Ingen av de ti mennene som er tiltalt for ulovlig ulvejakt i Eidskog i januar i fjor, erkjente straffskyld da saken startet i retten i dag.
En av mennene som er tiltalt for fellingen, erkjente å ha skutt et dyr, men nekter for å ha deltatt i organisert ulovlig ulvejakt.
Økokrim mener på sin side at alle de ti mennene samarbeidet om å felle to ulver.
Ifølge tiltalen ble en hannulv skutt 6. januar, mens en ulvetispe ble felt dagen etter.
Siden Økokrim mener jakten var planlagt og organisert, har de tatt i bruk den såkalte mafiaparagrafen i straffeloven.
Avlytting og overvåkning
Førstestatsadvokat Håvard Kampen i Økokrim forklarte i retten at fire av de tiltalte ble avlyttet.
De fulgte med på både telefonsamtaler og meldinger som ble sendt mellom dem.
Økokrim startet overvåkingen av den første personen 9. desember 2024.
Ved hjelp av elektroniske spor mener Økokrim også at de kan knytte flere av de tiltalte til de aktuelle skogsområdene de dagene ulvene ble skutt.
De mener at det har foregått kommunikasjon mellom jegerne i lang tid.
Økokrim startet etterforskning og overvåking allerede vinteren 2024.
Etterforskningen måtte avsluttes i mars samme år, da streik i Advokatforeningen førte til at de ikke fikk forlenget tillatelsen til overvåking, forklarte Kampen.
Etterforskningen ble først gjenopptatt i desember 2024, etter at et ulvepar hadde etablert seg i området.
Økokrim mener jegerne forberedte ulvejakten ved å sette opp viltkameraer og overvåke ulvenes bevegelser.
I retten ble det også lagt fram en rekke bilder av ulv fra viltkameraer som Økokrim mener ble sendt mellom jegerne.
Påtalemyndigheten peker på at det i tillegg kommer fram i klartekst av tekstmeldinger at en ulv ble skutt 6. januar
De mener at de tiltalte brukte revejakt som en unnskyldning for å skjule hva de egentlig holdt på med.
Økokrim hentet ulv i hemmelighet
Gjennom avlytting forsto Økokrim at en ulv var skutt, og at den fortsatt lå i skogen.
For at jegerne ikke skulle fatte mistanke, dro etterforskerne ut i skogen natten 7. januar og hentet det døde dyret i all hemmelighet.
Politiet mener jegerne felte en hannulv den første dagen, for så å jakte målrettet på tispa dagen etter.
Ved hjelp av søkshunder fant Økokrim blodspor som de mener bekreftet den første fellingen.
Da etterforskerne hørte på avlyttingen at jegerne planla å hente ulven selv, måtte de handle raskt.
Den 10. januar slo de til mot jegerne for å sikre mobiltelefoner og bevis før de rakk å slette spor.
Økokrim aksjonerte
Under aksjonen ble det tatt beslag i over 100 våpen, GPS-utstyr, PC-er og mobiltelefoner.
Økokrim har også beslaglagt én død ulv og sikret biologiske spor etter den andre ulven.
Fem menn ble pågrepet og varetektsfengslet, før en sjette mann ble pågrepet i en ny aksjon noen dager senere.
Først i mai i fjor ble det kjent at til sammen ti menn var siktet i saken.
Strømsnes Olsen sier at den typen organisert jakt som Økokrim mener fant sted i Eidskog, er grov miljøkriminalitet.
– De store rovdyrene i Norge er truet av utryddelse. Den typen organisert jakt som Økokrim mener fant sted i Eidskog, er grov miljøkriminalitet som rammer naturmangfoldet. Det er viktig at vi får slike alvorlige saker for domstolen, sier Strømsnes Olsen.
- I fjor kom en rapport fra Økokrim. Den tegner et bilde av at lukkede jaktlag får hjelp fra lokalbefolkningen, som ofte tier om ulovligheter.
Forsvarerne: – En stor belastning
Ingen av de ti mennene har erkjent straffskyld for det de er tiltalt for.
– I dag har Økokrim har sagt hva de mener er viktig, og hvordan de har vurdert bevisene, sier Anne Marie Sundby, som forvarer en av dem som er tiltalt for skutt ulv.
Hun sier at det vil komme fram de neste dagene i retten at forsvaret vurderer dette annerledes.
– Min klient kjenner seg ikke igjen i de sentrale beskrivelsene i tiltalen. Det er skogen som er hans arena, ikke en rettssal. Dette er selvfølgelig veldig krevende for ham å stå i, sier Sundby til NRK.
Hennes klient har innrømmet å ha skutt ett dyr, men mener likevel ikke han er skyldig i ulovlig ulvejakt.
– Dette er noe han vil komme tilbake til i sin forklaring, men en stor del av saken handler om hva slags dyr det er vi har å gjøre med. Vi venter fortsatt på svar på DNA -prøver knyttet til dette, sier Sundby.
De tiltalte mener at det kan være ulvehybrider, en blanding mellom ulv og hund.
Advokat Petar Sekulic forsvarer den andre mannen som er tiltalt for å ha skutt.
– Han erkjenner ikke straffskyld i det hele tatt. Han opplever saken som en stor belastning. Det har vært veldig tungt for ham helt siden pågripelsen, og det har også preget familien hans, sier Sekulic.
Etter Økokrims innledning i retten i dag sier han dette:
– Både lokasjonsdata og meldingene har Økokrim tolket på sin måte. De tiltalte tolker dem på en helt annen måte.
Dette skal hans klient og de andre forklare seg om i dagene som kommer.
– Når påtalemyndigheten snakker jakt, så snakker de om jakt for å drepe. Mens de tiltalte, og særlig vår klient, snakker om jakt for å jage vekk, sier Sekulic.
Bare en lignende sak har vært oppe i retten tidligere:
En ulvesak fra 2014 endte i Høyesterett med strenge straffer for miljøkriminalitet. Den gangen ble mafiaparagrafen fjernet av lagmannsretten, men domstolen la likevel stor vekt på at jakten var planlagt og organisert.
Det er satt av sju uker til rettssaken som startet i dag. Saken går i Romerike og Glåmdal tingrett.