En voksen mann går foran en gruppe ungdommer på en skogssti. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
MISTET SØNNEN I VILLMARKA: Atle Skjøttelvik leder gruppen ungdommer gjennom skogen. Foto: Hallgeir Braastad / NRK

– Denne campen er et synlig bevis på at sønnen vår lever videre, selv om han ikke er på jorda.

Bak Gry Skjøttelvik løper barn mellom trærne på jakt etter teltplasser.

Midt i Hurummarka har bladene begynt å falle og lufta er frisk. Høsten er her.

Omtrent et år etter at Steffen Skjøttelvik fikk sin siste hvileplass, er barn og voksne samlet til den aller første «Camp Steffen».

– Han ville synes det var skikkelig kult, sier Gry.

Kvinne i svart hettegenser med bjørnemotiv foran en hytte og telt i skogen. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
– Det har gitt mening å ha noe som kan hvile i Steffens ånd, sier Gry Skjøttelvik. Foto: Hallgeir Braastad / NRK

Drømmen om Alaska

Da NRK møtte familien Skjøttelvik for et år siden hadde de akkurat kommet hjem fra Canada – i bagasjen hadde de en urne.

I 2023 dro deres sønn og bror, Steffen Skjøttelvik, ut på sitt livs reise.Steffens siste reiste

Målet var å krysse det nordamerikanske kontinentet, fra James Bay i Canada til Nome i Alaska.

Men Steffen nådde aldri frem.

I august 2025 druknet han idet han forsøkte å krysse Hayes-elven.

Etter dødsfallet opprettet familien en stiftelse i hans navn. Målet var å videreføre verdiene 29-åringen stod for.

Mot, nysgjerrighet og kjærligheten til naturen.

Privat / Bernadette Matthews
Privat / Bernadette Matthews

Noe å holde fast i

Det siste året har vært tungt. Likevel har campen gjort noe av sorgen lettere å bære, sier Gry.

– Når det kan gi glede til andre mennesker, så gir det en mening – som gjør at ting er lettere å takle. At det ikke stopper brått.

Også pappa Atle og lillesøster Henriette har vært med.

For dem har det vært rørende å se hva stiftelsen har blitt til.

– Foreldre er glad i å snakke om barna sine. Det er det kjæreste man har, forteller Gry og legger til:

– Når de dør, så vil man ikke slutte å snakke om dem og man vil ikke at andre skal glemme heller.

– Håper ingen hører at jeg snorker

Tilbake på leirplassen har barna begynt å sette opp soveplassene.

Røde, oransje og grønne teltduker er spredt utover.

Mathias Brosø er den yngste på campen. Han holder på å gjøre klart sitt eget telt når vi kommer bort.

En gutt med caps og oransje jakke står ute ved telt i skogen. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Mathias er vant med å ferdes i naturen. I sommer gikk han blant annet på Hardangervidda med bestemor, forteller han. Foto: Hallgeir Braastad / NRK

– Det blir deilig å sove alene i hvert fall. Jeg håper ingen utenfor hører at jeg snorker, for det gjør jeg.

I løpet av campen har han blitt bedre til å bruke kompass. I tillegg har 11-åringen fått en ny interesse.

– Når jeg blir voksen, så skal jeg få meg en hund.

Gruppe med personer på tur i skogen med en hund i bånd. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Henriette Skjøttelvik med både to – og firebeinte campdeltakere. Foto: Hallgeir Braastad / NRK

Vil få flere ut i naturen

For barna har uken nemlig bydd på hundetrening, kart og kompass og fisking.

Campen er i utgangspunktet for ungdom mellom 11 og 16 år fra Hurum, sør i Asker.

– Alle her har et ønske om å mestre å være ute, forteller familiens talsperson, Christian Dyresen.

Portrett av en mann i blå jakke utendørs ved en hytte, med personer i bakgrunnen. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Christian Dyresen er daglig leder i stiftelsen Steffen of Norway samt familiens talsperson. Foto: Hallgeir Braastad / NRK

Han tror likevel at det mest fryktinngydende ikke har vært naturen selv.

– Men kanskje aller mest så er de uten mobiltelefon. Og for mange kan kanskje det være det skumleste med hele campen.

Stiftelsen håper å få til arrangementer i hver eneste ferie.

– Og et tilbud for ungdom, ikke bare i Asker kommune, men også resten av landet, sier Dyresen.

Gruppe barn sitter rundt et trebord utendørs ved et vann. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Barna sitter stille og lytter når Atle forteller om fisking. Foto: Hallgeir Braastad / NRK

Steffens navn

Det ser ut til at de fleste teltene omsider har kommet opp.

Barna løper rundt og flytter bager og sekker.

Noen er allerede ivrige etter å få fiskestanga på plass.

Ung gutt med ryggsekk og fiskestang i skogsterreng. En annen gutt står delvis synlig til høyre. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Campdeltaker står klar med fiskestanga i hånda, men gleder seg aller mest til å slappe av. Foto: Hallgeir Braastad / NRK

Campen nærmer seg slutten.

Men Steffens navn har blitt sagt mange ganger denne uken.

– Vi er så takknemlige for å høre navnet hans. For han var en fin fyr, sier Gry med et smil.

Kvinne og jente går sammen i et skogsterreng foran en trebygning med torvtak. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Gry leder barna ned til vannet der de kan slå opp telt og fiske. Foto: Hallgeir Braastad / NRK