– Det er helt ny politikk. Da vi styrte i Oslo, innførte vi krav om utslippsfrie anleggsplasser. Dette er virkelig bra for bransjen og for nabolagene våre, sier Liland.
Hun viser til at regjeringen nå sender på høring et forslag om nullutslippsløsninger og biogass i offentlige bygg- og anleggsprosjekter.
Kravet kommer fra 1. januar neste år, og regjeringen anslår at det kan gi utslippskutt på rundt 400.000 tonn de neste fire årene.
Grepet skal veie opp før økte utslipp som følge av avgiftskutt på drivstoff som Senterpartiet fikk gjennomslag for under budsjettforliket i høst.
– Regjeringen legger fram en plan som de til sammen kan måle til 400 000 tonn, så da er vi i boks med den, fortsetter hun.
Revidert nasjonalbudsjett: Bruker mindre oljepenger
Men MDG sier mye annet fortsatt gjenstår før forhandlingene om revidert budsjett.
– Vi tar med enda flere klimatiltak inn i forhandlingsrommet, og ikke minst en ordentlig satsing på kollektivtransport, sier Liland.
Men MDG-gjennomslaget imponerer ikke opposisjonen.
– Dette er et usedvanlig lite offensivt utgangspunkt for et parti som gikk til valg på at kun de kunne gjøre Støre grønnere, sier Venstres Grunde Almeland.
Dette forslaget ble varslet allerede i statsbudsjettet for 2025, understreker Venstre-nestleder Abid Raja.
– Det gir heller ingen utslippskutt i 2026, slik hele poenget var. I sum øker de norske klimagassutslippene i 2026, med MDGs velsignelse, sier han.
Vi kan ikke slå oss til ro med et utslippskutt på 400 000 tonn, understreker SV-nestleder Lars Haltbrekken. Det må kuttes langt mer, krever han.
– SV vil slåss for langt større utslippskutt i de kommende forhandlingene og håper at de andre miljøpartiene ikke tar til takke med det som har kommet, sier Haltbrekken.
– Regjeringen legger opp til å øke kvotekjøpene i utlandet for å nå våre klimamål. Det er å sponse omstillingen i andre land fremfor å sørge for at norsk industri får støtte til å omstille seg.
Klimaomstilling
MDG krevde på forhånd at regjeringen måtte legge fram en «troverdig og målbar» plan for klimakutt på 400.000 tonn innen 2029.
– Det aller viktigste nå er å få til en klimaomstilling. Regjeringen trenger hjelp med å dempe aktiviteten på norsk sokkel, sier Liland.
Framtiden til olje- og gassvirksomheten og krav fra særlig MDG og SV om klimakutt setter fyr på diskusjonene på rødgrønn side.
– Fossilavhengigheten gjør både familier og norsk næringsliv sårbare for prissvingninger. Derfor er nettopp klimatiltak og bedre og billigere kollektivtilbud helt essensielt. for å få til et revidert nasjonalbudsjett som MDG kan være med på, sier Liland.
Hun mener regjeringen ikke tar innover seg at folk som sliter økonomisk, ikke har råd til å komme seg rundt i hverdagen.
– Her må vi i MDG gjøre en jobb for at folk får billigere og bedre kollektiv og for å gjøre oss mindre sårbare for stigende oljepriser gjennom klimaomstilling.
Fra Senterpartiets Bjørn Arild Gram kommer andre signaler. At de andre rødgrønne partiene ikke var med å kutte avgiftene på diesel og bensin før påske, var skuffende, mener han.
– Det var et helt nødvendig tiltak. Egentlig er jeg skuffet over at budsjettpartnerne våre ikke var med og så behovet for å ta nye grep når det brøt ut krig, med de konsekvensene det har for familieøkonomien og bedriftene, sier han.
Men Liland ser optimistisk på forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett i månedsskiftet.
– Forhandlingene blir krevende, men med mindre Senterpartiet ødelegger det rødgrønne samarbeidet enda mer, så er det absolutt mulig å komme til enighet, sier hun.
400.000 tonn
For å forstå diskusjonen omkring de 400 000 CO2-ekvivalentene må vi tilbake til budsjettforliket fra i fjor høst, da Senterpartiet først fikk gjennomslag for å kutte veibruksavgiften på drivstoff.
Til gjengjeld fikk MDG og SV hamret på plass et såkalt verbalpunkt, der det står at regjeringen skal sørge for at klimagassutslippene ikke øker, selv om veibruksavgiften kuttes.
At summen er på 400.000 tonn, skyldes beregninger fra Klima- og miljødepartementet.
Det er nemlig anslaget for hvor mye norske utslipp øker de neste fire årene som følge av lavere veibruksavgift.
Men effekten av vårens kutt i diesel- og bensinprisene er ikke omfattet av dette anslaget. Og det er helt greit for MDG.
– Avtalen knytter seg til budsjettforliket i høst, ikke Senterpartiets brudd på budsjettavtalen. Det kan vi ikke klandre Stoltenberg for, sier Liland.
Krever barnehagemilliard: – Blitt hardere og hardere
Kollektivsatsing
Men ett er sikkert: Billigere og bedre kollektivtransport holder ikke for MDG, selv om dette er ett av partiets hovedkrav.
– Vi er nødt til å få ordentlige tiltak for bedre og billigere kollektiv, men også klimatiltak som kutter utslipp, sier Liland.
– Her snakker vi om klimatiltak som må være tydelige og målbare og som bringer redeligheten tilbake i klimapolitikken.
Et annet mulig grep, som regjeringer har tydd til tidligere, er kjøp av klimakvoter i utlandet. Men MDG har tidligere vært kritisk til slike løsninger.
Under overskriften «MDGs veikart til null utslipp» på partiets egne hjemmesider heter det at det er mulig å kutte 80 prosent av utslippene innen 2035 «uten å kjøpe klimakvoter i utlandet, og med tiltak i hele Norge.»