Norske myndigheter har beslaglagt et russisk fartøy på anmodning fra det ukrainske statsselskapet Naftogaz, ifølge Reuters.
Det gjør de for å sikre at Russland oppfyller sine utestående forpliktelser, opplyser Naftogaz.
Sysselmesteren opplyser at de etter pålegg fra Nord-Troms og Senja tingrett tok arrest i skipet onsdag 2. september 2026.
– Skipet er pålagt av tingretten å ligge til kai der Sysselmesteren bestemmer og det er besluttet at fartøyet skal ligge til kai i Barentsburg inntil Sysselmesteren eller tingretten beslutter noe annet, skriver Sysselmesteren.
– Vi skal være behjelpelige med å ta vare på de som er berørt av denne arresten. Vi vil også være svært behjelpelige med å få mannskap og passasjerer hjem til Russland, sier sysselmester Lars Fause til NRK.
Det var Aftenposten som først omtalte saken.
Russiske hybridoperasjoner
Skipet har ifølge Kari Aga Myklebost, professor i russisk historie ved UiT, vært brukt til russiske hybridoperasjoner og nasjonalistisk propaganda i nord.
– Russland fikk en ny maritim doktrine i 2023 som eksplisitt åpner for at staten kan bruke sivile fartøy til militære formål og informasjonsinnhenting, sier Myklebost.
Selv om rutene mellom Murmansk og Barentsburg har vært promotert som kommersiell turisme, mener hun skipet i praksis ikke brukes til dette.
– Skipet har hatt med seg passasjerer som den russisk-ortodokse biskopen, som har brukt besøkene til selvhevdende markeringer med sovjetiske flagg. Det var også dette skipet som fraktet ungdommer i russiske marineuniformer til Svalbard under seiersdagsmarkeringen 9. mai i år. Dette er et ledd i et større mønster av russiske hybride aktiviteter, sier hun.
Hun forventer kraftig retorikk fra Moskva, men mener det er viktig at Norge setter foten ned for russisk selvhevdelse:
– Det viktigste Norge gjør for egen sikkerhet, det er å støtte Ukraina og også sette foten tydelig ned, nettopp for denne typen russiske hybride aktiviteter. Norge trenger å gi en tydelig beskjed til Russland om at Norge ikke godtar hybridoperasjoner i norske farvann eller på Svalbard.
– Det er en form for avskrekking fra norsk side som ligger i denne typen rettslige skritt, forklarer hun.
– Vil nok få en eller annen form for protest
Arild Moe er seniorforsker på Fridtjof Nansens Institutt. Han utelukker ikke en russisk protest.
– Jeg tror ikke det er veldig overraskende å si at man vil nok få en eller annen form for protest fra russisk side, sier han til NRK.
– Akkurat hvordan den protesten vil bli grunngitt, det skal jeg ikke spekulere i, men man kan være ganske sikker på at man vil høre fra russiske myndigheter, både på Svalbard og antakelig også sentralt i denne saken.
Sysselmester Lars Fause vil ikke svare på spørsmål om geopolitiske spenninger og utenrikspolitikk.
– Nå har vi tenkt å håndtere det her lokalt, med samarbeid og diskusjon og dialog med myndighetene som er i Barentsburg. Og når det gjelde utenrikspolitikken, så henviser jeg til Oslo på det spørsmålet, sier han.
– Vi hadde dialog med ledelsen i Barentsburg og fortalte om årsaken til dette og hva som er veien videre. Hvis de vil angripe den beslutninga, så må de gjøre det for Nord-Troms og Senja tingrett.
«Professor Molchanov» har i flere år undersøkt havbunnen rundt Svalbard på jakt etter mineraler.
Det russiske forskningsfartøyet er knyttet til det kontroversielle Sjirsjov oseanografiske instituttet, som er sanksjonert av amerikanske og ukrainske myndigheter.
Antar Russland vil engasjere norske advokater
Ifølge Reuters har Naftogaz gått til rettslige skritt mot Russland siden 2016 for å kreve erstatning for Moskvas ekspropriasjon av Naftogaz-eiendom da Russland annekterte Krim i 2014.
En domstol i Haag påla i april 2023 Russland å betale Naftogaz 4,22 milliarder dollar pluss renter og saksomkostninger som erstatning.
Geir Ulfstein, professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, sier at når man har utestående krav mot et selskap, og selskapet ikke betaler, så kan man ta beslag, eller søke beslag, i eiendelene.
– Både Russland og Norge som stat kan være opptatt av de politiske sidene. Domstoler og sysselmannen må jo følge norske rettsregler, selv om det kan være politisk ubehagelig, sier han.
– At det blir tatt beslag er ikke uvanlig. Men det er mer uvanlig at det tydeligvis ligger en internasjonal kjennelse fra en voldgiftsdomstol til grunn for et krav i Norge.
Ulfstein sier at Russland som stat har engasjert norske advokater til å føre sak for norske domstoler.
– Jeg vil anta at de vil gjøre tilsvarende her, sier han.
Putin advarte i august
I august truet Russlands president Vladimir Putin med å beslaglegge skip tilhørende europeiske land, som svar på EUs planer om å selge last fra beslaglagte russiske «skyggeflåte»-fartøy.
Putin kaller de europeiske sanksjonene for piratvirksomhet og tyveri.
– Vi vil bli tvunget til å svare med samme mynt, sier han.
Presidenten la til at Russland vil handle hvor som helst der de selv anser det som nødvendig og hensiktsmessig.
Nye EU-sanksjoner vedtatt i sommer tillater medlemsland å selge olje eller annen last beslaglagt fra skip som bryter europeiske sanksjoner mot Russland.
Tror ikke på storeskalering
Selv om ordskiftet kan bli tøft, tror ikke Myklebost at arresten av skipet vil føre til en dramatisk krise i forholdet mellom Norge og Russland.
– Det er klart at Russland godt kan finne på å eskalere retorikken og eskalere på diplomatisk nivå. Men Norge har lang erfaring med å håndtere Russland på Svalbard, og har stått i mange vanskelige tvister rundt ulike russiske fiskefartøy tidligere. Så jeg har tiltro til at det her vil norske myndigheter håndtere på en god måte, avslutter professoren.