Sykepleieren "Jon" i Frostating lagmannsrett
SYKEPLEIER: Sykepleieren jobba tidligere ved et akuttmottak i Trøndelag. I dag går han på arbeidsavklaringspenger. Foto: Henning Levold / NRK

– Du kan ha dager der formen er litt bedre, og du klarer å gå en tur ute i frisk luft, forteller «Jon» i rettssalen i Frostating lagmannsrett.

– Og så er det dager der man står opp og går rett og legger seg på sofaen.

Sykepleieren mener covid-vaksinen han tok i februar 2021 er årsaken til at han fikk ME.

– Det er tøft og vanskelig å være utdanna og jobbe på en arbeidsplass der en trives og plutselig så er du ikke i stand til å komme deg på jobb.

Han har gått til sak mot staten for å få pasientskadeerstatning.

Mandag starta saken i Frostating lagmannsrett.

Saksøker staten:  «Jon» meiner han fekk ME av covid-vaksine

– Det er veldig mye forskning

Saken er den første som handler om erstatning etter bivirkninger av covid-vaksiner som blir behandla i en lagmannsrett.

– Det kan bety at saken er særs viktig for kommende saker, fortalte Stian Henriksen til NRK før saken startet.

Han er advokat i Norsk Sykepleierforbund og representerer «Jon» i saken mot staten.

Advokat Stian Henriksen i frostating lagmannsrett
Stian Henriksen mener det finnes forskning som viser at det er mulig at covid-vaksinen kan ha ført til at sykepleieren fikk ME. Foto: Henning Levold / NRK

Da saken var oppe i tingretten fikk ikke sykepleieren medhold.

Trøndelag tingrett konkluderte med at det ikke var sannsynliggjort at det var vaksinen som var årsaken til at sykepleieren fikk ME.

– Der mener jo den ankende part at tingretten har tatt feil, sier Henriksen i lagmannsretten.

– Det er veldig mye forskning og da tilstrekkelig forskning for å konkludere med en slik sammenheng i rettslig forstand.

Trondheim tinghus
Tre dager er satt av i Frostating lagmannsrett for å behandle saken. Foto: Kjartan Ovesen

– Ingen mer sannsynlige forklaringer

Henriksen viser til at lovverket ikke krever at en med sikkerhet slår fast at vaksinen førte til ME-diagnosen.

– Det lagmannsretten her skal spørre seg om er om AstraZeneca-vaksinen kan være årsak til sykdommen.

Dersom en konkluderer med at en slik sammenheng er mulig, er det staten som må bevise at det er en annen forklaring som er mer sannsynlig, sier Henriksen.

– Det er det som er problemet til staten slik jeg ser det. Hvis vi ikke kan forklare det med vaksinasjon, hva kan vi forklare årsaken med da?

– Det foreligger ingen mer sannsynlige forklaringer. Han var frisk og rask før.

Flere leger skal i løpet av rettssaken avgi sine erklæringer der de gjør rede for om det er mulig at vaksinen kan ha ført til ME.

BioNTech-Pfizer vaksine
Hvorvidt det er mulig at covid-vaksinen kan føre til ME er stridstema i rettssaken. Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK

Vaksinen ble satt på pause

Henriksen peker i sitt innledningsforedrag på at covid-pandemien kom raskt og uventet.

– Den kom inn som en farsott. Verden var ikke klar. Det måtte utvikles vaksiner fort.

Den første vaksinen som ble gjort tilgjengelig var AstraZeneca. Det var denne sykepleieren fikk i februar 2021.

– Prioriteringen var slik at de som sto i førstelinja, altså helsearbeidere, skulle prioriteres for å få vaksinen.

– Alle akuttmottak rundt omkring i landet var fulle. Folk gikk på doble skift, og det var en helt vanvittig tøff periode for de ansatte på sykehus.

Etter meldinger om mulige bivirkninger i form av blodpropp ble vaksinen tatt ut av vaksinasjonsprogrammet.

– Foreligger ingen biologisk forklaringsmodell

– Sakens overordnede tema er årsakssammenheng, begynte Christine Larsen Kalsvik sitt innledningsforedrag med.

Hun fører saken på vegne av staten. Hun mener det ikke foreligger forskning som viser at vaksinasjon er årsaken til ME.

– Symptomene har ikke oppstått tilstrekkelig nært i tid etter vaksinasjonen.

– Det foreligger ingen biologisk forklaringsmodell som viser hvordan covid-vaksine kan føre til den sykdommen.

Advokat Christine Larsen Kalsvik
Christine Larsen Kalsvik fører saken for staten. Foto: Henning Levold / NRK

– «CFS/ME er en tilstand uten sikker og entydig etiologi», leser Kvalsvik fra FHI sin veileder om diagnosen.

– Det vil si at man vet ikke årsaken til at noen får ME, sier hun.

– Det er ulik kvalitet på forskningsartikler

Hun mener de teoriene som knytter ME til vaksinasjon bygger på ubekreftede teorier og hypoteser og ikke gir godt nok belegg for å si at covid-vaksinen kan gi sykdommen.

– Det er ulik kvalitet på forskningsartikler, noe som kan være vanskelig å vurdere.

– I denne saken er det vist til en del såkalt «pre-prints» som er artikler som ikke er fagfellevurdert og heller ikke publisert i tidsskrift.

Riksvåpenet i Trøndelag tingrett. Tatt inne i hallen. I forkant ser vi deler av et smijernsgitter
Foto: Bjarte M. Johannesen / NRK

Advokaten mener at det er andre ting som er mer sannsynlige årsaker til sykdommen enn vaksinen.

– Infeksjoner er best dokumentert som årsak.

Kalvik mener det er mer sannsynlig at sykepleieren hadde en virusinfeksjon eller lignende i tida før han utviklet symptomene på ME.