Norges Bank har satt opp styringsrenten fra 4,25 prosent til 4,50 prosent. Det er økning på 0,25 prosentpoeng.
Nå er renten tilbake på det forrige toppnivået, som var før renten ble satt ned våren 2025.
– Prisveksten har ligget over målet i flere år. Ved å sette opp renten bidrar vi til å dempe prisveksten, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
– Trolig vil det være behov for å holde renten oppe en tid fremover, og komiteen er forberedt på å sette renten videre opp dersom det blir nødvendig for å få prisveksten tilbake til målet på 2 prosent innen rimelig tid, legger hun til.
En rekke politikere reagerer på rentehevingen:
Sjeføkonom: Toppen er trolig nådd
Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken var forberedt på at renten skulle opp.
– Dette er ikke noe gladmelding for norske lånekunder, men problemet er at Norges Bank begynte for tidlig å sette renten ned, mener Hov, og minner om at renten ble satt ned to ganger i fjor.
Rentetoppen er trolig nådd, ifølge Handelsbanken.
Han sier at prognosen er at dagens rentenivå, på 4,50 prosent, er rentetoppen. Prognosen sier også at renten skal ned til 4 prosent i 2028.
– Men, Norges Bank har en 50 prosent sjanse for at renten skal opp én gang til i løpet av vinteren, så det blir spennende så se utover våren, sier Hov.
– Dette viser at Norges Bank er villige til å gjøre det som trengs for å få ned prisveksten, sier Kjersti Haugland i DNB Carnegie.
Renta er nå tilbake til forrige toppnivå og det viser at det var feil å sette ned renten i fjor vår, mener hun.
Haugland sier det aldri er populært å heve renten for norske lånekunder, men mener det er enda viktigere å få ned prisveksten.
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sier de ikke utelukker at renta skal opp en gang til.
– 40 prosent går til boliglån
I forkant var mange spente på hva Norges Bank skulle gjøre med renten. For noen år siden var den null.
– Det er blitt jevnt mer utgifter både på lån, matpriser, strømpriser, forsikring. Det meste har gått opp.
Gunn-Kristin Fjellheim har unnagjort morgenvasken på bussen og har satt seg bak rattet. Turen går fra Notodden i retning Seljord i Telemark.
Jobben gir en grunnlønn på drøyt 530.000 kroner, som er å regne som lavt. Høyere rente vil dermed koste.
– 40 prosent av det jeg tjener, går til boliglån.
Fjellheim har ikke rukket å regnet på hvordan rentehevingen vil spise seg ytterligere inn i privatbudsjettet, men tror at det vil merkes.
– Det blir kanskje bare litt annerledes med jule- og bursdagsgaver, sier hun.
– Dårligere råd
Bussjåføren har fortalt bladet FriFagbevegelse om hvordan høye renter og økende matpriser gjør at hun tviler på at hun får bedre råd det neste året.
Slik er det ennå. Hun reiser mindre til utlandet, og spiser sjeldnere ute.
Hun kjenner seg ikke igjen i at folk skal ha fått mer å rutte med.
– Jeg vil heller si at jeg har fått dårligere råd siste fem–seks årene. Det er blitt jevnt mer utgifter både på lån, matpriser, strømpriser, forsikring.
– Det meste har gått opp, og lønna har ikke gått opp i samme nivå. Selv om den har gått opp, den også.
Rentene «spiser»
Og hun er ikke alene. Ifølge nettstedet Renteradar er det noen grupper som merker ekstra godt at rentene presser på.
Typisk er det de som har kjøpt sin første bolig, og familier som har flyttet til noe større.
De har store lån i forhold til lønnen, sier Sindre Noss i Renteradar.
– Selv om de har hatt lønnsvekst, og man har fått bedre skattevilkår og økt barnetrygd, så spiser de økte rentekostnadene opp dette og mer til.
– Nå begynner årene å gå uten av vi har sett inflasjonsmålet. Vi holder en knapp på at Norges Bank vektlegger det mest.
– Prisveksten bør ned
Norges Bank har et viktig mål de sikter mot når de setter renten. Prisene på varer og tjenester skal stige 2 prosent på et års tid.
Sist gang veksten var i nærheten av dette, var ved årsskiftet 2020–2021. Siden har prisveksten vært for høy.
– Jeg tror det vil komme oss alle til gode om inflasjonen kommer ned, sier Kjersti Haugland i DNB Carnegie.
Bildet blir ikke noe enklere av at sentralbanksjef Ida Wolden Bache må se på mer enn bare prisene.
Tall viser at det går tregere i bedriftene. Og rentene i andre land kan også ha mye å si.
«Hvem har fått bedre råd?»
Det er blitt en rekke stopp i løpet av bussturen gjennom Telemark. De som kommer om bord på den gule bussen som Gunn-Kristin Fjellheim kjører, møtes av en blid sjåfør.
Når hun hører NRKs spørsmål, blir det også humring – selv om hun kanskje ikke egentlig synes det er så veldig morsomt.
– Hvordan reagerer du når politikerne sier at folk har fått bedre råd?
– Ja, da lurer jeg på hvem i grunnen det er snakk om. For jeg kan ikke si jeg kjenner meg igjen helt i det. Hvilke yrker har de, hvor bor de, hva tjener de i forhold til hva vi tjener?
Tidligere torsdag ble det også kjent at svenske Riksbanken bestemt at de holder styringsrenten uendret på 1,75 prosent.
Svensk økonomi har vært mye svakere enn den norske i flere år.