RETTELSE: I en tidligere versjon av denne saken skrev NRK at politiet hadde fått nye virkemidler i kampen mot supportervold. Det var upresist. Det riktige er at politiet har innført nasjonale retningslinjer for bruk av virkemidler som allerede eksisterer, men som har vært håndtert ulikt i politidistriktene. Teksten ble rettet 6. august 2026 klokken 16.26.
Bluss som kastes på banen. Ulovlig pyroteknikk. Konfrontasjoner mellom rivaliserende supportere og politi.
Alt dette – og litt til – har preget en rekke kamper i norsk toppfotball de siste årene.
Senest lørdag måtte politiet gripe inn da det brøt ut voldelige sammenstøt mellom supporterne til Start og Viking.
Politiet fryktet at volden skulle spre seg. Derfor brukte de tåregass mot begge leirene.
Håndteringen av supporterbråk har tidligere variert fra distrikt til distrikt.
Den 6. mai i år innførte politiet nasjonale retningslinjer for å sikre lik praksis over hele landet, viser nye dokumenter NRK har fått tilgang til.
– Vi så et behov for å få noen tydeligere strategiske føringer, så vi skal fremstå mer enhetlig og mer likt, sier politiinspektør Janne Stømner i Politidirektoratet (POD).
Politidirektoratet har sammen med politidistriktene utarbeidet nasjonale retningslinjer for hvordan distriktene skal utføre arbeidet.
– Vårt ønske er først og fremst å forebygge at uønskede hendelser ikke skal skje, sier Stømner.
Mener problemet skyldes ultrasgrupper
De siste årene har det vært bråk mellom supportere på flere storkamper og lokaloppgjør. Kampen mellom Start og Viking er et ferskt eksempel.
Mye av det kan skyldes ultrasgrupperinger som utfordrer grensen på hva som er lov og ikke lov, ifølge politiet.
2024 var kanskje det året det skjedde mest. En rekke hendelser i Fredrikstad, Molde, Trondheim og Stavanger dukket opp.
På Østlandet ville politiet dra i nødbremsen allerede i starten av 2025, men arbeidet har tatt tid og er først klart nå.
Politidirektoratet gir nå beskjed til alle politidistrikt at de har mulighet til å stenge tribunene helt eller delvis, hvis det blir for farlig.
– Vi ønsker at kampene skal være trygge og hyggelige, og at kampene skal kunne besøkes og sees på av alle, sier Stømner om det som er utgangspunktet deres.
Kan stoppe supportertog før kamp
Retningslinjene fra i sommer tydeligjør at politiet kan gripe inn mot supporterarrangementer før kampstart.
Politiet kan oppløse en samling eller et supportertog i byen hvis de mener det er farlig. De kan også forby opphold på bestemte steder.
Norsk Supporterallianse (NSA) advarer om at dette kan øke konfliktnivået betraktelig.
– Dette vil ikke funke. Man begynner å angripe retten til å organisere seg og bevege seg fritt i dette landet, sier talsperson Ole Kristian Sandvik i NSA.
Han peker på at supportertog er en viktig del av supporterkulturen.
– Med litt god planlegging løser man problemene – man trenger ikke å forby togene. Forebygging er mye billigere enn etterarbeid og konflikthåndtering, sier Sandvik.
Politiet har i tillegg muligheten til å hindre bråkmakere i å gå i supportertog og samle seg på puber før kamper.
Politiinspektør Stømner er enig med NSA om at forebygging er et viktig grep.
– Samtidig er det viktig at politiet har virkemidler som de kan benytte seg av dersom situasjonen eskalerer, sier hun.
Maner om forebygging
Svensk politi har siden 2019 gjentatte ganger tatt i bruk flere av de samme virkemidlene som nå er tydeliggjort i Norge.
Tiltakene hos «söta bror» kalles «Villkorstrappan», noe flere supportere har reagert på.
– Erfaringene fra Sverige er at disse virkemidlene ikke fungerer. Tvert imot fører de bare til høyere konfliktnivå, sier Sandvik i NSA.
Han peker på at det i Norge er trygt å gå på kamp.
– Hvis politiet må bruke de tiltakene de nå får, så har de feilet enormt tidligere på tiltaksstigen. På norske kamper er forebygging og god dialog mer effektivt.
Supporterne frykter kollektiv straff
De nasjonale retningslinjene møter motstand også fra supporterledere i norsk eliteserie.
Vålerengas supportergruppe Klanen mener politiet må være varsomme i maktbruken.
– Det første jeg tenker er at dette er negativt. Det kan åpnes for misbruk og jeg er skuffet over at det går i den retningen, sier Sebastian Hytten i Klanen-styret.
Supportere har lenge vært tydelige på at vold ikke hører hjemme på tribunene, men frykter at vanlige tilhengere kan bli rammet.
– Det skjer få hendelser på kamper i Norge, men det kan virke som om det skjer oftere enn det faktisk gjør fordi det blåses opp. Det er trygt å gå på kamp, sier han.
Slik så det ut i september 2024 før kampen mellom Sarpsborg 08 og FFK, da en rekke supportere barket sammen og politiet måtte inn med tåregass:
– Altfor inngripende
Victoria Alexandra Kjelsås leder Plankehaugen i Fredrikstad.
– Vold på og i forbindelse med fotballkamp skal ikke tolereres, men deling av hemmelige personopplysninger og stenging av tribuner er ekstreme tiltak, sier hun.
Hun mener norsk fotball i dag i stor grad er trygg, og at problemer som oppstår handler om enkeltpersoner – ikke supportergrupper som helhet.
– Enkeltsituasjoner kan oppstå, men da er det snakk om enkeltpersoner. De nye virkemidlene virker altfor inngripende slik virkeligheten er i Norge i dag, sier Kjelsås.
Hun frykter også at forbud mot supportertog og samlinger vil ramme vanlig supporterkultur - dersom de blir nektet.
– Da er man med på å skape et stigma mot vanlige, helt ufarlige fotballsupportere og gjøre både inntrykket av dem og fotballopplevelsen mye skumlere enn den er, sier hun.