Norebo fornyer trålflåten
MEKTIG: Norebo, som med årene har fått fornyet deler av flåten, består av 16 rederiet. Konsernet har virksomhet i 20 land fordelt på fem verdensdeler.

Det russiske rederiet Norebo har gått bredt ut med ulike søksmål.

Tirsdag står staten Norge for tur.

Det er ikke noen hvem som helst Norge har fått på nakken, men Russlands desidert største fiskerikonsern, og et av de største i verden og med en sterk økonomisk ryggrad.

Norebo er også ilagt sanksjoner av Norge og EU. Spørsmålet retten skal ta stilling til er: Betyr sanksjonene at Norebo ikke får tillatelse til å fange fisk?

Saken i Oslo tingrett er komplisert, for her barker to ulike regelverk sammen.

Får ikke fiske i norsk økonomisk sone

På den ene sida står havretten og fiskerisamarbeidet mellom Norge og Russland. Fiskeriavtalen skal gi de to landene tilgang til hverandres soner til sjøs.

På den andre siden står sanksjonene mot nettopp Russland. Norge har vedtatt en lov om å gjennomføre de internasjonale sanksjonene i kjølvann av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina.

Begge parter påberoper seg å ha folkeretten på sin side. Norebo mener de blir diskriminert, fordi Norge ikke lar dem få fiske i Norges økonomiske sone (NØS) selv om andre får det.

– Dette er ikke diskriminering, men en gjennomføring av sanksjonsregelverket, sier regjeringsadvokat David Magnus Myr.

David Magnus Myr, advokat hos Regjeringsadvokaten
Regjeringsadvokat David Magnus Myr, her fotografert i en annen sammenheng. Foto: Svein Vestrum Olsson

Om hvor sanksjonene gjelder

David Magnus Myr viser til at russiske fartøy fortsatt får lisenser i NØS. Men ikke dem som er sanksjonert, slik Norebo er.

Norebo står derimot i en annen stilling, da EU mener fartøyene kan brukes til etterretningsformål.

Norge og Russland forvalter de viktigste fiskebestandene i Barentshavet i fellesskap.

Men at Russland ikke kan fiske helt opp i fjæresteinene i for eksempel Lofoten, vet også Russland.

Sentralt i saken er likevel spørsmålet om hvorvidt Norebo kan fiske fra og med 12 nautiske mil fra de samme fjæresteinene og opp til 200 nautiske mil.

Norebo mener sanksjonsreglene gjelder kun på norsk territorium, som bare er inntil 12 nautiske mil fra land.

Onsdag forrige uke losset flere russiske trålere fisk hos Tromsø. På bildet er Vitus Bering, som eies av Norebo-selskapet Murmansk Region Fleet.
Et skip som eies av Norebo-selskapet Murmansk Region Fleet til kai i Tromsø. Foto: Hans Ludvig Andreassen

Området utenfor, frem til 200 nautiske mil, utgjør NØS. Norebo mener Fiskeridirektoratet i kraft av nettopp folkeretten ikke har myndighet til å nekte dem lisens her.

– Norske myndigheter kan ikke gi en økonomisk fordel til virksomheten til noen som er sanksjonert, samme hvor virksomheten utøves, sier David Magnus Myr.

Viser til forbehold

NRK har vært i kontakt med Norebos advokat, Hallvard Østgård. Han ønsker ikke å la seg intervjue før saken er blitt rettslig behandlet.

NRK har fått oversendt Østgårds sluttinnlegg til tirsdagens behandling i retten.

Regjeringsadvokaten viser til nettopp fiskeriavtalen med Russland som en grunn for at det er riktig å ikke la Norebo få fiske i NØS.

– Fiskeriavtalen sier man skal gi tillatelser i samsvar med landets lovgivning. Nettopp det forbeholdet gjør at Norge må anvende sin egen lovgivning når det tildeles lisenser, sier Myr.

Geir Hønneland i Helsingforskomiteen i en park i høstlige omgivelser, i bakgrunnen ser vi et huskestativ og et gjerde.
Seniorforsker Geir Hønneland frykter ikke for det norskrussiske fiskerisamarbeidet. Foto: Mathias Hamre / NRK

– Forholdet står, uansett utfall

Det norskrussiske fiskerisamarbeidet trådte i kraft for 50 år siden. Seniorforsker Geir Hønneland ved Fridtjof Nansens Institutt tror ikke jubilanten står i fare på grunn av tingrettssaken.

– Jeg tror ikke det vil skape noen veldig store endringer i det norskrussiske forholdet, uansett utfall her, sier han.

Hønneland har havrett blant sine forskningsfelt. Han viser til at Russland i fjor truet med å trekke seg fra samarbeidet, dersom Norge ikke gikk tilbake på å ikke gi lisens til Norebo og også det russiske rederiet Murman Seafood.

– Norge gikk ikke tilbake på denne beslutningen, men Russland kuttet heller ikke samarbeidet. Det sier noe om hvor sterkt dette samarbeidet er, og hvor viktig det er for Russland, sier han.

Gikk på nederlag

Norske domstoler merker at det er krig i Europa. Det er ikke mange uker siden saken om det arresterte russiske skipet Professor Moltsjanov gikk for Nord-Troms og Senja tingrett.

Også Norebo-saken har allerede hatt en vals gjennom tingretten i år. Den 30. januar tapte rederiet mot staten.

Den gang handlet det om midlertidig forføyning. Altså at Norebo skulle kunne fiske i NØS så lenge saken ikke var avklart i rettssystemet.

Midtvinters siger nemlig store mengder torsk inn i NØS. Torsk som Norebo gjerne skulle sett sprelle rundt i trålerne sine. I NØS er fisket bedre enn i RØS, altså Russlands økonomiske sone.

– Det er i NØS den største og mest interessante fisken er. Den er også nærmere markedet, forklarer seniorforsker Geir Hønneland.

Dersom Norebo ikke vinner frem i domstolen, kan de likevel ta kvoten sin, for eksempel i fiskevernsonen rundt Svalbard.

Det er i all vesentlighet de samme spørsmålene som i forrige tingrettsbehandling i januar, som retten skal vurdere denne uka.

Retten vurderte det den gang blant annet til at staten har adgang til å vektlegge sanksjoner og nasjonale sikkerhetsinteresser ved vurderingen av lisenssøknader.

– Staten kan ikke se noen grunn til at rettens vurdering skal bli annerledes denne gangen, sier regjeringsadvokat David Magnus Myr.

To menn står foran en vegg med logo, hvor den ene holder frem et rettslig dokument.
Atle Staalesen og Thomas Nilsen i Barents Observer er saksøkt av Vitalij Orlov, som eier Norebo Foto: Kristina Kalinina / NRK

Går etter journalister

Etter at EU sanksjonerte Norebo, har selskapet med toppsjef Vitalij Orlov i spissen, for utenom å saksøke staten Norge, reagert med saksøke blant annet EU og norske journalister.

I media er det den vesle avisa Barents Observer i Kirkenes som får kjenne den russiske milliardærens vrede.

Ifølge søksmålet er Orlovs omdømme blitt skadet, og han er påført «vedvarende fortvilelse, smerte og forlegenhet» så lenge artiklene til Barents Observer er tilgjengelig for lesere i England og Wales.

Han ber om at artiklene fjernes og at avisen forbys å publisere lignende saker i fremtiden. I tillegg ber han om erstatning.