Det er høy terskel for å fengsle barn under 18 år i Norge.
Ifølge loven kan det bare være siste utvei når alt annet er prøvd. Likevel øker antall nyinnsettelser.
NRK har gått gjennom hundrevis av dommer fra de siste to årene for å kartlegge bakgrunnen til barna bak lås og slå.
Finnes det fellestrekk blant de som begår den aller mest alvorlige kriminaliteten?
Vår kartlegging av dommene viser:
ANTALL: 58 har sittet i ett eller flere ungdomsfengsler de siste to årene.
KJØNN: Gutter er i klart flertall. Bare 5 prosent er jenter.
OPPVEKST: 40 prosent har vokst opp på Oslo øst. 10 prosent har vokst opp i Kristiansand. Deretter følger Stavanger og Bergen.
FØDESTED: De aller fleste er født i Norge. Deretter følger Syria. Resten er født i europeiske, asiatiske og afrikanske land. Nesten 70 prosent har ikke-nordiske navn.
BARNEVERN: Minst 60 prosent har bodd på institusjon i forkant av fengslingen. Hos nesten 80 prosent har barnevernstjenesten vært involvert over lang tid. Tallene kan være enda høyere, siden ikke alle dommer oppgir tilknytningen til barnevernet.
DIAGNOSER: Det blir oppgitt i dommene at flere har diagnoser, som alvorlige adferdsforstyrrelser, rusutløste psykiske lidelser og lettere psykisk utviklingshemming.
Det er viktig å understreke at de 58 barna er et øyeblikksbilde av en liten gruppe som ikke utgjør mer enn to skoleklasser. Dermed kan få personer påvirke resultatet.
Samtidig stemmer funnene overens med tidligere kartlegginger av barn i fengsler.
Har foreldre som har vært fengslet
– Dette rimer med det vi fant, sier forsker Ingeborg Skjærvø ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Sammen med kolleger i PriSUD-prosjektet ved Universitetet i Oslo har hun undersøkt bakgrunnen til barn som har vært fengslet i perioden 2000-2019.
– Det som kjennetegner dem er at de ofte har kommet tidlig i kontakt med politi og rettsvesen. Dessuten har de mange sårbarhetsfaktorer. En tredjedel har en forelder som har vært fengslet, og to tredjedeler har vokst opp i lavinntektshusholdninger, sier Skjervø.
Hun peker også på at mange av barna har flyttet tre eller flere ganger før de fyller 15 år.
– Det å flytte mye kan være tegn på ustabilitet. I tillegg kan det å bytte miljø og skole gjøre det vanskeligere å hjelpe en ungdom som beveger seg mellom bydeler eller kommuner, sier Skjervø.
Barneombudet gjorde også en lignende kartlegging i 2021. Der kom det frem at blant dem som hadde begått den mest alvorlige kriminaliteten, fremsto mange som alvorlig psykisk syke.
– Vi kommer for seint inn
NRKs kartlegging viser at de fleste barna har vært registrert bosatt i Norge hele livet og vært fanget opp av hjelpeapparatet.
Likevel har det ikke lyktes å holde dem unna fengselet, hvor de igjen blir dømt for nye hendelser som skjer bak murene.
– Mye tyder på at vi kommer for sent inn med tiltakene, og at disse ikke er gode nok for en rekke ungdommer, sier psykolog Zemir Popovac.
Han har skrevet flere bøker om ungdomskriminalitet og blir brukt som veileder av ansatte i både barnevernet og politiet.
Popovac forteller at hvis man kommer fra et hjem med omsorgssvikt, kan det skade evnen til å ta imot omsorg.
– Det å tilby disse barna hjelp, nærhet, kontakt og omtanke kan faktisk aktivere angst og uro. Det gjør at de forsøker å holde andre mennesker på avstand, enten ved å avvise, true eller til og med bruke vold, sier Popovac.
Han peker på at ansatte i både fengsler og på barnevernsinstitusjoner må tåle å stå i dette, og samtidig sette grenser uten å miste omtanken for barnet.
– Da lærer barna at de voksne vil dem vel, og at verden kan være et godt sted å være, noe som gjør at de kan få et mer positivt syn på seg selv, sier Popovac.
– Få tidlige bekymringsmeldinger
Selv om NRKs kartlegging viser at mange barn i fengsel har vært i langvarig kontakt med barnevernet, forteller divisjonsdirektør Tove Bruusgaard i Bufdir at også barnevernstjenesten opplever at de kommer seint inn.
– I mange familier kan man se utfordringer tidlig, hvis man har et blikk allerede på helsestasjonen når mor kommer og er gravid eller når barnet starter i barnehagen. Men vi ser at det er relativt få bekymringsmeldinger fra både helsestasjoner og barnehager, sier hun.
Bruusgaard mener dette gjør det vanskeligere å komme i en god posisjon til å hjelpe familier – og dermed også barna.
– Vi må inn tidligere og vi må få til dette livsviktige samarbeidet mellom tjenester som barnevern, helsevesenet, Nav og politi, sier hun.
Risiko for å dø tidlig
Forskningen til Ingeborg Skjærvø ved NKVTS viser at mange barn ryker inn i fengsel igjen kort tid etter løslatelse.
Etter ett år har hvert tredje barn havnet i fengsel igjen. Etter fem år har det steget til godt over halvparten.
– I lys av den alvorlige kriminaliteten og sårbarhetene blant barn som fengsles, bør det vurderes hvor effektivt og egnet fengsling er. Forebygging bør prioriteres, sier Skjærvø.
Hun har også bidratt til en helt fersk rapport fra Helsedirektoratet.
Der kommer det fram at unge som har vært i fengsel også har en betydelig høyere risiko for å dø tidlig.
- Dødeligheten er mellom seks og ni ganger høyere enn for resten av befolkningen.
- De fleste dødsfall skjer før de fyller 25 år.
- De vanligste dødsårsakene er overdoser, selvmord, ulykker og drap.
Rapporten bygger på forskning fra sammenlignbare vestlige land, siden det foreløpig ikke finnes offentlige tall på dette i Norge.
– Det er et alvorlig funn, og det er god grunn til å tro at hovedbildet også er relevant for Norge, sier psykologspesialist Martin Sjøly i Helsedirektoratet.
Han understreker at kriminalitet neppe er hele forklaringen, men at dette også handler om ungdommenes problemer med rus, psykiatri og traumer.
– Derfor bør kontakten med justissektoren ikke bare handle om en reaksjon på kriminalitet, men også være en anledning til å identifisere helsebehov og sikre at ungdommene får nødvendig oppfølging, sier Sjøly.