I delstaten Iowa har Donald Trump lenge kunnet regne med velgerne. Nå er det bøndene som sitter med regnestykkene.
Ikke alle liker svaret.
Målinger viser at demokratene plutselig har satt Iowa i spill.
Soyabønnene skal inn. Støvskyen står over åkeren. Det er høysesong og Kinser Jensen kjører skurtreskeren så lenge lyset holder.
Det koster. Dieselen er blitt 60 prosent dyrere siden USA gikk til krig mot Iran i februar.
– Jeg kan ikke si at det har endret livet mitt, men jeg kjenner det, sier Jensen.
Gjennom sommeren tok han drivstoff fra gårdens lager. Rett før innhøstingen måtte han fylle opp lageret.
– Det var ganske drøyt. Jeg er glad for at jeg ikke har en sånn måler som forteller hva tanken koster, sier Jensen.
NRK møter ham i Greene, Iowa. Dette er en del av USAs matfat.
Få andre steder produseres det så mye mais, soyabønner, korn, egg, gris og storfe som her.
Får regningen for Trumps tollpolitikk
En servicebil kommer kjørende inn på åkeren. Skurtreskeren har fått en elektrisk feil.
– Når den bilen dukker opp, er det aldri billig, sier han med et stramt smil.
Både han og faren, med danske aner, reparerer mye selv, men delene må kjøpes. De har blitt dyrere.
– Hele tolldiskusjonen legger utgifter på bunnlinjen. Maskinene har blitt dyrere. Reservedelene også, sier han.
Denne gang slipper Jensen billig unna. Maskinen er under garanti. Uten den anslår han at et par timers arbeid ville kostet opp mot 7000 norske kroner.
Saken er biff
Tre hundre kilometer unna. På en familiegård roper Randy Dreher på kyrne. De kommer løpende til fôrbrettet.
Han er femte generasjon bonde i Audubon. Han har kalver og kyr, dyrker mais og soya, og i dag hakker han vinterfôr.
Men akkurat nå er det først og fremst regningene han snakker om.
Driftsutgiftene har anslagsvis økt 15–20 prosent.
– Inflasjonen er reell, sier Dreher.
Likevel, kornbønder uten dyr har det tøffere. Mye av egenkapitalen kan forsvinne.
Drehers regnestykke ser bedre ut fordi han har flere bein å stå på.
– Jeg ligger nok mye lenger foran på grunn av storfeprisene enn jeg taper på dieselen, sier Dreher.
Kjøttprisene er sendt i været fordi kuflokken i USA har ikke vært så liten på 65 år. Samtidig har det vært restriksjoner på import av storfekjøtt fra blant annet Mexico.
Sultne biffkunder her i landet taper, men dyrt kjøtt er inntekter og redningen for familiegården i Iowa.
Oppgitt av Trumps utspill
Likevel sliter også Dreher med å planlegge en forsvarlig drift framover.
– Kalvene som blir født på gården min i dag, skal ikke på markedet før om to år. Det er lang tid og det er mange avgjørelser jeg må ta, sier han.
Han mener politikken gjør det verre.
President Trump har sagt at alle skal ha råd til biff. Siden han tok over, har gjennomsnittsprisen i butikkene økt til rundt 270 kroner kiloen. Det tilsvarer nesten 20 prosent dyrere kjøtt.
Trump sier han vil få ned prisen ved å åpne for mer import til lavere toll.
– Det går på bekostning av den amerikanske bonden, mener Dreher.
Nylig kjøpte han diesel for resten av høsten. Han fryktet at prisen skulle stige enda mer.
Så, en måned før valget, kom Trump til nabostaten Nebraska og lovte billigere diesel.
Avgiften for landbruksdiesel skal bort resten av året for transport på veiene. Det kan senke transportprisen noe, men for bonden betyr det lite.
Skurtreskere og traktorer er allerede unntatt den føderale dieselavgiften.
– Det er veldig vanskelig å drive risikostyring når myndighetene når som helst kan komme med noe nytt.
Ikke lenger trygt Trump-land
Iowa var lenge en av USAs vippestater. Barack Obama vant her både i 2008 og 2012. Så snudde Iowa mot republikanerne.
For to år siden vant Trump Iowa med tosifret margin, rundt 13 prosentpoeng.
Nå må republikanerne bruke mer tid og penger i delstaten på grunn av konkurransen fra demokratene.
Målinger viser at plassen i Senatet er så jevn at ingen tør spå en vinner. Iowa har ikke valgt en demokrat til senatet på 18 år.
Dessuten er tre av Iowas fire plasser i representanthuset blitt konkurranseutsatt.
Guvernørsetet har samtidig skiftet i demokratenes favør.
Det avgjøres i starten av november.
«Hvit støy»
Økonomien er ofte et sentralt spørsmål når amerikanerne går til valg.
– Folk ser på lommeboka og energiprisene. Jeg tror folk er mer åpne for alternative kandidater, uansett hvilket parti de tilhører, sier Dreher.
Han er registrert republikaner, men blir ikke imponert når president Donald Trump kaller seg bøndenes beste venn.
– Det kan være en selvutnevnt tittel.
Han mener Trump snakker mye. Noe blir virkelighet, noe ikke.
– Det har blitt litt som hvit støy. En lyd som inneholder alle frekvenser vi kan høre.
Også Kinser Jensen, som stemte på Trump i 2024, kaller påstanden om bondens beste venn «en liten overdrivelse».
Han roser politikernes krisestøtte til landbruket, men kaller den et plaster.
– Det dekker over problemet. Det løser det ikke.
Fortsatt konservativt
Selv om Iowa opplever en liten blå, demokratisk bølge på målingene, kommer republikanerne fortsatt til å høste stemmer.
– Landsbygda er ganske konservativ, både budsjettmessig og moralsk. Det er vanskelig å få folk til å flytte seg langt fra den republikanske stemmeseddelen, spår Randy Dreher.
Men han tror det blir jevnere konkurranse i flere valgdistrikt.
– Uten tvil kommer vi til å se flere avvik enn tidligere.
– Er skiftet stort nok til å avgjøre valg?
– Sannsynligvis.
– Endrer det hele landskapet?
– Det tror jeg ikke, svarer han på sine egne spørsmål.
Dreher vurderer å stemme på andre kandidater enn partiets når stemmeseddelen skal fylles ut. Det er mange verv ledig.
– Jeg har stemt på republikanere. Jeg har stemt på uavhengige. Det handler om hvem jeg tror gjør den beste jobben.
Kinser Jensen er ikke trygg på hva han skal gjøre under mellomvalget 3. november. Som flere her i Iowa, er svaret at de må sette seg litt mer inn i sakene først.
Vi spør om han vurderer å sitte hjemme.
– Muligens. Jeg er usikker, svarer han.