå utover både fritid og tid med venner.
Det ble også en bekymring for Mishas foreldre.
Fra i år følger han ikke lenger den daglige nettundervisningen fra Ukraina. Nå trenger han bare å levere prøver én gang i semesteret.
– Fordi mamma sa jeg hadde for lite tid til å leke med venner. Og noen ganger ble jeg veldig sliten etter ukrainsk skole, sier Misha.
Ifølge Kunnskapsdepartementet er det foreldrene som avgjør om barna skal følge ukrainsk fjernundervisning i tillegg til den norske skolen.
Utdanningsdirektoratet understreker at ukrainsk fjernundervisning ikke erstatter opplæring etter norske læreplaner, men kan brukes som et supplement for ukrainske elever.
Vil bevare språk og kultur
For faren, Serhii Shentiabin, handlet det også om å bevare tilknytningen til hjemlandet.
– Barna er Ukrainas framtid. Det er viktig at de beholder språket og kulturen vår, sier han.
Han mener også at utdanning er noe av det viktigste foreldrene kan gi barna.
– Kunnskap er aldri bortkastet. Det kan ikke bli for mye utdanning, sier han.
Regjeringen ga ny avklaring
For familien handler det doble skoleløpet om mer enn lekser og prøver.
Storebror Mykyta Shentiabin (19) har også fulgt skolegang i både Norge og Ukraina samtidig.
– Vi var litt usikre på hvor lenge vi skulle være her, og om vi fikk lov til å bli ferdige med skolen i Norge, sier han.
Fram til denne måneden var Mykyta usikker på om han ville få fullført videregående i Norge.
Men 17. september opplyste regjeringen at ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina ikke vil avvikles i 2027.
Beskjeden kom som en lettelse for 19-åringen.
– Jeg ble veldig glad. Nå vet jeg at jeg får fullføre videregående, sier Mykyta.