– Jeg skulle gjøre meg klar til jobb og skulle bare kutte litt grønnsaker. Og mistet en stor kjøkkenkniv på foten.
Kniven skar over sener i foten til den 30 år gamle intensivsykepleieren, Marte Spikkeland Angvold.
Og foran henne lå nesten ett år med sykmelding.
– Det å ikke ha noen rutine å gå til, og bare være hjemme, er veldig belastende.
Etter hvert ble hun bedre, og arbeidsgiveren la til rette for henne.
– På de verste dagene følte jeg ikke det var noen grunn til å stå opp. Det å ha mål og mening og noe å gå til er veldig viktig for min del. Og var veldig viktig for å bli friskere også.
Nå er hun tilbake i 100 prosent jobb.
I går sa helseministeren at det skal bli flere som Marte, som skal jobbe litt i stedet for å være 100 prosent sykmeldte.
Ifølge Nav er det kvinner mellom 30 og 34 år som er mest sykmeldte i Norge.
Dette er andelen sykmeldte i hver aldersgruppe:
Mennene i samme aldersgruppe er minst sykmeldte.
Mener bedrifter tilrettelegger for dårlig
Norsk Revmatikerforbund reiser rundt til bedrifter for å lære dem hvordan de kan tilrettelegge bedre, spesielt for kronikere.
Med seg har de en koffert med små råd.
– Vi har opplevd det som vanskelig å komme inn hos arbeidsgivere. Enten får vi aldri svar, eller så sier de nei.
Det sier fagsjef i Norsk Revmatikerforbund, Ann Kristin Bakke.
15 bedrifter og politiske ledere fikk invitasjon i fjor. 5 takket ja.
De mener arbeidsgivere i Norge er for lite opptatt av hvilken tilrettelegging som fungerer, særlig for de med kroniske sykdommer.
– Det å ha en tilknytning til arbeidsgiver er positivt for helse og livskvalitet. Det å ikke være helt borte fra jobb gjør det enklere å komme tilbake.
Det sier Randi Hovden Borge, forsker i arbeidspsykologi og fysiologi ved STAMI.
– Det er også positivt økonomisk, det legger mindre trykk på velferdsstaten.
Stor interesse fra utlandet
NHO er ikke enig og sier at tallene for i fjor viser at bedrifter er mer fleksible enn noen gang, og at det i fjor var et toppår i antallet arbeidstakere som hadde gradert sykmelding.
– Bedriftene prøver å strekke seg veldig langt i å finne gode løsninger som ivaretar både driftshensyn og den enkelte.
Det sier Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO.
– Men dette må jo også ses i sammenheng med bedriftenes mulighet til å hente inn fleksibel arbeidskraft, midlertidige ansettelser og innleie. Og der er det et relativt sett strengt regelverk i Norge.
Tips fra kronikerne
Bakke i Revmatikerforbundet sier det er flere tiltak som hjelper for folk med kroniske sykdommer.
– Tiltakene er så enkle som å kanskje ikke sitte i et åpent landskap, men ha et eget kontor. Kanskje en parkeringsplass på arbeidsplassen, slik at man slipper å reise kollektivt de dagene som er krevende. Og at de er fleksible med hjemmekontor der det er mulig.
Hun mener mer fokus på tilrettelegging vil føre færre ut i sykmeldinger.
– Vi ser faktisk at flere og flere går ut i fullt uføre, fordi tilretteleggingen er for dårlig.
Den siste tiden er de invitert på store konferanser i utlandet, for å snakke om hvor viktig det er med tilrettelegging. I begynnelsen av juni skal de til London, sier hun.
– Vi opplever at prosjekt kronisk kompetanse har fått større oppmerksomhet i Europa enn det faktisk har i Norge. Og det overrasker oss.