Hva skal du gjøre med den brukte genseren du ikke vil ha lenger? Eller med de hullete sokkene som har gjort nytta si?
– Dessverre så er det veldig mange som synes det er litt forvirrende, sier rådgiver Ann Christin Skjelvand i Movar i Moss.
Sammen med bedriften Loggit starter de nå et prøveprosjekt som varer ut 2027. Gjennom en app kan innbyggere i 59 kommuner bestille poser hjem for både ødelagte klær og gjenbrukstekstiler. Målet er å gjøre det enklere for folk å kildesortere.
Når posene er fulle, blir de hentet og fraktet videre. Prosjektet har fått 5 millioner kroner fra staten gjennom Klimasats.
I dag blir mye av tekstilene som kildesorteres brent. Bare på avfallsplassen Solgård i Moss blir ca. 40 prosent av tekstilene brent og omdannet til for eksempel strøm og fjernvarme.
En av årsakene til dette er at folk legger våte og møkkete tekstiler i konteinerne, ifølge Skjelvand.
Tekstiler blir også lagt i konteinerne uten at posene er ordentlig knytt igjen. Dette kan gjøre at stoffet blir ødelagt og ikke egner seg for gjenvinning, forteller hun.
Men posene kan gjøre en forskjell, mener hun:
– Her vil vi antakeligvis redusere det som går til restavfall eller forbrenning ganske mye. Fordi det vil jo ikke bli fuktig eller ødelagt i transporten.
Gjenvinner, forsker og sorterer
Når posene er hentet, fraktes tekstilene videre. Mye av det ender opp hos Norsk tekstilgjenvinning i Sandefjord. Her sorteres alt etter farge og materiale, før stoffet brytes ned til nye fibre som det kan lages nye produkter av.
Her har de kapasitet til å håndtere 10.000 tonn med tekstiler i året – det tilsvarer over 10.000 småbiler.
Men det er ikke bare enkelt, forteller Pål Erik Haraldsen som har grunnlagt bedriften i Vestfold.
– Per nå er det ikke penger i tekstilgjenvinning. Markedets etterspørsel etter gjenvunnet fiber er for lav. Og så koster det mye penger å produsere, slik at vi er avhengige av et produsentansvar etter hvert.
– Etterspørselen etter gjenbrukte klær er også lavere fordi hele Europa nå lider under det at alle skal sortere, gjenvinne og gjenbruke. Slik at markedet flommer over av tekstil, forklarer han.
Nå er tallene røde – men gründeren har stor tro på at dette vil endre seg i fremtiden.
Han har planer om å utvide driften både i Norge og til resten av Skandinavia.
– På sikt når markedet kommer i gang og gjenvunnet fiber kommer i gang, tror jeg absolutt at vi skal tjene godt med penger. Vi har en målsetting om å få grønne tall fra 2027–2028.
Mener det kan bli en modell for flere
En annen som har tro på bedre løsninger i fremtiden, er klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
– Noe blir kanskje brent på kort sikt, men litt fram i tid bidrar denne utsorteringen til at vi utvikler ny teknologi, nye løsninger for resirkulering som vi ikke har i dag.
Han har stor tro på prosjektet i Moss og mener det vil gjøre det enklere å være forbruker.
– Det er et råkult prosjekt, og det er jo fordi at det er nettopp det vi trenger mer av.
Han tror det kan bli en modell som andre kommuner kan kopiere i fremtiden.
– Jeg tror det er gode grunner til at folk har vært relativt flinke til å resirkulere de tingene som du kan hive i en dunk rett utenfor huset ditt. Det er enkelt å gjøre det.
Pilotprosjektet i Moss er ett av 123 lokale klimatiltak som i år fikk dele en pott på 130 millioner kroner.
– Det er summen av mange enkeltprosjekter som sørger for at vi går i riktig retning. Det er bare 24 år til vi skal bli et lavutslippssamfunn og ha 90–95 prosent lavere utslipp. Da må alle områder av samfunnet omstille seg.
Når det gjelder tekstilavfall, er kildesortering viktig, men vi bør også tenke på hvor mye nytt vi kjøper, mener Skjelvand i Moss.
Hun forstår at folk synes det er demotiverende at mye blir brent. Men:
– Det er kjempeviktig at folk begynner med å sortere, så skal vi ta det derfra.