Arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) har stilt seg opp sammen med rådgivere og Nav-ledere utenfor en stall i Jevnaker.
Der viser hun til Anita Thomassen, som skor en hest møysommelig. Hun mottar uføretrygd, men har begynt å jobbe 20 prosent.
– Det endra dagene mine veldig. Fra å ikke ville leve til å finne noe jeg brenner for, sier Thomassen til NRK.
Hun er én av mange unge som har fått vedtak om uførhet av Nav. I Norge gjelder det 22.300 personer under 30 år, ifølge Nav.
Siden 2010 har det særlig vært en økning i aldersgruppen 25 til 29 år. Men fra 2022 har veksten flatet ut. Men Nav skriver i rapporten fra august at: «..andelen unge uføretrygdede holder seg på et høyt nivå.»
SMS-kampanje
Nå vil regjeringen kontakte unge uføre som har vært uføre i minst to år. Målet er at flere skal begynne å jobbe litt.
– Vi regner med å oppnå at flere opplever terskelen som lavere for å komme tilbake i arbeidslivet, eller inn i arbeidslivet, forklarer arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap).
For mange av de unge uføre har aldri vært i jobb. Stenseng er opptatt at de ikke skal føle seg glemt.
– At det er noen som har trua på dem, som følger det opp, gir veiledning, sier hun.
Les også Måtte lære alt på nytt etter skrekkulykke: – Blei plassert i ein bås
Trygg trygd
Utsendelser av Sms-er skal skje i puljer utover høsten. De utføre vil motta en lenke med rådgivning og mulighet til å få kontakt med en NAV-rådgiver. Stenseng er opptatt av å fortelle at det er null tvang eller risiko knyttet til å svare.
– For målet her er ikke at folk skal bli utrygge og tenke, skal jeg miste min uføregrad? beroliger hun.
– Det er rett og slett at vi skal se på muligheter for hva du kan fylle livet ditt med av innhold, verdi, aktivitet, men ikke minst målet om at noen kan jobbe litt, sier Stenseng.
Hun håper at mange vil svare på SMS-en de får.
– Men betyr dette egentlig at du mener de kanskje ikke burde fått uføre-søknaden godkjent i første omgang?
– Nei, det betyr ikke det. Når du får den uføregraden, så er det fordi du av ulike årsaker ikke kan jobbe. Men så vet vi at livssituasjonen endrer seg, helsa endrer seg. Både den fysiske og den psykiske helsa, sier Stenseng.
Ble «pusha»
Anita Thomassen forteller om alt som kan gå galt når hun skor hesten.
– Det verste som kan skje, det er vel, vet ikke, bli sparka eller kasta i veggen, smiler hun.
Hun prøvde mange ting før hun begynte på kurs for å bli hovslager.
Jeg var innom travmiljøet, rideskole, og så var jeg på hunde- og kattepensjonat. Jeg var også i Ringerikes Blad en liten periode, ramser hun opp.
En NAV-konsulent stod bak og ga ikke opp.
– Hun pusha meg jo litt til å prøve litt ting. Også må du jo gjøre en innsats sjøl òg, da. Holder jo ikke å få noen andre som vil hjelpe deg, hvis du bare setter deg på bakbeina, sier Thomassen.