Jeg ble mattelærer fordi jeg liker å undervise. En annen favoritt er lunsjen på lærerværelset, med kaffe og dagens quiz. Tirsdag ble quizen avbrutt.
En kollega så opp fra mobilen:
«VG skriver at det er knivstikking på skolen.» Så kom meldingene fra bekymrede venner og familie. Timen etter ble det ikke mye matematikk. Jeg ble i stedet møtt av blålys og redde elever.
All honnør til skolen og politiet: en 17-åring ble pågrepet fem minutter etter at meldingen kom, kriseteam var tidlig på plass, og skolens ansatte ivaretok elevene. Det beklagelige er hvorfor vi er blitt så gode på dette.
I januar ble det avfyrt skudd utenfor skolen. I november 2021 ble en 16-åring knivstukket flere ganger utenfor skolen vår. Nå enda en knivstikking.
Vi er blitt gode fordi vi har vært nødt til det. Det er ikke bare snakk om enkelthendelser, det peker mot en negativ utvikling.
Retten til skolegang er et sterkt prinsipp i lovene våre. Samtidig har vi lover som sikrer elever trygg skolegang og ansatte et trygt arbeidsmiljø. I saker som denne kommer disse rettighetene i konflikt, og lovverket gir oss ikke gode nok verktøy til å håndtere det.
For meg virker matten enkel. Sikkerheten til over 2000 elever og ansatte må veie tyngre enn retten noen ganske få har til å være blant dem.
Og dette handler ikke om bråkete elever. Den siktede 17-åringen var ifølge VG dømt to ganger før, blant annet for å bære kniv og machete på en skole, og ble tatt med våpen på nytt mens han gjennomførte ungdomsstraff.
Politiadvokaten sier at noen ungdommer utvikler seg negativt raskere enn systemet klarer å fange opp. Det er ikke et ordensproblem. Det er gjentatt våpenbruk.
Det andre problemet er hva vi som står i klasserommet får av informasjon. Som lærer har jeg ingen selvstendig rett til å vite at en elev er dømt for å bære våpen. Det regnes som et personlig forhold, og er underlagt taushetsplikt.
Samtidig krever arbeidsmiljøregelverket at arbeidsgiver gir ansatte informasjon om risiko for vold. Igjen er det individets rettigheter som går ut over fellesskapet.
Elevorganisasjonen advarer mot å gjøre hver elev til en mulig mistenkt. De har helt rett. Men det er nettopp det som skjer når ingen av oss vet noe. Da begynner vi å gjette, og mistanken rammer alle de andre.
Derfor to krav:
Elever med gjentatt våpenbruk skal ikke gå på en vanlig skole. De skal ha opplæring, men ikke i et ordinært klasserom. Skolebyråd Julie Remen Midtgarden må sørge for at det finnes arenaer å gi dem den opplæringen på, og for at vi som underviser dem, får vite hva vi står i.
I dag kan rektor bortvise i fem dager, og neste steg er resten av skoleåret. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun foreslo i mars å fylle gapet med inntil fire uker utenfor klassen. Det peker riktig vei, men eleven skal fortsatt tilhøre skolen, og fire uker løser ikke gjentatt våpenbruk.
Siden 1. august har skoler plikt til å dele opplysninger om voldshistorikk ved skolebytte. Prinsippet er slått fast. Nå må informasjonen helt fram til klasserommet.
I dag handlet praten på lærerværelset om kniv og skytevåpen. Jeg vil tilbake til quiz og matte.
Kronikkforfatteren er lektor og tillitsvalgt for Lektorlaget ved Kuben videregående skole, men innlegget står for egen regning. Les også Knivstikking på Kuben: Sikta 17-åring er tidlegare dømd Les også Elevar ved Kuben: – Eg kjenner meg utrygg