Embla Maria O'Cadiz Gustad er 31 år og var gravid med sitt første barn.
Hun og kjæresten ønsket tidlig å sjekke om fosteret var friskt, og gikk til en privatklinikk.
Embla hadde en type spontanabort der kroppen ikke oppdaget at fosteret ikke lengre levde.
En av åtte gravide kvinner opplever en ufrivillig abort, mange av disse opplever det samme som Embla, ifølge FHI.
Selv om fosteret Embla bar var dødt, skjønte ikke kroppen hennes det, den hadde alle tegnene på at den var gravid i uke 12.
Embla ble henvist til et offentlig sykehus, siden det kun er de som utfører medisinske – og kirurgiske aborter i Norge.
Hun ville ha rask hjelp til å få fosteret ut av livmoren.
Dette skjer oftest ved hjelp av medisiner som tømmer livmoren.
En annen type spontanabort, er når kroppen selv aktivt støter ut foster og vev.
De fleste opplever dette før uke 12, ifølge Helsenorge.
Embla hadde vært gravid i nesten 12 uker, da de oppdaget det døde fosteret, men selv om hun var henvist, kom det ingen timeavtale fra sykehuset.
Fosterets utvikling hadde stanset i uke 8.
NRK har sett journalen som dokumenterer dette.
Hjemme ble det både en sorgprosess og mye usikkerhet.
– Det begynner en slags sorgprosess hvor man er veldig lei seg. Livet er hardt. Og man får en kjip beskjed. Men så begynner tankene å komme litt sånn: OK, men hva skjer nå?
– Ventetiden var forferdelig
Dagene gikk og ingen kunne fortelle henne når hun skulle få time på sykehuset.
– Jeg ringer dem også flere ganger i løpet av den uka. Men fastlegen min realitetsorienterer meg, og sier at dette kan ta tid.
Hun turte ikke gå på jobb.
– Jeg er livredd for å bare plutselig begynne å blø. Jeg føler veldig mye stress rundt det.
Kroppen oppførte seg fortsatt som om den var gravid.
– Det er ganske kjipt å våkne opp hver dag, kroppen føler seg fortsatt gravid. Jeg har et foster inni meg som har vært dødt i over fire uker, mens jeg trodde det levde.
Ida Årving, avdelingsleder ved gynekologisk avdeling ved Ahus, mener de vanligvis tilbyr behandling så raskt som mulig.
– Det er aller først beklagelig at denne kvinnen ikke hadde noen god opplevelse. Det er svært sjelden at pasienter med påvist spontanabort må vente i mer enn et par dager på time hos oss.
Hun sier de ikke vil uttale seg mer om denne konkrete saken.
Professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø Signe Veierud Busch forsker på abort og sier de ofte hører om kvinner som må vente som Embla.
– Jeg syns jo det er urovekkende at en kvinne i en så sårbar situasjon blir sittende og vente en hel uke uten å få tilbud om behandling på et sykehus. Jo lenger fosteret blir liggende dødt inni livmora hennes, jo mer øker infeksjonsfaren.
Lå i en blodpøl på badet
Embla fikk aldri time på sykehuset.
Derfor fikk hun heller ikke medisinene som skulle hjelpe henne å drive ut det døde fosteret.
Etter å ha ventet i en uke, startet spontanaborten hjemme på badet.
Kjæresten stod utenfor døren.
Hun ville være alene.
– Det ble jo bare verre og verre. Så jeg satte meg ned på badegulvet og prøvde å puste meg gjennom det.
Da kjæresten gikk inn på badet, fant han henne i en dam av blod.
Embla hadde fått komplikasjon som gjorde at hun fikk en stor blødning.
Legevakten ble kontaktet og Embla ble sendt rett på sykehus.
Der ble hun lagt i narkose og operasjonen tok 45 minutter.
Pernille Schjønsby, direktør ved kvinneklinikken, Ahus sier kraftig blødning er en kjent, men en sjelden komplikasjon ved spontanabort.
Ble veldig syk etterpå
– Kroppen min var tom. Det var en vond følelse.
Men hun var lettet over at livmoren ikke hadde tatt skade.
Hun sendte dette bildet til vennene fra sykehuset:
Embla har fremdeles mareritt om alt som skjedde.
