2097 episoder.
12.000 reportasjer.
133.000 medvirkende.
I fem tiår har Norge Rundt samlet hundretusenvis av nordmenn foran TV-skjermen hver eneste fredag.
– Det kan sammenlignes med et tre som har stått på tunet lenge med dype røtter. Uansett vær og vind, nye trender eller ny teknologi, så har Norge Rundt vært tro mot sin grunnidé og sitt format, sier professor i medievitenskap, Gunn Enli.
Må tidlig krøkes som god krok skal bli
Simon Haugen er en av de mange som har fått livene sine foreviget av Norge Rundt-teamet.
Som niåring i 2004 i Oldervik i Troms tømte han sparegrisen og kjøpte sin egen sjark for 1000 kroner fra en lokal kar ved navn Roar – til farens store overraskelse.
– Jeg ble da kalt for Norges yngste sjarkfisker, og går vel under det navnet enda, sier han.
Her er et klipp:
Se hele Norge Rundt -biten fra lørdagens Helgemorgen nederst i saken.
Men det gikk ikke knirkefritt da NRK skulle lage reportasjen om den unge sjarkeieren.
– Det som kunne gå galt den dagen, gikk galt.
– Først røk vaieren til roret. Da måtte faderen ligge ned på dekket og styre båten. Idet vi gikk ut moloen, styrte han litt for mye til babord, og da gikk vi på land. Da måtte vi ha filmbåten til å slippe oss løs derifra. Og så toppa vi det hele med at vi ikke fant lina, og ikke fikk vi fisk. Men det ble en fin reportasje.
Lidenskapen for fiske ble aldri svekket, og 22 år senere jobber Haugen fortsatt på havet.
Ønsket seg hest – fikk kamel
Et annet kjent fjes fra programmet er jenta vi ser på ryggen av en kamel i Norge Rundt-introen hver eneste fredag. Det er Svalin Sætereng, og historien startet da familien flyttet til Akkarfjord i Finnmark.
Barna i familien ønsket seg hest, men de fant ut at dyr fra Gobiørkenen kunne passe vel så bra til det nordnorske klimaet.
– De får veldig tjukk ull, så de trenger ikke oppvarma fjøs, og tåler mye kulde.
I dag studerer hun i Oslo og savner kamelene. Men stadig blir hun påminnet om TV-opptredenen.
– Jeg får jo meldinger fra slektningene mine stadig vekk som bor rundt omkring i landet, som sier: 'Nå er du på TV-en igjen!'
Guttedrømmen gikk i oppfyllelse
For NRK-journalist Torkil Stoltz var det en guttedrøm som gikk i oppfyllelse da han fikk lede det tradisjonsrike programmet i 2025. Som fast fredagsritual pleide han sitte med familien i stua og se på gullrekka.
Han tror det unike formatet er nøkkelen til at programmet har overlevd.
– I en medieverden der mye av programmene er i strømlinjeform, og du vet hva du får, så er vel Norge Rundt en rake motsetning, sier Stoltz om programmets variasjon.
– Hadde det vært et foreslått program i dag, så tror jeg den hadde blitt sabla ned – om å følge én hovedhistorie, for å så skulle gå ut fem ganger i hver sending og prate om noe helt annet.
Stoltz trekker frem at redaksjonen til og med har besøkt Jan Mayen – ei isolert vulkanøy – hele elleve ganger. Her fra besøket i 1983.
En «frisone»
Medieprofessor Gunn Enli peker på Norge Rundts lave skuldre og evne til å samle oss.
– Det er ikke et program som skriker og hyler eller er veldig spektakulært, men det er rett og slett folkelig og autentisk, forklarer Enli.
Hun mener programmets rolle er ekstra viktig i dagens samfunnsklima.
– Vi opplever en tid hvor det er mye som splitter oss, eller mye fokus på uenighet og urolige situasjoner. Da får man kanskje et frikvarter, eller en frisone, fra alt det som kanskje uroer oss og forstyrrer oss.
Se hele jubileumssamtalen
Helgemorgen 03.10.26