Brannkonstabel Joachim Mathisen opplevde i sommer dramatikk på nært hold.
På en båtferie i Sverige merket han og kompisgjengen at båten foran deres så etter noe i vannet.
Det kom kjapt frem at det manglet en person fra båten.
Brannkonstabelen med flere kompiser kastet seg rundt og handlet raskt.
Etter tur delte de en dykkemaske og dykket ned for å lete etter den savnede.
– Det gikk bra i form av at personen ble funnet. Selv om utfallet dessverre ikke var bra, sier Mathisen.
Men dersom Mathisen hadde vært på jobb, kunne han ikke dykket ned.
– Der får vi bare gjøre overflateredning, så da må personen ligge veldig grunt eller flyte i overflaten for at vi skal finne dem, forklarer brannkonstabelen.
Det vil brannvesenet nå ha en endring på.
Begrensninger i hva man har lov til
– Vi er trent og øvd for å redde mennesker i andre ulike situasjoner. Så for oss er det veldig frustrerende å måtte stå og vente på noen som gjør jobben for oss.
Det sier brannsjef i Mosseregionen, Rune Larsen. Han deler frustrasjonen rundt å ikke kunne hjelpe til under vann.
I Moss trente de på fridykking som en del av redningsarbeidet sitt frem til 2019. Da satte Arbeidstilsynet foten ned.
Brannvesenet har ikke lov til å dykke ned under vann på grunn av begrensninger knyttet til deres egen sikkerhet.
– I det vi går under havoverflata og holder pusten, så regnes dette som redningsdykking. Den utdanningen er det ikke alle brann- og redningsvesen som har i Norge, sier Larsen.
Hittil i år har 55 personer mistet livet i drukningsulykker i Norge. Det er flere enn i hele 2025.
Til tross for at de ofte er først på stedet, må brannvesenet vente på redningsdykkere. Det kan ta lang tid i byer som ikke har denne kompetansen tilgjengelig, som for eksempel Moss.
Brannsjefen i Moss mener de har færre muligheter enn lærere og barnehageansatte.
Ansatte i skoler og barnehager som skal følge barn til aktiviteter ved vann, må gjennomføre et årlig livredningskurs.
Noe lignende finnes ikke for brannvesen i Norge.
Vil utfordre ministeren til å se på reglene
– Det virker helt urimelig at personer som er trent på redning, og som er vant til å vurdere risiko, ikke skal få muligheten til å bidra i en slik redningsaksjon.
Det sier nestleder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Julia Brännström Nordtug (Frp).
Akkurat hvordan en endring i loven vil se ut er stortingsrepresentanten usikker på.
– Hvordan dette vil til slutt utformes, det må partene i arbeidslivet også involveres i. Men Fremskrittspartiets klare intensjon er å se på hvordan regelverket kan endres, sier Nordtug.
Hun legger vekt på at brannvesenet selv ønsker å hjelpe til.
– Brannvesenet som frivillig ønsker å bidra til slike redningsaksjoner, bør få muligheten til det på en trygg måte som sikrer både dem selv og deres arbeidshverdag, men ikke minst også vi som ferdes i og ved vann, fortsetter stortingsrepresentanten.
Hun håper en endring kan bli behandlet raskt.
– Vi håper å ta opp dette med statsråden så fort som overhodet mulig, og vi håper jo at dette er noe som kan skje raskt. Det er min utfordring til regjeringen òg, at de tar grep om situasjonen, forteller Nordtug.
Stortingsrepresentanten mener de høye drukningstallene i år krever en endring.
– Vi har for mange drukningsulykker i Norge. Det trenger vi forebyggende tiltak mot. Men vi trenger også tiltak som sikrer hjelp når ulykken skjer, sier Nordtug.
Mener det er for risikabelt
Arbeids- og inkluderingsdepartementet svarer at de tidligere har bedt Arbeidstilsynet om å vurdere om redningsfridykking er forsvarlig etter arbeidsmiljøloven, men at konklusjonen er nei.
Statssekretær Line Eldring sier det handler om at brannvesenet ofte kommer til ukjente situasjoner.
– Det handler ikke om at brann- og redningspersonell ikke tåler risiko, men om at fridykking under redning har spesielle farer som verken opplæring eller rutiner kan fjerne. Tidspress og ukjent farvann gjør risikoen enda høyere, sier Eldring.
Arbeidstilsynet vurderte den konkrete saken i Mosseregionen sist gang den var aktuell. Til tross for gode sikkerhetsrutiner er det selve fridykkingen som er problemet.
– Utfordringen er altså ikke manglende kompetanse, men at metoden i seg selv er for risikabel uten pusteluftutstyr, forklarer statssekretæren.