– Jeg har mareritt om at jeg våkner opp. Full av blod i underlivet.
NRK har tidligere fortalt om kvinner som venter i flere uker for å få utført provoserte aborter. Køene er blitt lengre etter den nye abortloven. Og at helseministeren har gitt ordre til sykehusene om å få ned køene.
Mener sykehusbehandling skaper kø og dobbeltarbeid
Alle som skal gjennomføre en abort – enten den er provosert eller skyldes en spontanabort, må til et offentlig sykehus.
I begge tilfeller brukes de samme medisinene.
Medisinsk abort utføres ved hjelp av to tabletter og er den vanligste metoden frem til uke 18.
Medisinen må skrives ut av lege på sykehuset. Selv om den nye abortloven åpner for at leger utenfor sykehus skal kunne utføre abort i fremtiden, er praksisen ennå ikke endret.
Dette rammer blant annet kvinner som får påvist et dødt foster hos privatklinikker. Klinikken der Embla fikk beskjeden via ultralyd, hadde ikke lov til å hjelpe henne med videre behandling.
Camilla Cox, fagansvarlig ved den private klinikken Volvat, forklarer at pasientene må gjennomføre to nesten identiske undersøkelser: først hos den private gynekologen, og deretter på sykehuset.
– Dette oppleves unødvendig belastende for mange kvinner, og unødvendig for oss privatpraktiserende gynekologer, som kunne ha gjennomført behandlingen og fulgt opp kvinnene selv, dersom vi hadde hatt lov til å forskrive medisinen.
Strengere regler i Norge
Norge skiller seg ut fra sine naboland på dette området.
Danmark:
- Både sykehusleger og privatpraktiserende spesialister kan skrive ut abortmedisin, opplyser det danske Sundhedsstyrelsen til NRK.
Sverige:
- Myndighetene (Socialstyrelsen) vurderer nå å gi leger utenfor sykehus rett til å skrive ut medisinen, i tillegg til å gi jordmødre utvidet forskrivningsrett fra 2027.
Mette Løkeland-Stai, overlege ved Abortregisteret ved Folkehelseinstituttet, mener alle leger bør få skrive ut preparatet for å gi raskere hjelp:
– Den burde kunne fås på resept, og frigis til bruk. Den brukes også ved spontanabort, og nå er det mange avdelinger og fertilitetsklinikker som ikke har mulighet til å hjelpe og behandle kvinner som har spontanabort, og må sende dem inn til spesialisthelsetjenesten for å få denne tabletten.
På spørsmål om det innebærer noen risiko å øke tilgjengeligheten på tabletten, svarer hun:
– Dette er jo en ganske ufarlig tablett, og den skal jo bare brukes i denne sammenhengen.
Løkeland-Stai viser også til at Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler bredere tilgang.
Også professor Veierud Busch vil ha abortene ut fra sykehusene.
– Det vil gjøre at spesialisthelsetjenesten kan hjelpe de kvinnene som har de største behovene, kanskje som opplever komplikasjoner i sitt svangerskap og med sin abort. Og så kan de ukompliserte håndteres f .eks. hos avtalespesialist.
Politikerne sitter med avgjørelsen
Helsedirektoratet har nylig konkludert med at abort fremdeles kun bør skje på sykehus, for å unngå økt press på kommunehelsetjenesten og avtalespesialister.
Det er nå opp til regjeringen og politikerne å avgjøre om tilbudet skal utvides. Direktoratet for medisinske produkter (DMP) står klare til å tilpasse regelverket dersom det blir et politisk ja:
– Ja, det må vi vurdere når vi ser de konkrete beslutninger fra politikerne. Men vi er klare til å se på og gjøre de endringene så snart det er besluttet, sier overlege Sara Viksmoen Watle i DMP.
Nytt håp i vente
Nå er Embla på nytt gravid.
Om noen uker skal hun og kjæresten få sin første baby.
Marerittene har ikke tatt slutt, og opplevelsene hun hadde sitter fortsatt sterkt i og gjør noe med forventningene til en fødsel og en baby.
Musikkprodusenten setter seg ved pianoet, og mens fingrene glir over tangentene og fyller rommet musikk, kommer et lite «hei mamma» fra den fine runde magen.
– Jeg kjenner mye spark når jeg spiller, sier hun og ler. Det er så koselig.