I 2010 blei verda ramma av ein av dei verste oljekatastrofane i historia.
Oljeriggen Deepwater Horizon eksploderte i Mexicogolfen, og 11 personar omkom.
Bilda av den brennande riggen gjekk verda rundt.
I månadene som følgde strøymde fleire hundre millionar liter råolje ut i havet. Norske skip blei tilkalla, og over 70 norske sjøfolk jobba dag og natt for å stanse utsleppet.
NRK har over fleire månader granska arbeidsforholda til dei norske sjøfolka som deltok i oppryddingsarbeidet etter Deepwater Horizon-katastrofen.
Mens dei var der blei det målt etter helsefarlege gassar for å dokumentere kva dei pusta inn. I dag, 16 år seinare, lurer sjøfolka framleis på kva dei pusta inn.
Nokre av sjøfolka mistenker at helseplager dei har i dag stammar frå arbeidet i golfen, viser NRKs undersøkingar.
Nå tar regjeringa grep.
Vil ha alle fakta på bordet
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) kjem ut av kontoret sitt i det nye regjeringskvartalet.
Ho reagerer på fleire ting som NRK har dokumentert.
– Informasjonen kan tyde på at handteringa er verd å sjekke opp. Ein kan sette spørsmålsteikn ved ein del av forholda som er avdekte.
Ho vil ha alle fakta på bordet.
– Eg vil ha så mykje informasjon som mogleg. Derfor ber eg Sjøfartsdirektoratet følge opp, seier ho.
I eit brev får direktoratet i oppdrag å evaluere Deepwater Horizon-handteringa innan 1. august.
Direktoratet blir bede om å gå gjennom spesielt fire punkt:
- Forklare korleis dei blei involverte og kva som er rolla til direktoratet når norske skip deltar i slike oppgåver i utlandet.
- Gå gjennom regelverket, inkludert om det gjeld særlege reglar for å verne sjøfolk som kan bli eksponerte for helsefarlege stoff.
- Oppgi på kva måte det blir ført tilsyn med at regelverket blir overhalde av reiarlaga, og om det blei avdekt avvik under tilsyn på dei aktuelle skipa.
- Vurdere om det er mogleg å innhente informasjon frå reiarlaga om kva sjøfolk som var involverte i arbeidet, og om nokon av dei kan ha fått helseplager som kan settast i samanheng med arbeidet.
– Det er vanskeleg å seie kva dette vil munne ut i, men eg er opptatt av å få meir kunnskap, gå gjennom handteringa i 2010 og dessutan oppfølginga i åra etterpå, seier ho.
– Fortener svar
På Stortinget er det fleire parti som etterlyser tydelegare svar på om reiarlaga og myndigheitene gjorde jobben sin i 2010.
– Sjøfolka fortener svar på kva målingar som blei gjorde, kva målingar som eventuelt manglar og kven som sit på dokumentasjonen. Det held ikkje å seie at dette er beklageleg 16 år etterpå, seier Erlend Wiborg i Frp.
Han sende eit skriftleg spørsmål til statsråden der han etterlyste ein gjennomgang av saka.
– Eg forventar at dette blir ein reell gjennomgang – ikkje ei skrivebordsøving. Alle steinar må snuast. Viss målingar finst, må dei fram, seier Wiborg.
– Bør få konsekvensar
NRK har prøvd å spore opp gassmålingane frå 2010. Vi har spurt reiarlaga om dei har tatt vare på desse.
Fleire reiarlag som hadde båtar i Mexicogolfen lèt vere å svare, og ingen av dei vil dele noko med NRK.
Det provoserer Raudt-leiar Marie Sneve Martinussen.
– Vi krev at alle gassmålingar som blei gjorde under oljeoppryddinga, blir lagde fram i sin heilskap.
Ho meiner det må gjerast ein grundig gjennomgang av reiarlag og oppdragsgivarar for å avklare om informasjon bevisst er halde tilbake, og kven som i så fall har ansvar.
– Dersom det blir avdekt brot på regelverk eller tilbakehalding av kritisk informasjon, må det få konkrete konsekvensar for reiarlaga – for eksempel sanksjonar, bøter eller i alvorlege tilfelle utestenging frå oppdrag. Ingen arbeidsfolk skal måtte vere usikre på kva dei faktisk har vore utsette for, meiner ho.
– Ikkje gjort jobben sin
Ingrid Fiskaa i SV seier Deepwater Horizon-saka er veldig alvorleg.
– Dette kan vise seg å vere enda ein skamplett i norsk arbeidslivshistorie. Det som kjem fram i NRKs sak viser at norske sjøfolk har blitt utsette for skadelege arbeidsforhold, og ingen har blitt halden ansvarleg i ettertid. Sånn kan vi ikkje ha det.
Fiskaa er spesielt opptatt av Sjøfartsdirektoratets rolle i saka.
– Det er mykje som tyder på at Sjøfartsdirektoratet ikkje har gjort jobben sin, seier ho.
Ho støttar initiativet til statsråden til gjennomgang.
– SV legg til grunn at Sjøfartsdirektoratet vurderer eige arbeid på ein ærleg måte, om ikkje så må nokon andre granske dette. Vi må finne ut kva som har skjedd.
– Mangelfull
Også Høgre-representant Amalie Gunnufsen synest mangelen på oppfølging av dei norske sjøfolka er vanskeleg å forstå.
– Norske sjøfolk sette helsa si på spel under ein av dei største oljekatastrofane i historia. Da er det vanskeleg å forstå at oppfølginga i ettertid ser ut til å ha vore så mangelfull – både frå reiarlaga og Sjøfartsdirektoratet. Desse arbeidarane fortener betre, seier ho.
Geir Pollestad, næringspolitisk talsperson for Senterpartiet, seier Sp er opptatt av at det skal vere trygt om bord på norske skip.
– Det er nødvendig om vi skal sikre rekrutteringa til næringa framover. Vi meiner det er viktig at Sjøfartsdirektoratet og departementet gjer det som nå er mogleg for å få fram fakta i saka – og at dei deler det dei veit offentleg.