Røros Parfymeri er en av få butikker i Kjerkgata på Bergstaden som ikke har markiser. Derfor valgte daglig leder Marianne Galaaen å søke om å få sette opp to av dem over vinduene på butikken sin i vår.
Det var Arbeidets Rett som skrev om saken først.
– Jeg har allerede kjøpt dem, og fargevalget skal matche veggen så de blir så usynlig som mulig.
På Røros er det strenge regler for hva huseiere og leietakere kan foreta seg. Og spesielt i sentrum av byen skal et rigid regelverk beskytte verdensarvstatusen.
Tanken bak er at bygningene skal være så lik som mulig fra da de ble bygget for over hundre år sia.
– Men vi må huske på at vi er i 2026, og at det er ingen selvfølge at det drives butikker her, sier Galaaen.
Tungvinn byråkrati
Hun er oppgitt fordi hun fikk avslag på søknaden til kommunen. Tilfeldigvis var hun inne på Altinn, og der fant hun et brev fra Byantikvaren. Det var en måned etter at hun søkte i mai.
Der skriver byantikvar Magnus Borgos at «Formålet ... er å bevare den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen, bygningsmiljøet, bystrukturen og landskapet, herunder kulturlandskapet etter kobberverket og byjordbruket. Området skal blant annet bevares som en kilde til kunnskap og opplevelser».
«Byantikvaren kan ikke godkjenne montering av markiser».
I områdeplanen for Røros kommune ble det i 2019 bestemt at «Det skal benyttes vindusfolie som varme- eller lyshindring. Det er ikke tillatt med markiser».
– Hvis jeg blir tvunget til å bruke solfilm, kan jeg like greit legge ned butikken.
Galaaen forklarer at flere av produktene hennes er svært sårbare mot direkte sollys, fordi de tar skade. Dette gjelder både sminke og andre kosmetiske produkter.
Å bruke solfilm er noe verken hun eller huseieren ønsker, fordi skal hun beskytte varene sine, må filmen være så mørk at ingen kommer til å se inn i butikken hennes.
Men det er ikke bare krav om solfilm som irriterer Galaaen mest.
– Kommunen skriver i brevet at det finnes markiser andre steder på Bergstaden, men at disse er installert etter gamle bestemmelser før 2019. Det er bare tull, jeg kan ikke se at kommunen ikke klarer å se gjennom fingrene. Nå er det bare meg pluss en annen bedrift som er de siste som ikke har markiser i gata.
Og i tillegg biter hun seg merke i at strømleverandøren Ren Røros fikk godkjent et stort batteribyggeprosjekt tidligere i år på under ett døgn. Til nå har hun venta i over to måneder for å få det hun mener er det riktige, et ja for å sette opp to markiser.
Vil ikke blande seg inn
Ordfører Sadmira Buljubasic (Ap) sier til NRK at dispensasjonssøknaden hennes skal få svar, men at den lovpålagte saksbehandlingstida er 12 uker.
– Denne saken har fått en del oppmerksomhet og det er vel og bra. Jeg mener det er legitimt å sette spørsmålstegn ved regelverket og om det gir gode og forutsigbare rammevilkår for næringslivet.
Derimot ønsker hun ikke å kommentere markise-saken direkte. Hun mener at vedtak i saken er gjort av fagfolk, og at hun ikke kan overprøve dette.
– Dette handler om noe midt i verdensarven og om søker lagt fram alt som trengs for å kunne søke og få en godkjenning. I tillegg var klagen sendt midt i juli da det var ferieavvikling, da har vi litt begrensa med folk på jobb, sier Buljubasic.
– Men synes du ikke det er litt rart at hvis formålet er å bevare verdensarven, at de andre butikkene får lov til å ha sine markiser oppe?
– De stod der fra før, og dette er en faglig vurdering jeg verken vil gå inn i eller overprøve.
–Men synes du det er urettferdig at Røros Parfymeri ikke får sette opp markiser?
– Jeg har full forståelse for at det kan oppleves som urettferdig.
På spørsmål om hvor viktig Røros Parfymeri og de andre butikken er i gata på Bergstaden er ordføreren tydelig.
– De er alfa og omega. Uten dem har vi ikke noe levende gate.
Galaaen mener hele saken nå har blitt flaut, men ikke noe hun mister nattesøvnen sin for.
Hva gjør du hvis du får nei på dispensasjonssøknaden da?
– Da klager jeg. Jeg skal ha de markisene opp, ferdig snakka!