Tirsdag denne uka reiser den nye kong Haakon på sitt aller første offisielle kommunebesøk.
– Det er stor stas for oss, og vi er stolte over at kong Haakon legger sitt første besøk som konge til Narvik, sier Narvik-ordfører Rune Edvardsen (Ap).
Men narvikværingene har ikke alltid vært like glad i monarkiet. Byen har nemlig en helt spesielt rojal historie.
Da Norge skulle velge statsform etter unionsoppløsningen i 1905, ville flertallet i malmbyen overhodet ikke ha noen dansk prins til å styre landet.
Da Narvik sa nei til kong Haakon VII, strømmet det inn gratulasjonstelegrammer fra hele landet – og den radikale arbeiderbyen ble utropt til «hovedstaden i republikken Norge».
Ville ha folkets støtte først
Da den norske regjeringen og Stortinget i 1905 tilbød den danske prins Carl å bli Norges konge etter unionsoppløsningen med Sverige, var prinsen opptatt av at han ikke skulle tvinges på et folk der et flertall kanskje heller ønsket republikk.
Prins Carl stilte derfor to klare betingelser før han ville ta imot valget:
- Det norske folk måtte få si sin mening: Han krevde en direkte folkeavstemning for å være sikker på at han hadde et reelt folkelig mandat, og ikke bare en politisk beslutning fra Stortinget i ryggen.
- Resultatet måtte gi et tydelig flertall: Han ville kun komme dersom folket bekreftet at de ønsket monarki.
Den norske regjeringen, med statsminister Christian Michelsen i spissen, var i utgangspunktet skeptisk til å holde folkeavstemning fordi de fryktet at det ville skape splid og forsinke prosessen.
Men prins Carl sto fast på kravet sitt.
Folkeavstemningen ble gjennomført 12. og 13. november 1905. Det vil si alle stemmeberettigede menn over 25 år. Kvinnene hadde fortsatt ingenting de skulle ha sagt. Dette var åtte år før det ble innført alminnelig stemmerett i Norge.
Resultatet ble et rungende ja til monarkiet.
259.563 norske menn over 25 år sa ja til monarki, 69.264 sa nei, og ville ha republikk.
Først da resultatet var klart, takket prins Carl offisielt ja til valget, tok navnet Haakon VII, og ankom Norge sammen med dronning Maud og kronprins Olav den 25. november 1905.
Ifølge historiker Steinar Aas ved Nord universitet så mange nordmenn på monarkiet som et strategisk valg.
En konge med sterke bånd til Europas kongehus kunne styrke Norges posisjon som ny og selvstendig stat.
Narvik sa nei
Mens de store byene sørpå var for den nye kongen, var skepsisen større i nord. Og i Narvik, som den gangen var den største byen i Nordland med 939 stemmeberettigede, var det klart flertall for republikk.
Av de 571 avgitte stemmene, hvorav 566 ble godkjent, stemte 322 nei til monarkiet, mens 244 stemte ja.
Det utgjorde et flertall for republikken med 56,9 prosent.
Historiker Steinar Aas mener Narviks spesielle historie kan være en del av forklaringen.
– Narvik var en helt ny by. Folk hadde brutt ut fra tradisjonelle samfunn for å skape nytt liv i denne byen. Det var veldig mye radikal tenking som slo rot hos vanlige, sier Aas.
Han peker på at arbeiderbevegelsen sto sterkt i den unge industribyen.
– For dem var monarki noe gammeldags, noe som hørte fortiden til. De mente at et moderne samfunn ikke trengte en konge, sier han.
Et annet poeng var den sterke forbrødringen mange i byen følte til våre svenske naboer.
Byggingen av Ofotbanen og malmeksporten skapte sterke bånd og et nært samarbeid mellom den norske og svenske arbeiderbevegelsen i Narvik.
Arbeiderne mente unionen og kongemakten var skapt av maktbegjærlige fyrstehus, og fant sammen i en felles forbrødring for å fjerne monarkiet.
Narvik var heller ikke alene om å stemme nei. Også i Vardø og Ålesund var det flertall for republikk.
Gleder seg til kongelig besøk
Om byen en gang var kjent som «republikkens hovedstad», er signalene denne gangen langt tydeligere, ifølge ordfører Rune Edvardsen.
– Jeg opplever at folk i Narvik er like glade i kongehuset som resten av befolkningen, sier Edvardsen
Ordføreren tror byens rolle innen beredskap og forsvar kan ha bidratt til at den nye kongen legger sitt første besøk hit.
– Jeg tror valget henger sammen med Narviks rolle her og byens strategiske beliggenhet i den nye geopolitiske situasjonen, sier Rune Edvardsen.
Edvardsen har møtt Haakon som kronprins flere ganger tidligere.
Nå ser han fram til å møte ham som landets konge.
– Ja, det blir veldig spesielt, og det er jeg veldig spent på. Jeg fikk også møtt kong Harald. Det er ikke mange som får oppleve to forskjellige konger og komme så nært på. Så det gleder jeg meg veldig til.