«Endelig er nedkjølingsperioden din over, Helene. Velkommen tilbake! Her har du 500 kroner»

Innboksen til «Helene» er full av dem.

Et skjermbilde av innboksen til en person. Bildet viser flere e-poster fra ulike spillselskaper
Grafikk: NRK

«Kom tilbake!», «10 gratis spins venter på deg.», «GRATIS!».

– Det ser jo ut som penger. Mye penger, og du føler du får det kasta etter deg. Det er helt vanvittig, sier Helene.

I Norge er det kun Norsk Tipping som har lov å tilby kasinospill. Utenlandske nettkasinoer har ikke lov til å rette seg mot nordmenn eller markedsføre seg i Norge.

Likevel viser en NRK undersøkelse at slik markedsføring er svært utbredt.

Sammenligner med Vinmonopolet

En av dem som har svart på undersøkelsen, er en kvinne vi kaller Helene. Hun er i midten av 30-årene og har i flere år slitt med spillavhengighet.

– Det er som om Vinmonopolet skulle sendt melding til alkoholavhengige og lokka med «ta tre flasker, betal kun for én».

– Men for å få den med deg hjem må du drikke opp to flasker der og da.

bakhodet til en kvinne som ser ned, speilrefleks i vinduet skjuler ansiktet og store deler av kroppen
Foto: Elise Rønningen / NRK

NRK har tidligere skrevet om hvordan spillselskaper som ulovlig retter seg mot det norske markedet, har tjent flere hundre millioner kroner. NRK har også fortalt at over 500 nettkasinoer med lisens fra den karibiske øya Curaçao har norsk språk.

Derfor har NRK, sammen med Spillavhengighet Norge og Blå Kors spilleavhengighet, sendt en spørreundersøkelse til over 400 personer som omtales som problemspillere.

Målet var å finne ut hvordan spillselskapene markedsfører seg overfor norske brukere, selv om dette er ulovlig.

– Det føles som om noen prøver å trykke noe ned i halsen din. Det er veldig ukomfortabelt å bli minnet på problemet sitt konstant. De vet nøyaktig hva de gjør, sier en anonym mann i undersøkelsen.

Massivt press

Mange som svarte, forteller om et massivt press og at kontakten ofte tar seg opp når de prøver å slutte.

– Jeg syns funnene er alvorlige, men dessverre ikke overraskende. Det mest bekymringsfulle for meg er ikke omfanget av kontakten, men hvem som mottar dem, sier Magnus Eidem i Blå Kors spilleavhengighet og fortsetter:

– Det er veldig sårbare mennesker vi snakker om.

«Påtrengende og umulig å skjerme seg fra. Finnes ingen avmelding eller blokkeringsmuligheter. Meldingene bare kommer», skriver en i undersøkelsen.

Nesten alle opplyser at de har fått tilsendt e-post fra spillselskapene. 9 av 10 har blitt kontaktet på SMS. Nesten halvparten har blitt oppringt.

Magnus Pedersen i Spillavhengighet Norge forteller at markedsføringen har ekstrem effekt .

– Det er den som enten rekrutterer folk inn eller finner dem som allerede har et problem og som ønsker å slutte å spille, og får dem til å spille på nytt igjen.

Han sier at tilbakefall ekstremt ofte skyldes markedsføring.

«Savn»

Flere som har svart på undersøkelsen, beskriver at det ofte er nordmenn i andre enden, som forteller at de savner dem som kunde, og at de kan få gratis penger for å komme tilbake.

«Det er alt ifra telefoner fra en norsk «kamerat» som du ikke kjenner, som skal overtale deg til å hente noe gratis på siden deres. Det er varsler om endt utestengelse, og da begynner bombingen av e-post og telefon», skriver en av de spillavhengige.

Pedersen i Spillavhengighet Norge forteller at kynismen er stor i mange av disse selskapene.

– Disse folkene har sett mye persondata om sine spillere. De vet når lønningen har kommet inn, de vet når du er ute og handler julegaver.

– Så de manipulerer folk til å komme tilbake til seg og spille, sier Pedersen.

viser en mann med skjegg og briller som ser i kamera
Magnus Pedersen i Spillavhengighet Norge. Foto: Lars Thomas Nordby / NRK

Han får støtte av sin kollega Eidem i Blå Kors.

– Dette er kynisk markedsføring. En norsk stemme er noe som vil kunne skape tillit og åpne for dialog. Det kan gi inntrykk av nærhet og omsorg, selv om formålet er å få kunden til å fortsette å spille.

Registrert på over 250 nettkasinoer

For Helene startet det med bingo på nett. Etter at hun vant jackpot på jackpot, ble fristelsene for store, og hun gikk videre til spillautomater.

– Da var det gjort. Jeg vant så mye på kort tid, og turte å ha høy innsats. Jeg husker jeg var i et familieselskap og kunne lure meg bort på do for å spille, sier Helene.

– En femtilapp her og der, det var jo så enkelt.

Hun blokkerte seg selv fra nettside etter nettside for å prøve å slutte å spille. Men tilgangen på nye nettsider var stor, og hun lagde bare nye brukere.

– Jeg tror nok jeg registrerte meg på minst 250–300 ulike nettkasino.

Kvinne som ser opp mot en blå himmel, står bak en netting slik at man ikke tydelig ser trekk i ansikt eller kroppen. Bak henne er grønne busker og trær
Foto: Elise Rønningen / NRK

Til slutt hadde hun spilt bort månedslønnen hver måned i ett år, tømt sparekontoen til barna og lurt unna penger fra felleskontoen til familien.

– Jeg har faktisk ikke oversikt over hvor mye jeg til slutt spilte bort, sier Helene.

Prøvd å slutte

Helene har slitt med andre typer avhengighet i livet, men spillavhengigheten er den som det har vært vanskeligst å komme seg ut av, forklarer hun.

– Jeg har forsøkt å blokkere meg fra nettsidene, slette kontoene og fjerne markedsføring.

En epost med tilbud om lykkens uke. Eposten er svart og lilla.
Helene forteller at hun kan få over 100 e-poster per dag fra spillselskap.

Likevel er innboksen hennes full av e-poster, og søppelposten er enda verre. Hun tar daglig en opprydning i begge for å slette unna for godt.

– Jeg har til og med tatt direkte kontakt med flere av kasinoene og bedt dem om å fjerne meg fra lister fordi jeg er spillavhengig. Men likevel får jeg så mye dritt.

En uklar mobilskjerm vises over skulderen på en kvinne. Fokus i bildet er det blonde håret
Foto: Elise Rønningen / NRK

«Dra til helvete»

I sommer holdt det nesten på å gå galt for Helene, etter tre år uten å spille med penger.

Hun hadde fått en e-post med gratisspins hos et nettkasino. Hun skulle bare spille dem, og selvfølgelig vant hun. Men for at hun skulle få spille videre med pengene hun vant, måtte hun «bare» sette inn 100 kroner.

– Da stoppet jeg faktisk opp og tenkte «nei, dette er farlig», og så ringte jeg kontaktpersonen min i Hjelpelinjen.

Hun har vært en stor støtte, og Helene er sikker på at hun ikke hadde vært der hun er i dag uten kontaktpersonen sin.

– Hun vil at jeg skal være sint på kasinoene på grunn av det de har gjort med meg. Men jeg krangler mest med meg selv. Jeg er så sint på meg selv for at jeg har klart å sette meg i denne situasjonen, sier Helene og fortsetter:

– Jeg skulle ønske jeg kunne si «dra til helvete» til de som styrer disse sidene, men det ville uansett ikke hjulpet. De er for kyniske.