– Vi har sett en nedgang i bruken av chat-tjenesten vår de siste årene. Kanskje en årsak er at KI ligger rett i lomma og svarer på brøkdelen av et sekund. Det er vanskelig for oss i Mental Helse å konkurrere med den typen hastighet, sier seniorrådgiver Joachim Kjennerud i Mental Helse.
Mental Helse er landets største svartjeneste innen psykisk helse, og har tilbud både på chat og telefon. Chat-tjenesten brukes særlig av ungdom.
Røde Kors har to tjenester for unge; «Kors på halsen» som er en generell hjelpelinje for alle under 18 år og «Digital leksehjelp». Også de har hatt en liten nedgang i antallet henvendelser.
– Årsaken er nok mer sammensatte enn at KI er forklaringen, sier Nelli Kongshaug.
Hun er enhetsleder for Digital ungdom, Kors på halsen og Digital leksehjelp hos Røde Kors.
Mental Helse får mellom 300.000 og 350.000 henvendelser i året, mens Røde Kors har 20.000–25.000.
Hos begge organisasjonene møter du ekte mennesker som lytter og svarer.
Bruker KI før de tar kontakt
Nelli Kongshaug i Røde Kors forteller at nedgangen har vart en stund, både hos «Kors på halsen» og «Digital leksehjelp». De vet at målgruppen bruker KI.
Den største utfordringen er å nå ut til nye kull med tenåringer hvert eneste år.
– På bakgrunn av innsiktsarbeid vet vi at mange unge velger å bruke hjelpelinjer når de vil snakke om det som er viktig for dem, og særlig spørsmål relatert til psykisk helse og følelser, forteller hun.
Røde Kors er ikke bekymret for at KI kommer til å ta over hjelpelinjene.
– Vi forsøker å se på det som et supplement til tjenestene, og ved riktig bruk kan det gi noe verdi.
Helt siden Røde Kors startet med chat, har ungdom spurt om det er ekte mennesker de prater med.
– Vi erfarer at mange unge har brukt KI før de tar kontakt, men vil verifisere eller sjekke ut med oss for å være trygge på at KI har gitt dem et godt nok svar, forteller Kongshaug.
KI vil ikke erstatte mennesker
– Vær bevisst på at det er en maskin du snakker med, råder Ole-Marius Minde Johnsen. Han er styreleder i Mental Helse.
Mental Helse skal fortsatt ha ekte folk i andre enden. Johnsen er overbevist om at praten mellom mennesker aldri kan erstattes.
– Det er bra å snakke med noen som har livserfaring og kan lytte. En maskin analyserer hva du skriver og gir deg de svarene den tror du vil ha, advarer han.
Nelli Kongshaug i Røde Kors er enig.
– KI gir deg ofte de svarene du vil ha. Du får ikke motstand eller noen som korrigerer eller stopper opp og stiller spørsmål som får deg til å reflektere.
Røde Kors er bekymret over at kunnskapen om bruken av KI varierer veldig i deres målgruppe.
Frykten er at de som vet lite deler for mye informasjon om seg selv eller stoler hundre prosent på svarene de får.
Johnsen ber folk tenke seg om: Er en maskin riktig kilde når du virkelig trenger hjelp?
Hvem får tilgang på dine data?
Både Mental Helse og Røde Kors er opptatt av hvem som får tilgang på dine data når du bruker en KI-tjeneste.
– Det må vi ha en bevissthet rundt, sier Johnsen.
Nelli Kongshaug i Røde Kors opplever at ikke alle unge har mulighet til å betale for en god KI-tjeneste.
– Vår bekymring går mest på barn og unges personvern, fordi det er så enkelt å dele en del om seg selv for å kunne ha en god dialog.
Klarer ikke å svare alle
I snitt får Mental Helse opp mot 1000 henvendelser hver eneste dag.
– Dessverre klarer vi ikke å svare alle. Svarprosenten er på rundt 40, forteller Johnsen.
Det skyldes både at noen angrer og legger på. Andre gir opp i telefonkøen.
I helger og høytider med mye trykk er det ventetid.
Johnsen er tydelig: De må ha mer penger og flere folk for å hjelpe flere.
– Vi er tuftet på frivillighet og trenger folk som vil engasjere seg lokalt for å skape møteplasser og aktivitet der de bor. Vi trenger også penger for å kunne hjelpe flere.
Alt fra ensomhet til selvmord
De som tar kontakt med Mental Helse eller Røde Kors er helt anonyme.
«Kors på halsen» får mange samtaler om psykisk helse. Selvmord er fremdeles det største enkelttema blant de som tar kontakt.
Mental Helse får henvendelser om alt fra relasjoner til foreldre og partner, mobbing og ensomhet.
Mange som tar kontakt med Mental Helse har det svært mørkt, og vet ikke hvordan de skal takle livet. Noen strever med selvmordstanker.
– Det er bra at man tar kontakt når man kjenner på dette, sier Ole-Marius Minde Johnsen.
Han er glad for at flere menn tar kontakt enn før. I perioder er rundt 30 prosent av de som tar kontakt med Mental Helse menn.
Og det er viktig – for menn topper selvmordsstatistikkene.
I Norge tok 656 personer livet sitt i fjor viser foreløpige tall fra Dødsårsaksregisteret. Av dem var 498 menn.
Tallene for Nord-Norge viser at i Troms tok 22 personer sitt eget liv. Av de var 16 menn. I Nordland var tallet 24 (18 menn). I Finnmark var det 22 selvmord i fjor. Der er det ikke opplyst fordeling per kjønn.
– Vær åpen, snakk om livets opp- og nedturer. Det finnes hjelp når livet blir mørkt. Man må ikke slutte å snakke, sier styreleder Ole-Marius Minde Johnsen i Mental Helse.