En brann kan bare oppstå hvis varme, brennbart materiale og oksygen er til stede. En gnist kan føre til en tragedie.
Fredag kveld forvandlet en deilig sommerdag i Drammen seg til et inferno. 100 boliger gikk tapt.
Beboerne har bare to ting igjen: Tårer – og piper, noe vi ser tydelig på brannvesenets egne bilder av ruinene:
Dette er den største brannen i Norge, i fredstid, på over 100 år.
– Jeg ble helt sjokkert da jeg så omfanget, den spredte seg så fort, sier Jan Geir Solheim.
For han har sett det før. Solheim er tidligere ordfører i Lærdal, som ble rammet av en liknende tragedie i 2014.
Hjelp fra hele Østlandet
Brannen i Krokstadelva, rett utenfor Drammen sentrum, kunne nesten ikke startet på et verre tidspunkt. Det hadde vært over 30 grader i flere dager på rad, og alt var knusktørt.
Og så blåste det mye.
Rekkehusene lå tett i tett, og hadde ingen sjanse. Brannvesenet, som etter hvert ble styrket med kollegaer fra hele Østlandet, hadde ingen sjanse.
Det hjalp ikke at de seks brannhelikoptrene hadde kort vei til et vann bak åsen.
Tre store på elleve dager
For tolv år siden hjalp det ikke at det var januar, da det brøt ut tre store branner i løpet av elleve dager. Eller, det hadde kanskje endt enda verre om det skjedde i juli.
18. januar skjedde det utenkelige i den lille vestlandsbygda Lærdalsøyri. En husbrann ble tatt av vinden, og spredde seg fra hus til hus. Brennende gjenstander gikk som ildkuler i bygda, og 60 bygninger ble rammet. 42 av dem ble totalskadd.
– Det er en forferdelig situasjon for veldig mange, ikke minst for barna, som blir utrygge. Den natta for tolv år siden var forferdelig, og så kom dagene etterpå, sier Jan Geir Solheim.
– Hvordan var det å gå rundt i et område hvor det bare sto igjen piper?
– Det føltes som en krig. Heimevernet var kalt inn, det blinket blålys overalt.
Bare noen dager seinere endte en lyngbrann i Flatanger i Trøndelag med å ramme 64 bygninger, men ikke alle disse var bolighus eller hytter.
To dager seinere ble 200 personer evakuert på Frøya, hvor en terrengbrann gikk i alle retninger. Bare én hytte gikk tapt.
Og ingen mennesker mistet livet i disse tre brannene.
«Flyttet» Oslo
Store norske leksikon har en oversikt over norske storbranner. På 1800-tallet og bakover var det en rekke store bybranner i landet.
Flere byer hadde i noen tilfeller bare enkelte piper igjen etter at katastrofen var et faktum.
Sommeren 1624 startet en bybrann i Oslo som varte i tre dager. Trehusene, som var smurt inn med tjære, var umulige å redde. Omtrent alle bolighus ble jevnet med jorda.
«Hvorudover vi fattige folk med hustruer og barn ikke aleneste er ganske husvilde mot denne haarde og kalde tilstundende vinters tid, men endog udi alsomstørste armod og elendighet geraaden,» skrev borgermester Søffren Mogensen i et brev til kongen.
Christian den 4. benyttet muligheten til å bygge en ny by, sentrert ut fra Akershus festning. Først på 1800-tallet de utbrente områdene bygget opp og en del av hovedstaden, skriver Oslo byleksikon.
Fra svane til ravn
Men Oslo var ikke alene, og eksemplene er mange.
Bergen har vært utsatt for flere titalls store bybranner. I 1702 endte over 80 prosent av byen som aske.
«Om morgenen var du som svanen saa hvid; om aftenen sorter' end ravne,» skrev teologen og dikteren Petter Dass.
I 1897 ble omtrent hele Namsos en ruinhaug, etter at en brann startet i havna. Det gikk rykter om at den var påsatt og at det var et forsøk på forsikringssvindel, men ingen ting ble bevist.
Storbrannen i Ålesund i 1904 førte til at 10.000 mistet boligene sine, men bare én person omkom. Kun drøyt 200 hus sto igjen da røyken forsvant.
Tysklands keiser Wilhelm II var glad i norske kysten, og bisto kraftig etter katastrofen. Det endte med at Ålesund nå er kjent for bygninger i jugendstil.
Dette er bare noen av de norske storbrannene. Nå har lista fått et nytt punkt.
Rørt ordfører
Natt til lørdag var det pøsregn i Drammen, men nedbøren kom 24 timer for seint.
Den folkerike og frodige åsen er helt utbrent. Bildene kan minne om de vi ofte ser fra for eksempel California, hvor storbranner jevnlig herjer.
– Jeg synes det er trist, det er leit, og jeg har en enorm medfølelse med de menneskene som har sett minner og andre ting gå opp i røyk, sier ordfører Kjell Arne Hermansen.
Som tross unntakstilstanden i byen, klarer å finne noe positivt. Kommunen blir nedringt av privatpersoner og organisasjoner som vil hjelpe.
– Det varmer ordførerhjertet mitt.
Og den fellesskapsfølelsen han kjente på, har et navn – og er noe mennesker kjenner på både i glede og sorg. Kama muta.
Jakten på kama muta