Innbyggerne skal ta stilling til en eventuell ny storkommune i en rådgivende folkeavstemning. Det skjer etter at kommunene Østre Toten, Vestre Toten og Gjøvik ble enige om en intensjonsavtale i februar.
Det kan ende opp med en storkommune med over 60.000 innbyggere. Eller et mageplask for ja-siden.
Valgperioden er fra 22.–29. april, og innbyggerne i de tre kommunene kan stemme både digitalt og med vanlige stemmesedler.
Systemet kollapset
Fra klokken ti var det mulig å stemme både fysisk og digitalt.
Etter ti minutter kollapset den digitale stemmeløsningen.
Valgansvarlig i Gjøvik kommune, Anne Britt Søreng, sier til NRK at løsningen var nede fra rundt kl. 10.10 til kl. 10.40. Det skyldtes stor pågang hos leverandøren av stemmetjenesten.
Oppland Arbeiderblad omtalte nedetiden først.
– Det jeg fikk beskjed om rett før kl. 11 var at det var snaut 3000 som hadde stemt digitalt.
Hun legger til at mange også stemmer på papir.
16-åringer med stemmerett
Selv om 16-åringer ikke har ordinær stemmerett ved stortingsvalg, får alle som fyller 16 år innen utgangen av 2026 avgi stemme i denne folkeavstemningen.
NRK møtte noen av ungdommene ved stemmelokalene på Lena i Østre Toten.
Markus Lunden fra Østre Toten stemte nei.
– Jeg bor ytterst i Østre Toten. Jeg har prøvd å veie det positive mot det negative, også har jeg landa på nei fordi jeg ser at yttergrenda kan bli glemt og nedprioritert.
Han sier at stemninga er delt.
– Det er mye imot i min omgangskrets, mens andre jeg kjenner er for. Det er individuelle oppfatninger av konsekvensen av sammenslåing.
Denne uka fikk elevene på både Gjøvik og Raufoss videregående skoler informasjon om hva folkeavstemningen går ut på.
NRK snakket med flere elever som allerede har bestemt seg for hva de vil stemme, mens andre fortsatt er usikre.
Kan bli en realitet i 2028
De tre kommunene har lagt ned en betydelig innsats i å gjøre folkeavstemningen så enkel som mulig.
Fra kl. 10 onsdag skulle både Østre Toten, Vestre Toten og Gjøvik sende ut SMS til innbyggerne om at folkeavstemningen er åpnet.
Dette er en rådgivende folkeavstemning, og det blir opp til politikerne i de tre kommunene hvordan de vil forholde seg til resultatet.
For det er ikke alle som lover at de nødvendigvis kommer til å følge valgresultatet når de skal avgi sin stemme seinere.
I mai blir det kommunestyremøter i de tre kommunene, der de folkevalgte skal ta endelig avgjørelse.
Hvis det blir ja til den nye Toten kommune, kan den være en realitet 1. januar 2028.
Historisk oppgjør
Hvis ja-siden vinner, vil det være historisk for Innlandet.
Alle tidligere forsøk på å få til kommunesammenslåinger i dette fylket, har nemlig mislykkes.
En ny storkommune her vil bli en gigant i Innlandet, med 60.000 innbyggere. Til sammenlikning er det 36.000 innbyggere i den mest folkerike kommunen Ringsaker.
Under den store kommunereformen mellom 2013 og 2020 var det ingen kommuner i Innlandet som slo seg sammen
Lokalt Sp-initiativ
Initiativet til sammenslåing kom fra Senterparti-ordfører Bror Helgestad i Østre Toten.
Hans eget parti nasjonalt har frontet motstand mot sammenslåinger, både av kommuner og fylkeskommuner, i flere tiår.
Partiet har også lykkes i å reversere tidligere sammenslåinger.
– Det er flere som trenger tjenester framover og færre som kan jobbe. Så da må vi være effektive i kommunene og gjøre det enklere, sier Helgestad i valglokalene på Lena.
– Du er jo fra Senterpartiet, og Senterpartiet har ikke for vane å gå i bresjen for kommunesammenslåing og sentralisering, heller tvert imot?
– Vi er opptatt av våre innbyggere i Senterpartiet og er pragmatiske. Hvis våre innbyggere skal få bedre tjenester, tenker jeg dette er fornuftig. Frivillige sammenslåinger er Sp tilhenger av, det er tvangssammenslåing Sp er imot.
Hele prosessen har ført til skarpe fronter og hard ordbruk i sosiale medier. Mange har oppfordret til moderasjon og snakke med innestemme. Begge sider har mobilisert med folkemøter.
- Rett før jul i fjor ble det klart at både Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten ville snakke videre om å slå seg sammen.
Hva er mest demokratisk?
Prosessen har også utløst en debatt om rådgivende folkeavstemninger.
Noen mener at kommunestyrerepresentantene har en moralsk plikt til å følge resultatet av folkeavstemningen. De hevder at denne typen direktedemokrati nettopp gir uttrykk for folkeviljen i en viktig sak.
Andre mener at de folkevalgte nettopp er folkevalgte, og har fått sitt mandat fra velgerne ved forrige kommunevalg. De vil hevde at de har rett å vurdere resultatet ut fra valgdeltakelse og hvor stort flertall det er.
