Etter måneder med arbeid, forhandlinger og konflikt har den regjeringsnedsatte skattekommisjonen presentert sin rapport.
Der foreslår de å gjøre omfattende endringer i det som har vært et stridstema i Norge de siste årene, nemlig formuesskatten.
Går forslagene igjennom, vil det føre til massive skatteletter for de i landet som har størst formue.
Kommisjonen selv har slått fast at den rikeste prosenten i Norge kan spare mellom 60.000 og 330.000 kroner i året i gjennomsnitt.
Men de aller rikeste, kan spare langt mer enn dette.
Kan spare millionbeløp årlig
NRK har sett på de ti største formuene i Norge. Ifølge Skatteetatens tall, var disse på mellom omtrent 4 milliarder til omtrent 30 milliarder i 2024.
Blir formuesskatten kuttet, kan eierne av disse formuene se frem til å spare i gjennomsnitt mellom 14 millioner og 68 millioner i året.
Noen vil kunne spare over 100 millioner.
Grunnen til det er at skattekommisjonen foreslår å senke satsen på formuesskatten til et sted mellom 0,25 og 0,75 prosent.
I dag er satsen på 1 prosent for all formue mellom 1,76 millioner og 20,7 millioner, samt 1,1 prosent for alt over 20,7 millioner.
SV rister på hodet
– Det er 100 millioner for mye.
Slik reagerer SV-leder Kirsti Bergstø på at enkelte kan spare nettopp det beløpet dersom skattekommisjonens forslag blir vedtatt.
Hun er urolig for at regningen for formuesskattekutt vil føre til at andre skatter og avgifter settes opp eller at velferden blir dårligere.
– Vi har ikke høy kapitalbeskatning i Norge i dag. Men vi har en ekstrem konsentrasjon av makt og rikdom på få hender, sier Bergstø.
– De rikeste i Norge bør altså ikke få noe skattekutt?
– De som har mest, må også bidra mye. Det er sånn vi klarer å sikre fellesskap.
Han kan spare mest
I dag er det laksearving Gustav Magnar Witzøe som sitter på Norges største ligningsformue. I 2024 var den verdt 29,9 milliarder kroner, ifølge ligningsverdien i Skatteetatens tall.
Blir formuesskatten kuttet til 0,25 prosent, kan han slippe å betale over 200 millioner kroner i året i skatt.
Skattekommisjonen mener at formuesskatten bør kuttes. De peker på at skatten kan gjøre det mindre attraktivt å eie og investere i norske bedrifter.
Et problem er også at eiere kan bli nødt til å ta ut utbytte eller selge aksjer for å betale skatteregningen, og blir mer trukket mot å flytte fra Norge.
Norske politikere er også opptatt av å styrke konkurransekraften mot USA og Kina. Europa har hengt etter over tid.
Formuesskatten har også blitt endret hyppig de siste tiårene. Skattekommisjonen mener nordmenn trenger mer forutsigbarhet framover.
– Den har gått veldig opp og ned, og den har blitt tilfeldig sammensatt med mange ulike satser, verdsettingsrabatter og -metoder, sier skattekommisjonens leder Eigil Knutsen.
Men han, som er Ap-politiker, er veldig tydelig på at han personlig ikke ønsker seg en sats helt nede på 0,25 prosent.
– Det tror jeg vil ha veldig dårlige fordelingseffekter. Det har vært vanskelig å bli enig om én sats i kommisjonen. Vi har alle strukket oss og klart å presse oss inn i et intervall på mellom 0,25 og 0,75. Noen synes det er for lavt, andre vil ha enda lavere eller ingen formuesskatt, avslutter han.
Vil fjerne rabatter
NRKs utregninger er basert på Skatteetatens tall samt forslagene fra skattekommisjonen – som ikke er vedtatt politikk.
I tillegg til kutt i satsen til formuesskatten, foreslår de å fjerne de såkalte verdsettelsesrabattene.
Dette er regler som gjør at enkelte eiendeler, som aksjer, verdsettes lavere enn den reelle verdien når formuesskatten beregnes.
Rabatten på aksjer er på 20 prosent. Det betyr at, dersom du for eksempel har aksjer som er verdt 1 million kroner, teller de i dag bare som 800.000 kroner i skattegrunnlaget.
Det gjør at NRKs utregninger er omtrentlige.
Skatteetatens tall viser nemlig ikke hvordan folks formue er satt sammen. Derfor kan man ikke med sikkerhet vite på hvilke typer verdier formuen til landets ti rikeste er fordelt.
NRKs utregninger tar utgangspunkt i en antagelse om at det aller meste av formuen til landets ti rikeste er bundet opp i aksjer.
Derfor verdsettes formuene som 25 prosent større enn det de er ført opp med i skattelistene i dag for å ta høyre for at verdsettelsesrabatten er foreslått fjernet.
På papiret vil altså landets rikeste etter alt å dømme bli vurdert «rikere» – altså få et større skattegrunnlag – om skattekommisjonens forslag blir vedtatt.