– Jeg kan ikke sette ord på hvor mange som har kontaktet oss. De hjelper til med hva som helst, sier Tonje Beker Bjerkelund.
Hun er en av flere i Krokstadelva som har mistet hjemmet sitt i storbrannen.
Samboeren Alexander Aasheim Johansen kom seg ut med hundene i tide, og måtte fra avstand se at hjemmet deres brant ned.
– Vi ble bare stående og se på, og fikk filmet huset vårt som brant ned, forteller Johansen.
Mens huset ble slukt av flammene, måtte han ta den blytunge telefonen til barna, som var på sommerferie med moren sin.
– Det var ikke en lystbetont telefonsamtale. De ble helt sønderknust, sier han.
– Sjanseløst
Brannen i Krokstadelva er den verste i Norge siden andre verdenskrig. Alvoret gikk raskt opp for brannvesenet.
– Allerede da vi kjører ut til brannstedet, forstår vi at det er kritisk.
Det sier Kjetil Wetterstad Jensen, brigadesjef i brannvesenet. Han var selv i en av de første brannbilene på stedet.
– Det er vanskelig å sette ord på det vi så. Det var et flammehav, og en brann som spredte seg fryktelig raskt, sier brigadesjefen.
– Det er fortsatt vanskelig å ta innover seg hvor stort det var.
Det ble raskt klart at husene som allerede sto i brann, kom til å gå tapt.
– Målet vårt først var å stoppe og begrense brannen, men etter få minutter innså vi at det var sjanseløst, sier Jensen.
– Alle ressursene gikk til å sørge for at husene som brant, skulle brenne ned uten at det var mennesker på innsiden.
Slik så det ut på branntomten tre døgn etter katastrofen:
Enorm respons på nettet
Selv om ingen ble skadet i brannen, står mange hjemløse.
Gjennom helgen har Bjerkelund, Johansen og barna bodd hos et familiemedlem. Noen naboer som står i den samme krisen, har også fått husly der.
Det som har skjedd, har knyttet dem alle enda tettere sammen, forteller de.
Men Johansen visste ikke hvor han skulle dra med familien da uken tok slutt. I et innlegg i sosiale medier ba han desperat om hjelp til å finne en midlertidig leiebolig.
Familien fryktet det verste, siden leiemarkedet i Drammen er tøft, men responsen har vært massiv.
– Jeg la ut innlegg klokken ett natt til søndag, og da jeg våkner klokken ti, så hadde videoen blitt spilt av 175 000 ganger, sier Johansen.
Siden har familien mottatt opp mot 40 direkte tilbud fra folk som ønsker å låne dem huset sitt.
– Det er mildt sagt rørende, sier barnefaren.
Får ikke flytte hjem
For lokalsamfunnet har det vært viktig å bidra etter katastrofen.
Anne Aanestad (71) bor selv kun 55 meter unna der det brant. Hun så med egne øyne hvordan flammene spredte seg på svært kort tid.
– Jeg har snakket med flere som har mistet huset sitt, og det er helt forferdelig. Jeg prøver å tenke på hva jeg kan bidra med, sier hun.
Da brannen begynte, måtte Aanestad selv søke tilflukt hos sønnen sin i Mjøndalen, på andre siden av Drammenselva.
– Da hadde jeg utsikt til huset mitt og så hvordan flammene kom nærmere og nærmere. Jeg så at huset mitt fortsatt var der, men jeg visste ikke om det kom til å være det neste dag.
Vindretningen kan ha reddet huset til Aanestad, men det er fortsatt for varmt i området til at hun får lov til å dra hjem.
– Jeg vet ikke når jeg får flytte hjem. Det er fortsatt 600–800 grader i bakken og brannmannskaper over alt, men jeg er glad for jobben de gjør, sier hun.
Kan fortsette å være naboer
Det kan også se ut som at det gode naboskapet Johansen og familien har med sine naboer, består.
For selv om hundrevis av mennesker nå leter etter en leiebolig i Drammen, tyder det på at ting har ordnet seg for naboene som fikk søke tilflukt med dem de første nettene.
Onsdag formiddag skal de på et avgjørende møte.
– Det ser ut som vi har funnet et sted til dem i nabohuset, så kan vi fortsette å være naboer, sier Johansen.