Ferga Bodø på vei inn til Bodø, ved Burøya
Nordland fylkeskommune håpet å hente inn 17 millioner kroner på sommerbetaling på gratisfergene, men endte opp med hele 34 millioner kroner i kassa. Foto: Unni Eiterjord

For tre år siden gjorde regjeringen nesten alle fergesamband i Norge gratis.

Det førte til ei kraftig økning i trafikken og lange køer av turister.

Derfor innførte flere fylkeskommuner i sommer en ny ordning med sommerbetaling på gratisfergene for å få ned køene.

I fergefylket Nordland skulle bilister med AutoPass-brikke kun betale for de seks første turene på hvert samband om sommeren.

På den måten skulle lokalbefolkningen, som ofte brukte fergen, skjermes i størst mulig grad.

Turistene som ikke reiste like hyppig, eller hadde AutoPass-brukke, måtte punge ut.

Målet var å få inn nærmere 17 millioner kroner.

Nå viser tallene at fylkeskommunen har tjent nesten det dobbelte av det de hadde trodd.

Det vekker sterke reaksjoner.

– Lettvindt måte å gjøre god butikk

– Dette er en uting. Vi som bor og driver næring her ute er lovet gratis ferge, og da må vi få det, sier næringsdrivende Halvard Henriksen.

Han bor på øya Vega utenfor Brønnøysund i Nordland og er avhengig av fergen, som med unntak av sommeren er gratis resten av året.

Øyboer og næringsdrivende Halvard Henriksen på Vega
– Kan fort bli en ukultur når fylket ser at de gjør god butikk, sier Halvard Henriksen Foto: Ole-Christian Olsen / NRK

Han påpeker at det finnes teknologiske løsninger som gjør det mulig å la turistene betale, samtidig som fastboende og lokalt næringsliv slipper unna.

– Det gjør at folk kvier seg for å flytte hit. Det kan fort bli en ukultur hvis fylket ser på dette som en lettvint måte å gjøre god butikk på, advarer Henriksen.

Også medpassasjer Hans Kristian Mjelva merket effekten av sommerbetalingen i år.

– Det ble naturlig nok litt mindre reising. Tanken var kanskje å dempe turisttrafikken, for lang fergekø var et stort problem i fjor. Men det er en kjempestor fordel når fergen er helt gratis, særlig for pendling og næringsliv. Dette er veien vår, og da er det naturlig at den bør være gratis, sier Mjelva.

En mann med skjegg og lys caps sitter innendørs i en mørk jakke. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
– Det er veien vår, så den bør være gratis, mener Hans Kristian Mjelva. Foto: Ole-Christian Olsen / NRK

– Har blitt hardt rammet

Fylkespolitiker Odd Arnold Skogsholm fra Arbeiderpartiet reagerer på at innbyggere og lokalt næringsliv ble rammet hardt av ordningen.

– Vi reagerer sterkt. Trafikken i sommer var lavere enn tidligere, primært på grunn av færre turister, sier Skogsholm.

Han liker dårlig at det er lokalbefolkning og lokalt næringsliv som har vært med å bidra til at fylket tjente dobbelt så fett på ordningen som først antatt.

– Det er ingen gladnyhet at øyboerne og lokalt næringsliv har måttet fylle driftsbudsjettet til fylkeskommunen. De har blitt hardt rammet av en ordning som egentlig var tiltenkt turister.

Odd Arnold Skogsholm (Ap) og Richard Dagsvik (Frp) er enige om å bygge bru til 28 fastboende.
STERKT UENIG: Fylkespolitiker Odd Arnold Skogsholm fra Arbeiderpartiet er sterkt uenig med samferdselsråd Richard Dagsvik. Foto: Adrian Dahl Johansen / NRK

Samferdselsråd: – En ren bonus for fylket

Samferdselsråd Richard Dagsvik (Frp) er mer positiv til at fylkeskassa har fått dobbelt så mye klingende mynt.

– Vi er veldig fornøyde med at vi nådde målet, og at vi fikk inn mer enn ventet. Det er ganske enkelt en ren bonus for fylket, sier Dagsvik.

Han innrømmer at anslaget på hvor mye fylket kom til å tjene på ordningen var usikker.

– Tallgrunnlaget vi hadde da vi satte summen var ærlig talt ganske tynt. Vi så egentlig bare på hvor mye penger vi manglet etter at staten kuttet i kompensasjonen for gratisfergene, sier Dagsvik.

Bilister venter i kø foran en fergekai ved en vei langs en fjellvegg. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Å kjøre ferge i Møre og Romsdal om sommeren er populært. Her ved strekningen Liabygda-Stranda Foto: Frederik Winness Ringnes / NRK

Ifølge fylkesråden mangler fylket 20 millioner etter at staten kuttet i kompensasjonen for gratisfergene.

Og han har fasit på hvor mye av de 34 millionene som fylkeskommunen tjente som kom vart «kortreiste».

– Vi har statistikk på dette. Så vidt jeg husker utgjorde de som først måtte betale de seks turene og deretter fikk fritak, rundt 30 prosent.

Ferge Vega
Ordningen med sommerbetalt ferge skaper sterke reaksjoner blant kystbefolkningen, som mener de må ta regningen for fylkets milliongevinst. Foto: Ole Christian Olsen / NRK

– Vi skjønner at kystbefolkningen har merket dette ekstra godt på kroppen, så det må vi evaluere og justere til neste sommer, sier Dagsvik.

Hva som skjer neste år er ennå ikke bestemt.

– Vi har ikke konkludert ennå med hvilke endringer vi skal gjøre. Men et av tiltakene kan være å redusere antall turer man må betale for før frikortet trer i kraft. Det er en av flere muligheter vi vurderer for å imøtekomme kritikken vi har fått.

Sommertakst flere steder i landet

Både Trøndelag og Møre og Romsdal innførte også sommertakst på ferger i 2026. Etter fire turer med samme kjøretøy på samme samband slipper man unna taksten.

Da blir gratisferger gratis igjen, mens ferger som koster penger får vanlig pris. I Nordland og Troms må man betale for seks turer.

Jesper Wiig, samferdselsdirektør his Møre og Romsdal fylkeskommune, forklarer at taksten er for å dempe trykket på fergene om sommeren.

– Vår erfaring er at det har ønsket effekt, forteller han.

Ferge Vega
Sommerbetaling på gratisfergene i Nordland førte til dobbelt så store inntekter som fylket hadde budsjettert med. Her ferga «Lysingen», som trafikkerer til Vega. Foto: Ole Christian Olsen / NRK

I år ligger fylket an til å tjene inn 28 millioner på taksten, ifølge Wig.

Han pressierer at faste pendlere slipper unna taksten ved at de teller reiser fra april. Taksten starter i mai.

Troms har beholdt gratisferger, men valgt å ha sommertakst på ett betalingssamband.