Advarer mot norsk frømangel: – Skummelt hvor lite forberedt vi er

Frø må til for at vi får mat på bordet. Likevel blir det oversett i arbeidet med Norges totalberedskap, ifølge ny forskning.

Forsker Regine Andersen ble overrasket under arbeidet med en ny rapport.

– Det finnes noen få initiativer fra enkelte bedrifter og nettverk, men det er ikke noe systematisk arbeid på planlegging og strategi for frøberedskap i Norge, sier hun.

Rapporten viser at det ikke finnes strukturer for lokal produksjon og distribusjon av såfrø i tilfellet krise.

– Frøene er kanskje på lager, men om bøndene blir avskåret fra såfrø utenfra, er det viktig å ha mulighet til å produsere og distribuere frø lokalt, sier forskeren.

Grønnsaker særlig sårbart

Den nye rapporten viser til at norsk dyrking av grønnsaker er nesten helt avhengig av import av frø.

– 99,6 prosent av alle grønnsakfrø importeres fra utlandet, forteller Jasper Kroon.

Han jobber i Solhatt Økologisk Hagebruk, som er blant de eneste produsentene av grønnsaksfrø her til lands.

Andersen beskriver situasjonen som betydelig bedre for korn og poteter.

Bekymret

Mari Jerstad leder prosjektet «Så frø for bedre beredskap», som er et samarbeid mellom frønettverket Kvann og Finnskogen Natur og kulturpark.

– Jeg syns det er skummelt hvor lite forberedt vi er i Norge på eventuelt ikke å ha tilgang på frø, sier hun.

Jerstad erfarer at mangel på kunnskap og infrastruktur utfordrer frøberedskapen.

– Jeg opplever at bondens og hageeierens rett på å ha frø, og tilgang til frø, ikke ivaretas ordentlig. Behovet blir ikke sett, reflekterer hun.

Frølager er ikke nok

Regine Andersen påpeker at frøberedskap innebærer mer enn å ha frø på lager.

– Frøberedskap krever omfattende forberedelser om man blir avskåret fra frøforsyninger over lengre tid, forteller hun.

Dette kan ramme både nasjonalt, regionalt og lokalt, og derfor er det viktig å bygge opp beredskapen på lokal frøproduksjon, utdyper Andersen.

Rapporten viser at en bedret frøberedskap krever store endringer i dagens kunnskapsgrunnlag, infrastruktur, regelverk, økonomiske virkemidler og markedsorganisering.

Trenger sorter tilpasset norsk klima

At vi i Norge i liten grad selv produserer frø av grønnsaker, gjør at sortene ikke tilpasses klimaet her.

– Vi har ikke noe særlig produksjon av grønnsaksfrø, men vi har heller ikke noe sortsutvikling av grønnsaker i Norge, forteller Kroon.

– Sortene som vi importerer er ikke alltid så godt egnet til norske forhold, forteller Kroon.

Han legger til at det er viktig å ha sorter som egner seg til nordiske forhold, om vi skal ta i bruk og dyrke grønnsaker i hele landet.

Stort potensial

Fredrik Magnussen Bjørneseth dyrker over hundre sorter settehvitløk på Slæpen gård i Brumunddal.

– Med det tøffe klimaet i Norge handler det om å finne sortene som egner seg best. Samtidig har vi noen naturgitte fordeler, og mye ligger til rette for at vi i større grad dyrker hvitløk i stedet for å importere dem, sier han.

Som med andre vekster, tilpasser hvitløk seg til klima og jordsmonn over tid, forklarer Bjørneseth.

– Men det tar flere år fra man importerer en sort til at den er tilpasset dyrking her i Norge, legger han til.

Under korona så vi at etterspørselen etter grønnsaksfrø og settemateriale ble presset, forteller Bjørneseth. Det er ikke utenkelig at det skjer igjen, sier han.

Hvem har ansvaret?

Det finnes i dag ingen offentlig strategi eller plan for å sikre frøberedskap i landet, står det i rapporten fra FNI.

Landbruks- og matdepartementet (LMD) er ansvarlig for frølagring og den langsiktige evnen til å produsere og sikre matforsyningen i Norge.

NRK spurte derfor LMD om de har en plan for frøberedskap.

Departementet svarer at det er viktig for matberedskapen å ha nok og riktig såkorn og såfrø. Videre viser LMD til at ordningene for frøavl og beredskapslagring av såkorn ble prioritert og styrket i siste års jordbruksoppgjør.

LMD skriver at selv om såkorn og frø utgjør en viktig del av beredskapen, vil deres nasjonale beredskapsplaner ha en mer helhetlig tilnærming som dekker større deler av verdikjeden.

På spørsmål om hvorvidt frøberedskap spesifikt inngår i eksisterende nasjonale beredskapsplaner, svarer LMD ikke.

Anders meiner du bør ha beredskapshage på hytta