Portrett av en eldre mann med grått hår i blazer, stående innendørs ved en glassvegg. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
MÅ NED I LØNN: Hvis flygelederne vil ha bedre arbeidsforhold, så må de ned i lønn, mener NHH-professor Frode Steen. Foto: Sandra Lid Krumsvik / NRK

– De har 1,7 millioner kroner i gjennomsnitt i lønn, 35 timers arbeidsuke og fantastiske overtids- og utkjøpsavtaler. Dette er ikke en gruppe det er synd på.

Frode Steen er ikke nådig når NRK snakker med ham om flygelederstreiker som startet fredag. Professoren i samfunnsøkonomi ved NHH har fulgt luftfartsnæringen tett i en årrekke, og tror ikke flygelederne har gode kort ved hånden.

– I dette tilfellet er jeg arbeidsgivers mann, sier Steen.

Det er steile fronter mellom Norsk Flygelederforeningen (NFF) og Spekter/Avinor. NFF har siden streikens start sagt at striden handler om arbeidsforhold og pauser, ikke økonomi.

Dette synes Steen er tøv.

– Ikke fortell meg at det ikke handler om lønn eller økonomi. Hvis de går ut av et rom for en pause, så må noen andre inn og overta for dem. Disse skal jo også ha betalt, sier han.

– De vil ikke kommentere lønn, for da risikerer de å tape hele situasjonen.

– Må tåle lavere lønn

Fly er kansellert og forsinket over hele landet. Norwegian regner også med at 9000 passasjerer vil rammes av streiken søndag.

Leder i NFF, Robert Gjønnes, har blant annet uttalt flygeledere kan risikere å være på jobb mellom åtte og 16 timer uten pause. Arbeidsgiver Avinor mener dette er feil.

Steen peker på at det finnes internasjonale regler som Avinor må forholde seg til når det gjelder arbeidsforhold, for at det skal være trygt å fly.

– Så mener flygelederne at de vil ha det bedre, i den forstand mer eller lengre pauser på jobb. De vil ha mindre stress på jobben, men de er jo betalt 1,7 millioner kroner for å takle dette presset.

– Da må de tåle å ikke ha samme lønn. De kan ikke både beholde lønn og få vesentlige forbedringer i arbeidsbetingelser, sier han.

De senere årene har uenigheten om pauser funnet veien inn rettsdørene i to omganger.

Begge gangene tapte NFF. Steen mener dette viser at de ikke har et godt nok krav.

– Retten har sagt nei to ganger. Det må jo bety at det er trygghet opp, ned og i mente her. Hvis ikke hadde retten satt ned foten, sier han.

Den pågående streiken er historisk. Aldri før har flygelederne gått alene ut i streik.

– Dette er fordi Avinor som arbeidsgiver har behandlet dem godt, og at partene har vært flinke til å komme til enighet ellers.

– Skuffende

NRK har forelagt kritikken fra Steen for NFF-leder Robert Gjønnes.

– Her svarer og kommenterer professor Steen uten å ha satt seg inn i sakens faktiske sider. Det er veldig uventet og skuffende fra en mann som vanligvis er veldig presis og reflektert. Beklagelig å lese slike uttalelser fra professor Steen og jeg kan ikke gjøre annet enn å ta det til etterretning, sier han til NRK.

Portrett av en mann med skjegg og briller, ikledd dressjakke og skjorte. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Robert Gjønnes er leder i Norsk flygelederforening. Foto: Jonas Sandboe / NRK

Gjønnes understreker igjen at streiken aldri har handlet om økonomi fra deres side.

– At det overleveres tilbud fra motparten som beskriver at man kan forvente et oppgjør innenfor frontfagets rammer er helt vanlig i forhandlinger.

Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter har i en pressemelding skrevet at de tilbød NFF dialog om pauser og arbeidstid innen november i år.

– Arbeidstidsordningene har vi diskutert med arbeidsgiver gjennom flere år uten at det har avstedkommet løsninger. Det er nettopp derfor dette bringes til bords av oss i dette hovedoppgjøret, sier NFF-lederen.

I tillegg til et pausekrav, har NFF-leder Gjønnes uttalt at NFF ønsker bedre tilpasning til medlemmer i ulike livsfaser.

– Vi opplever at allerede inngåtte livsfaseavtaler ikke forvaltes etter intensjonen og at arbeidsgiver ikke anerkjenner allerede inngåtte avtaler, og ønsker å endre dem ensidig. Det er ikke i tråd med hovedavtalens intensjon om samarbeid og medvirkning.

Avinor sa fredag kveld at flygeledere på mindre flyplasser, som ofte kan være alene på vakt, tar pauser når det ikke er trafikk i lufta.

Gjønnes sier at det er svært mange andre arbeidsoppgaver som må gjøres når det ikke er fly å følge med på.

– Da har man ikke pause! Det ligger i sakens natur og er helt innlysende. Man kan ikke ha pause samtidig som man jobber.

Mener man kan si lite med sikkerhet

Forsker Kristine Nergaard ved Fafo er noe mer nøktern enn Steen. Hun sier det på nåværende tidspunkt er lite man vet med sikkerhet om kravene som er stilt rundt forhandlingsbordet.

– Det virker ikke som om det er størrelsen på det økonomiske tillegget som har utløst streiken, men uenighet om krav som går på arbeidstid og faste pauser. Hva som helt konkret ligger i disse kravene, og hva som menes med livsfasepolitikk, er mer uklart, sier Nergaard til NRK.

Forskar i Fafo, Kristine Nergaard. Ho har kort hår, briller og ser på kamera med eit seriøst uttrykk.
Kristine Nergaard er forsker ved Fafo Foto: Alf Tore Bergsli / Fafo

– Det er krav som betyr at arbeidsgiver har mindre arbeidskraft til disposisjon, og må organisere arbeidet på disse flygeledersentralene annerledes, og vil trenge mer arbeidskraft, flere timer og kanskje vil ha mindre fleksibilitet grunnet kravene om livsfase.

Hun tror særlig kravet om faste pauser er vanskelig i forhandlingene.

Nergaard sier livsfasetilpasninger blant annet kan dreie seg om å tilrettelegge for ansatte som er småbarnsforeldre eller nærmer seg pensjon.

– Er det vanlig å ha konkrete livsfasetilpasninger i tariffavtaler?

– Jeg kjenner ikke til at det er så veldig vanlig. Det er nok ofte generelle formuleringer om at man skal legge til rette for at eldre arbeidstakere kan fortsette i arbeidet. Det står ikke hva man skal gjøre, men mange avtaler vil ha bestemmelser om tilrettelegging. Staten har seniordager – de som er over 62 får et visst antall ekstra feriedager.

Nergaard sier hun tror kravene til NFF er konkrete:

– Jeg vil neppe tro at Spekter åpnet for en streik for å unngå en formulering om det er viktig å legge til rette for at eldre arbeidstakere kan fortsette i arbeid. Jeg vil tro det er atskillig mer konkrete krav.