Migrant-situasjonen i det spansk kontrollerte området Ceuta har fått mykje merksemd.
Sjølv om fleirtalet av dei nær 60.000 menneska som svømte over til Ceuta har returnert, er det fleire spørsmål som er uavklart.
I denne saka kan du lese om:
- Kva har skjedd på Ceuta?
- Korleis kunne dette skje?
- Kva er bakteppet for hendinga?
- Korleis reagerer Europa?
Kva har skjedd?
Dei siste dagane har om lag 60.000 migrantar komme seg ulovleg over grensa til den spanske eksklaven Ceuta, som grenser til Marokko på nordkysten av Afrika.
Mange svømte i land til det territoriets president Juan Jesús Vivas omtalar som ein «humanitær- og tryggingskrise».
Fleirtalet av migrantane skal vere marokkanske statsborgarar. Ceuta slit med å ta i mot alle menneska, og fleire har måtta sove under open himmel.
Vanlegvis er det menneske frå vestafrikanske land som kjem opp langs kysten, gjennom Marokko og til eksklavane for å komme seg inn i Europa, ifølge Jan-Paul Brekke, forskingsleiar ved Institutt for samfunnsforsking.
– Denne gongen er det tilsynelatande mange marokkanarar, som kanskje tilseier enda meir at dette på ein eller anna måte er tillate av marokkanske myndigheiter, seier Brekke.
Det er ikkje noko nytt at land bruker migrantar strategisk for å oppnå diplomatiske eller politiske mål, ifølge Brekke.
Minst 67 menneske har mista livet, og om lag 50.000 migrantar har frivillig reist tilbake til Marokko, skriv den spanske avisa El Pais.
Spanske myndigheiter har sendt 60 soldatar for å hjelpe lokalt politi med tryggleiken.
Fredag tok Spanias statsminister Pedro Sánchez turen til Ceuta, kor han blei møtt av demonstrantar. Sjølv har statsministeren omtalt hendinga som «ei krenking av Spanias territorielle suverenitet».
Korleis kunne dette skje?
Det siste døgnet har det komme ulike forklaringar på kvifor dette skjedde akkurat no.
– Det er ein liten flora, ei lita vifte av årsaker som har blitt nemnt i løpet av dagen. Det som er klart er at det kan skje fordi vaktene på den marokkanske sida av gjerdet ser bort og er fråverande, seier Brekke.
– Det ser ut til at marokkanske myndigheiter har gjort det med vilje, legg han til.
At grensevaktene i Marokko ser bort kan vere eit diplomatisk verkemiddel for å presse Spania for å oppnå diplomatiske eller politiske mål.
Det gjer marokkanske myndigheiter ved å vise at dei kan opne grensene, noko som vil skape problem for Spania.
– Dette er eit lokalt og regionalt fenomen, og har meir med forholdet mellom Spania, Marokko, Algerie og Vest-Sahara å gjere enn ei ny innkomstbølgje til Europa, seier Brekke.
Kva er bakteppet?
Det er fleire faktorar som truleg spelar inn på migrant-kaoset.
– Det er eit slags trekantdrama der heile debatten rundt Vest-Sahara har gjort at Marokko og Algerie har brote sine diplomatiske forbindingar.
Det seier Alejandro Ayala-Wold, doktorgradsstipendiat i spansk politikk ved Universitetet i Bergen, til NRK.
Fram til 1970-talet var Vest-Sahara eit spansk protektorat.
Marokko okkuperte delar av områda. I dag er Vest-Sahara delt i to mellom Marokko og fridomsrørsla Polisario.
Medan Marokko ønsker å få Vest-Sahara anerkjent som marokkansk, ønsker ikkje nabolandet Algerie same utfall.
– Spania har valt å gi statsborgarskap til ei stor gruppe med menneske som blei fødd i dette protektoratet då det var under spansk styre. Det har skapt furore i Marokko, seier Ayala-Wold.
Andre faktorar som også speler inn på migrant-hendinga er:
- Sánchez sitt nylege diplomatiske besøk i Algerie.
- Ein høgsterettsdom som stadfestar at migrantar som kjem svømmande over grensa, kan ikkje bli direkte utvist.
Spanske myndigheiter meiner at menneskesmuglarar har utnytta avgjerda til høgsterett, og at nettvideoar av vellukka grensekryssingar har freista fleire migrantar til å gjere det same, skriv Reuters.
– Det er mange irritasjonspunkt, seier Brekke.
Korleis reagerer Europa?
– Det er klart at det legg eit press på EU, seier Øyvind Svendsen, leiar i forskingsgruppa for global orden og diplomati ved NUPI.
Italia har som følge av hendinga suspendert Schengen-avtalen med Spania.
Også Danmarks statsminister Mette Frederiksen har bede EU om å sjå på mogleg suspensjon av Spania frå Schengen-avtalen.
Frankrike har skjerpa kontrollen ved den spanske grensa.
– Det ein har innanfor Schengen er moglegheita til å opprette midlertidig grensekontroll dersom det er nokon særlege truslar for landa som gjer det, seier Svendsen.
Men det å ekskludere Spania frå Schengen i sin heilskap er ikkje mogleg, ifølge Svendsen.
Brekke peikar på at hendinga viser at EU er avhengig av landa rundt for å kontrollere migrasjonen inn til Europa.
I Noreg har Framstegspartiet og Høgre bede regjeringa om å tilby Spania hjelp.
Partia er uroa over situasjonen og meiner at det er viktig å ikkje vere naiv når det gjeld immigrasjonspolitikk.
Justisminister Astri Aas-Hansen seier at Europa må jobbe saman for å finne løysingar, og at Noreg forventar at Spania overheld sine pliktar til Schengen.
Du kan lese meir om dei norske reaksjonane her:
Interessert i det som skjer i verda? Høyr podkasten til Urix her: