Gatene er brått tomme.
Jubelropene, folkehavet og den grenseløse optimismen har stilnet.
Norge er ute av VM, og tilbake står et land i kollektiv bakrus. Nå treffer hverdagen oss med full tyngde.
– Det blir et stort savn. Det har jo vært god stemning hele tida, seier Filip Lervik Grønningsæther som NRK møter i Miami.
– Blir det en økonomisk nedtur også?
– Ja, kan vel si det. Det må bygges litt opp igjen. Men det er verdt det.
En slags kjærlighetssorg
– Når det har vært en så lang fest, blir hangoveren og nedturen tilsvarende, sier psykolog Liss Anda.
Hun mener Norges VM-exit for mange kan sammenlignes med en form for kjærlighetssorg.
– Det kan føles som en slags kjærlighetssorg, som kan komme etter hver gang folk går ut av én livsfase og inn i en annen. Du kan få det etter russetiden, etter studier, når du bytter jobb.
– Vi mister et unikt fellesskap der alle er enige om at dette heier vi på, dette er en god ting og som alle kan snakke om uten at det er politisk farlig.
Anda påpeker at et slikt samlende arrangement er uvanlig i 2026, hvor vi normalt lever i langt mer adskilte medievirkeligheter enn på for eksempel 1990-tallet – da Norge sist var med i VM.
For å håndtere dette uvante kollektive uføret, har psykologen noen klare råd.
– Kom deg i bevegelse utendørs, gjerne sammen med noen andre. Jeg tror det er lurt å slutte å drikke hver dag. Og få i deg vanlig mat i stedet for snacks.
I tillegg oppfordrer hun folk til å søke nye arenaer som flytter oppmerksomheten bort fra dem selv.
– Finn et annet fellesskap der folk er glade og som ikke handler om deg selv. Syng i kor eller vær frivillig på gamlehjemmet. Jeg skal spille Pokémon Go med ungene mine, sier psykologen.
Som et vellykket seminar på jobben
Erling Braut Haaland sa i et intervju at dette mesterskapet ville endre Norge for alltid.
Professor i idrettssosiologi på NTNU, Arve Hjelseth, er mer edruelig.
– Det blir som etter et vellykket seminar med middag på jobben, der man tenker at «fra nå av skal ting bli annerledes». Nå har vi fått snakket om ting og det er begeistring, men ting kommer ganske raskt tilbake i gamle spor, sier Hjelseth.
At fotballen har truffet en helt egen nerve i den norske folkesjelen denne sommeren, mener han handler om sportens unike dynamikk.
– Fotball bryter med veldig mye av populærkulturens preg, fordi det generelt foregår ganske lite i en fotballkamp.
– Da er det ganske mye tid til overs hvor publikum kan ro, synge, eller til og med snakke med sidemannen. Det er en arena hvor de kan spille ut en type ritualer og sosialitet, fordi det faktisk er tid til det.
– Det skaper et voldsomt engasjement der og da, fordi både høydepunktene og nedturene er så store.
Nå som den store nedturen er her, mener Hjelseth likevel at det finnes lyspunkter.
– Det kan jo hende at man erfarer og får en følelse av hvor viktig denne typen samhørighet er. Men det tar veldig lang tid å endre kultur, sier han.
– Går nok ikke i luksusfellen
Og for deg som har brukt kredittkortet vel mange ganger for å delta på folkefesten, er rådene fra privatøkonom Hallgeir Kvadsheim klare:
- Skaff deg oversikt via Gjeldsregisteret eller Inkassoregisteret.
- Undersøk refinansiering av gjelden inn i boliglånet.
- Ta en litt «kjip» høst med lavere forbruk.
- Søk hos Lånekassen om å utsette betalingen på studielånet.
Han sier at VM-sommeren trolig har satt spor i mange nordmenns lommebøker.
I år har nemlig ikke-forfalt kredittkortgjeld steget i juni. Normalt synker den i denne måneden fordi folk får feriepenger og gjør opp kredittkortgjelden sin.
– Det er veldig uvanlig at gjelden øker såpass mye i juni.
– Noen har også reist til USA, men størsteparten av økningen har nok gått til billetter, utearrangementer, transport, mat og drikke utendørs, sier han.
– Er det et problem at folk bruker mye penger på å se VM?
– Det er jo fortsatt mange, mange uker og måneder på å rette opp dette hvis du er litt skakkjørt etterpå, sier han.
– Jeg tror ikke du havner i luksusfellen eller andre pengefeller ved å se litt VM.